Måned: juli 2020

Idag har dagen vært rolig , jeg kjente det på kroppen igår at eventuelle sprell måtte vente. Derfor ble det avgjort at dagen skulle tilbringes på hytta , og det skulle vise seg å bli en het opplevelse. Jeg merket det med engang jeg våknet , sommeren var kommet til fredfulle Komagvær. Gradestokken lyste imot oss , den kokte på utsiden av hytteveggen. Vi la oss til styrtregn i natt , og våknet opp til syden temperatur. 27 grader kunne leses av , ikke rart en liten gutt plutselig sprang rundt i nettoen her.

Gubben er lite fornøyd , faktisk på grensen til forbanna. Her reiser han nesten 300 mil for å få en avkjølende sommerferie , og så får vi mange dager med hetebølge. Du kan tro han er fornøyd , jeg har en mistanke om at han begynner å lengte etter vestlandsk regn igjen.

Jeg derimot har det som plommen i egget , ja det vil si helt til gubben begynte å fyre her. For på den varmeste dagen hittil så bestemte han seg for å fyre opp i badstua, kjerringa skulle rengjøres. Noen ganger begynner jeg og lure på han , om han har en indre fetisj for selvpining. Jeg hadde enda vage minner fra forrige gang , og da har aldri Barentshavet fristet mer.

Sleip som en ål satt jeg der , og gubben har aldri glinset mer enn da. En hel dusjsåpe ble tømt over  min engang fagre kropp , samme prosedyre hver eneste gang. Jeg har ihvertfall fått bevist at en menneskekropp består av mye vann , jeg klarte ikke skille mellom gubben sin svette og bøtta med vann. Det rant like mye fra gubben , og vi ble begge en erfaring rikere.

For når en kropp blir svett blir den også sleip , det var nesten så gubben måtte hente klipetanga. Armene ble løftet etter neglene , det var den eneste mulighet for å få et grep. Alle kroppsdeler gled ut av gubben sine svette hender , og på et tidspunkt trodde jeg at jeg måtte forbli i en badstu i Komagvær til evig tid.

Uansett hvor hardt han prøvde så fikk han meg ikke opp , kroppen min ville bare en vei. Gulvet var blitt forvandlet til en skøytebane , og jeg var sleipere enn ålen den lange. Derfor måtte jeg be en stille bønn idag , og jaggu ble jeg bønnhørt. Idag hadde gubben tatt sine forhåndsregler , han hadde tydeligvis lært.

Godt med lufting og lett lunket vann var trikset , og det hele ble en behagelig affære. Den store dusjedagen er nå unnagjort , siste badstu i Komagvær er nå tatt. Vi ble ferdig i grevens tid , for når vi kom ut i stua igjen kom svigermor kjørende opp traktorveien. Med seg hadde hun hjemmelaget pizza , og det kunne ikke ha passet bedre.

Dagen har vært rolig og god , nå har vi bare en dag igjen. Imorgen blir siste tur til Vardø før vi setter nesen hjemover , og takket være fantastisk hjelp er nå bilen kjørbar igjen. En ting er ihvertfall sikkert , vi er på rett plass når hjelpen trengs som størst. To gode kamerater av gubben har virkelig jobbet hardt , og det er vi evig takknemlig for. Uten dem vet jeg ikke hva vi skulle gjort , så tuuuuusen takk for god hjelp.

Nå skal kvelden nytes i fredfulle Komagvær , og jeg skal gjøre meg klar for vår aller siste dag. For imorgen skal jeg virkelig bare nyte , sansene skal trekke til seg alt en siste gang…

Jeg ser han i sidesynet , min kjære sitter trofast ved min side.

Sommeren har satt spor etter seg , en lett sommerfarge har lagt seg under skjeggete stubber.

Han er så flott der han sitter bak rattet , trygt fører han meg frem langs endeløse landeveier.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Stille sitter jeg og betrakter han , takker høyere makter for at han er min.

Det er stille i bilen , en ro har senket seg over oss.

Noen ganger er ord overflødig , i små øyeblikk er ikke ord nødvendig.

Lykken er blitt til stillhet , en stillhet som kommer fra hjerte.

To tanker er blitt til en , der og da er vi i samme tanke.

Hans øyne treffer mine , i et kort øyeblikk er vi ett.

Et lite smil fra meg er nok , han ser det på meg.

En sving nærmer seg , og min kjære får et nytt drag i ansiktet.

For vår lykke kommer med en bismak , og i en stille bil blir bismaken til å ta og føle på.

En sorg la seg over et solbrunt ansikt , en sorg som fikk meg til å snu meg bort.

Jeg kjente hvordan tårene begynte å presse seg frem , noen ganger blir sorgen større når lykken er stor.

Et farvel kommer nærmere og nærmere , en sorg over at dette snart er over kom til syne i en stille bil.

Der og da tenkte vi det samme , vi ønsket oss begge tilbake til en tid.

Min kjære har bare et ønske , et ønske jeg aldri kan oppfylle.

Jeg har det samme ønske , vi ønsker oss friheten tilbake.

Livet er en frihet , en frihet som brått ble revet fra oss.

I en stille bil ble to tanker til en , gi oss vårt liv tilbake...

Det ble fort klart at Hurtigruten ble det ikke , dette eventyret av en ferie må avsluttes slik den startet. For etter en kjapp telefon til Hurtigruten sin service telefon så ble det klart , prisen var for høy. Vi kunne jo tatt cruise i Middelhavet to ganger for den prisen det koster med Hurtigruten en vei , 53000 en vei ble for mye for Forsikringsselskapet også.

I tillegg var det uten bil , for det viste seg at bilen er 4 cm for høy Hurtigruten sine krav. Så den måtte vi ha sendt med godsbåt utenom i alle tilfeller , og det ble for vanskelig. Fly blir for vanskelig for meg , jeg klarer ikke sitte rett opp og ned i et smalt flysete i flere timer. Derfor hadde vi kun et valg igjen , det er bare å ta landeveien fatt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Derfor er gubben nå i full gang , bilen må rettes opp før vi setter avgårde. Det er en fordel om vi har vinduer i bilen , og at den faktisk kan låses. Spørsmålet er bare hva som skjer når vi kommer hjem , kondemnering er det verste som kan skje. Tanken på å være uten bil i månedsvis skremmer meg , en høst og vinter uten bil vil bli helt forferdelig.

Men jeg orker ikke tenke på det nå , vi må komme oss hjem først. Luften gikk helt ut meg idag , jeg tror de siste dagene har påvirket meg mer enn jeg trodde. For idag har jeg hatt lite krefter i kroppen , jeg orket knapt å kjøre rullestolen. Først etter middag kom formen seg litt , jeg tror svigermor sine fiskekaker var det som skulle til.

Nå har vi prøvd i dagevis å ta en rundtur i byen , men med alt som har skjedd de siste dagene så har ikke tiden strukket til. Men idag trumfet jeg det igjennom , skulle vi gjøre det måtte det bli nå. Solen kom også tilbake idag , men selvfølgelig kom skydekket rett før vi skulle gå. Så det ble bare en kort gåtur idag , en kald nordavind ødela litt av sjarmen. Det er rart hvordan man ser med andre øyne når man har bodd borte noen år , jeg oppdager stadig nye ting som jeg før aldri har lagt merke til.

Vardø er vakrere enn noengang før , sikkert fordi jeg ikke vet om jeg får se dette stedet igjen. De slitte og falleferdige husene som folket i byen irriterer seg over er for meg små skatter , de skaper en sjel til byen. De forteller en historie , det er nærmest så jeg kan høre veggene prate til meg.

Jeg føler meg som en turist på kjente stier , men nå ser jeg nye stier jeg aldri før har sett. En stor drøm er gått i oppfyllelse , det var alt jeg klarte å tenke på når jeg rullet rundt i mine gamle gater…

Vardø er en perle av de sjeldne , og menneskene som bor her er fantastiske folk.

Menneskene som bor her holder liv i byen , og dugnadsånden gror på en liten øy ut i havgapet.

På en liten øy er festivallivet stort , og minst tre ganger i året kommer det mennesker strømmende til byen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Yukigassen har alltid vært min favoritt , en årlig snøballkrig konkurranse som opprinnelig stammer fra Japan.

Når den festivalen går av stabelen i mars måned hvert år våkner byen virkelig til liv , og alle aldersgrupper blir engasjert.

Etter at vi flyttet fra byen vendte vi alltid nesa tilbake igjen i det tidsrommet , vi måtte bare få Yukigassen med oss.

Men to andre tilstelninger er også populære , Blues i vintermørket og Pomordagene.

Førstnevnte går av stabelen i november , og det ligger vel i navnet hva det dreier seg om.

Jeg pleide alltid og feire bursdagen min under denne festivalen , og historiene er mange deriblant noen som ikke egner seg på trykk. Det som skjer i Vardø blir i Vardø.

Pomordagene foregår om sommeren , faktisk nå i juli. Litt usikker på om det blir noe av det nå i år grunnet korona , men uansett så får vi ikke det med oss i år.

Pomordagene stammer fra 1800 tallet , Vardø er kjent som pomorhovedstaden da den var i sentrum for handel med Russland. Faktisk ligger byen så nært Russland at du på godværsdager kan skimte fjellene i Putin sitt land.

Det er så mye historie i denne lille byen at du kan lese deg gløgg i hjel , og det er en helt fantastisk by for alle og besøke. Husene her forteller sin egen historie , og folket som bor gir deg en gjestfrihet du aldri vil oppleve maken til.

Vardø er sammen med Hammerfest de eldste byene i Nord Norge , de har begge hatt bystatus siden 1789.

Vardø by er også Finnmark fylkes tusenårssted, og Finnmarks eldste fiskevær.

Forsvaret har også stasjonert et svært radarsystem på denne lille øya , og jeg vet om en kar i Russland som vrir seg i frustrasjon over de svære globusene på øya.

Der i fra overvåkes alt som foregår på hav og på land , og jeg tør vedde på at Russland blir nøye fulgt med på.

Fra øya i mitt hjerte kan du se over til en annen liten øy , en øy der fuglelivet er mektig og stort. Hornøya er virkelig en opplevelse , og her kommer fugleengasjerte strømmende til fra hele verden.

Det ble faktisk laget en fugle dokumentar fra denne lille øya , og det var den første plassen vi utforsket når vi først flyttet hit.

Havsafari er en fantastisk mulighet for turister , og der får du virkelig naturen på kloss hold.

Overnattinger i fyrhuset kan også bestilles , og er det en ting jeg angrer på at jeg aldri gjorde så er det nettopp det. Det må være helt fantastisk å våkne opp der ute.

Heksemonumentet er et minnested som er verdt å få med seg , jeg fikk frysninger første gangen jeg satte min fot inn i det vakre bygget.

Bygget er kanskje vakkert men det tar deg tilbake til en grusom tid i øyas historie.

Bygget består av en minnehall tegnet av den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor , og et flammehus med en skulptur laget av den fransk-amrikanske kunstneren Louise Bourgeois.

Det er til minne om de 91 ofrene for hekseprosessen som foregikk i Finnmark på 1600 tallet.

Bare det er verdt å besøke denne byen for , jeg gråt når jeg gikk ut derfra. Der kan du lese om disse stakkars skjebnene , og de simple årsakene som førte til at de ble “ofret”.

Jeg kunne fortsatt dette innlegget i det uendelige , for på denne lille øya er det mye å ta av.

Men en ting er sikkert , jeg anbefaler alle å ta turen til denne fantastiske plassen en gang i livet.

Jeg skal ihvertfall prøve å ta dere med videre , og et besøk på Heksemonumentet blir det nok også.

Vardø by har fått en plass i mitt hjerte , og det tror jeg gjelder for alle de som har tråkket i de samme gatene som jeg nå gjør….

Dagen endte med kaos i går , på den roligste dagen hittil bestemte universet seg for å vekke oss opp. Jeg kjenner ikke til alle detaljene enda , så derfor velger jeg å la være å skrive så mye. Men bilen er ihvertfall ikke kjørbar over lengre strekninger slik den er idag. Dette ble litt av en avslutning på ferien , og plutselig ble gode råd dyre.

Hjem må vi jo , nå er spørsmålet bare hvordan. Vi kan selvfølgelig prøve å reparere bilen såpass at vi kommer oss hjem , alt er jo sikkert mulig. Utenom det har vi bare to valg , luften eller sjøveien. Forsikringsselskapet måtte ringes idag , og takk og lov for at vi er godt forsikret. Det viser seg nemlig at forsikringen dekker hjemreisen for oss , hell i uhell sier jeg bare.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så nå må vi tidlig opp imorgen for å begynne på en ringerunde , mammapååhjul bilen har tatt seg en hvil. Men nå byr det seg en sjelden mulighet , og hvis dette går så blir det litt av en hjemreise. Hurtigruten har vært en stor drøm så lenge jeg kan huske , og nå byr muligheten seg. Spørsmålet er bare om det er noen ledige plasser igjen , alle ser jo ut til å valgt norgesferie i år.

Hjem kommer vi uansett , men jeg må innrømme at det hadde vært stort med en hjemtur langs sjøveien. Det ble ihvertfall en lørdag jeg sent kommer til å glemme , og en avslutning på ferien vi ikke hadde sett for oss. Men ellers har det vært en fin helg , vi har kost oss sammen med familien.

Det ble grilling idag også , solen har uteblitt så det var bare å pakke på seg. For første gang siden ferien startet begynte en liten gutt å klage litt , og han kunne meddele at han hadde noe trist å fortelle. Det triste var at han lengtet hjem , han ville hjem og leke med lekene sine. Det hadde nok en innvirkning at søskenbarnet kom drassende med sine egne leker , og de var bare hennes. Ikke like lett å være liten bestandig , bagateller blir store for små kropper.

Men gleden var stor når mor kunne fortelle at det ikke var lenge igjen , snart skulle vi vende nesen sørover igjen. Jeg tror han kommer til å holde seg inne i de første dagene etter vi kommer hjem , han kommer til å leke på rommet i minst to dager.

Idag ser det endelig ut til at vi får til en kveldstur i byen , noe jeg har ønsket siden vi kom. Det har liksom ikke blitt tid , det har skjedd noe hver eneste dag. Nå er jeg spent på hva morgendagen vil bringe , jeg har ihvertfall fått bevist at når vi drar på tur kan alt skje…

Noen ganger treffer små ord meg midt i hjertet , små ord plukket opp av en barnemunn.

Et lite nysgjerrig hjerte kom løpende mot meg igår , han hadde noen skatter han måtte vise meg.

Sjeldne skatter som mange tar for gitt , men som virkelig er de største skattene vi har.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

De rikeste skatter i livet er gratis , “naturens” skattekiste er stor.

Nettopp dette har et lite hjerte fått med seg , for det har to øyne som nærmer seg livets slutt fortalt.

Igår skjedde det altså , jeg fikk nok et bevis på at mine ord setter spor.

Når en liten gutt kom løpende mot meg innså jeg det , han ser de skattene jeg ser.

Han ser de virkelige skattene , og han ser de gjennom mine øyne.

” Mamma du må komme og se , nå er de her igjen”

“Hva mener du lille venn”

“De du fortalte om, naturens skatter er på himmelen”

En dobbel regnbue kom til syne , en regnbue som fulgte oss hele veien fra Vardø til Komagvær.

Men det stoppet ikke der , for igår åpnet en hel skattekiste seg.

Endelig kom den , en av de største skattene kom endelig til syne.

Under ser dere bilder , og jeg er takknemlig for at vi fikk oppleve dette.

Jeg sier som en liten gutt så vakkert sa , “tenk om vi hadde hatt en så fin skatt mamma”…

Vi hadde egentlig lagt mange planer for denne lørdagen , dagen var full av ting vi skulle gjøre. Men jeg tror vi kjente det begge to når vi våknet , tempoet måtte settes ned. Solen hadde også forlatt oss , og på himmelen var det kun regnværsskyer og se.

Derfor ble det en lat start på dagen for oss idag , når regnet traff ruta forsvant alle våre planer ut vinduet. Vi hadde egentlig planlagt å reise til Sandfjord , et lite sted på vei ut til Hamningberg. Der var det arrangert grilling for alle som ville , og det hadde vi lyst til å få med oss.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men når regnet kom var det ikke så fristende likevel , jeg grøsset ved tanken på å sitte ute og bli våt. Så vi valgte å legge det til siden , ja når gubben gikk og la seg så var signalene klar. Idag hadde vi ikke rukket å stå opp engang før vi fikk besøk , plutselig sto han bare i stua.

Stille som en mus kom han inn verandadøren , og hadde det ikke vært for at soveromsdøra sto åpen hadde vi ikke merket at han kom. Jeg kvapp når jeg så at svigerfar plutselig sto der , og plutselig fikk gubben det fryktelig travelt.

 

For jeg lå nemlig kun i Evas drakt , det eneste jeg hadde rundt meg var armene til gubben. Dyna var forlengst revet av , og døra sto på vidt gap. Gubben spratt opp av senga og fikk avverget krisen , en uventet start på dagen. Kanskje det er derfor resten av formiddagen ble lat , vi måtte hente oss inn igjen etter en pangstart.

Klokken ble faktisk over fire før vi kom oss ut hyttedøra , men bedre sent enn aldri. Jeg hadde nettopp rigget meg til i bilen når vi så det , en bil var på vei opp traktorveien. Vi dro kjensel på personene med en gang , jeg tror ikke folket her oppe blir eldre.

Alle er akkurat som jeg husker de , og denne damen var intet unntak.  Min datter skulle vært her nå , for denne damen har hatt henne i barnehagen som liten. En fantastisk dame som bestandig møtte oss med smil rundt munn og gode ord , og slik er hun enda.

 

Isak la merke til at hun kom bærende på en pose , og da åpnet en barnemunn seg. “Tror du hun har gave til meg mamma” spurte en liten gutt forventningsfullt. Selvfølgelig var det noe til han opp i posen , en stor godtepose ble trukket opp av en hvit Rema pose. Men jeg fikk også en gave , et bilde med en fin tekst som ga meg tårer i øynene. Jeg vet allerede hvor jeg skal henge det opp hjemme , det skal være det første jeg våkner til og det siste jeg ser om kvelden. Jeg skal få gubben til å ta et bilde av teksten , alle burde hatt en slik tekst over senga.

Disse møtene gir meg så utrolig mye , de gjør meg varm om hjertet. Igår fikk jeg også treffe en gammel venninne av meg , og det betyr så mye. For jeg vet ikke om jeg får denne muligheten igjen , denne reisen kan være mitt siste farvel til øya i mitt hjerte.

Idag ble det middag ute , eller det vil si gubben dro ut for å kjøpe mat. Egentlig hadde vi tenkt å gå på den andre Thai restauranten her i byen , men etter å ha kjørt forbi innså vi at det ville bli vanskelig. Rampe hadde de men der hadde det også stoppet for meg , døra var nemlig altfor smal. Derfor ble maten spist i svigermor sin stue , helt greit det også.

Maten var nydelig og mett ble vi idag også , jeg har spist over evne hele ferien. Etter middag begynte en velkjent lukt å spre seg i svigermor sitt hus , det var tydeligvis gjærbakst på vei. Så her er det bare å lage plass i magesekken , det er lørdag og ruskevær , men vi koser oss like mye inne…

Jeg hørte den komme , lyden var ikke å ta feil av.

En skinnende rødfarge kom til syne , solstrålene fikk lakken til å danse.

Det begynte å krible i kroppen , en sitring spredte seg fra hode til tå.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gleden kunne sees på mils avstand , mitt smil sier mer enn tusen ord.

Jeg var klar , en rød Corvette sto glinsende på plassen.

To sterke armer løftet meg stødig opp , i de armene er jeg bestandig trygg.

Stødig ble jeg overført fra et sete til et annet , et varmt skinnsete ble mitt nye underlag.

Tenningen ble vridd om , bilbeltet ble strammet rundt min kropp.

Kriblingen økte på , det var nesten som om jeg var tenåringsjente igjen.

Sjåføren satte bilen i gir , en skinnende rød Corvette var klar.

En beroligende brummelyd fylte plassen , en lyd som varslet meg om hva jeg hadde i vente.

Gatene i Vardø ventet , asfalten ble forvandlet til en rød løper.

Vi startet rolig , det var føltes som om den gled over asfalten.

Men plutselig kjente jeg det , bilen ga varsel om at den var klar.

I en sving ble jeg trykket bak i setet , men det gikk like fort over som det kom.

Jeg hadde fått en forsmak , og bedre skulle det bli.

For etter å ha saumfart smågatene i Vardø la sjåføren om ruten , og jeg visste hva som ville komme.

Under havet ventet jeg , ventet på at tunellåpningen skulle komme til syne.

Små elektriske støt tok over kroppen , de ga varsel om at jeg var klar.

Som et barn på første skoledag satt jeg der , og når lyset ønsket oss velkommen var jeg overklar.

Men det ble ikke helt den starten jeg hadde håpet på , for fremfor oss lå det en bil.

Denne sjåføren hadde tydeligvis god tid , tid jeg ikke hadde.

Jeg fikk tanker som ikke egner seg på trykk ,

men før jeg hadde tenkt ferdig hadde min sjåfør fått nok.

Et gir jeg ikke visste fantes ble satt inn , selv Reodor felgen ville hatt problemer med å følge.

Smilet mitt ble klistret utover setet , det var bare fortennene som satt igjen.

Et øyeblikk følte jeg meg vektløs , kroppen bare fløt under meg.

Jeg prøvde å snu hodet , men det var som boltret fast i nakkestøtten.

Gubben sto på platten og ventet , men lite visste han hva han ventet på.

Et puslespill ventet , bitene måtte settes sammen igjen.

Fortennene satt fast i frontruta , håret mitt lå i bakvinduet et sted.

Føtter og armer hadde byttet plass , og brystene mine hadde endelig fått et kjærkomment løft.

Sånn kan det altså gå , 400 hestekrefter hadde blitt testet.

Takket være gubben er jeg nå satt sammen igjen , jeg mangler bare en ting.

Ræva mi er forsvunnet , ikke vet jeg hvor den er blitt av.

Den ligger sikkert enda i en rød Corvette , og gjør seg klar for en ny tur….

Dagene går ett her oppe , helg er nå hverdagskost for oss. Jeg skulle gjerne hatt det sånn bestandig , jeg får ikke nok av late dager. Det er så deilig å bare være oss , privatlivet har vi nå fått tilbake. Det er det verste med å bli syk , når friheten forsvinner mister man seg selv. Men nå smiler livet , til og med gubben syns det er deilig.

Jeg var litt redd for at det kom til å bli for mye for min kjære , men jeg undervurderer han bestandig. Han blomstrer her oppe , og det er så herlig å se. Vi våknet opp til enda solskinnsdag idag , vi har jaggu vært heldig med været på denne ferien. Dagene flyr bare avgårde , når gubben lurte på hvilken dag det var idag måtte jeg faktisk tenke meg om.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vi har fredagsfølelse hver dag for tiden , sommerferie er det beste som finnes. Likevel er det fredag idag , og nå har vi bare noen dager igjen av dette eventyret. Vi er begge enige om at denne ferien har gått alt for fort , hverdagene ligger å lurer rundt neste hjørne.

Idag hadde jeg avtalt nytt besøk , så det var bare å komme seg ut hyttedøra idag også. Plattingen til svigermor er blitt det store samlingspunktet , det er her tingene skjer. Men fytti rakkeren så trøtt jeg var idag når jeg våknet , jeg måtte nesten be gubben feste fyrstikker i øynene på vei over til Vardø. Det er ikke så rart egentlig , det som imidlertid er rart er at jeg ikke har reagert før.

Det er nå jeg virkelig får testet utholdenheten min , og etter disse dagene kan jeg konkludere med at den er det ingenting i veien med. Så lenge jeg har folk rundt meg som jeg er trygg på kan jeg gjøre det utroligste , det er fryktelig synd at jeg ikke har det hjemme i hverdagen også. Når jeg har gubben med meg så kan jeg få utfolde meg , de mulighetene skulle jeg gjerne hatt hjemme også.

Plutselig sto hun der , en venninne av meg og barna. Jeg har ikke sett henne siden sist vi var her oppe , men når hun sto der var det som om det var igår. Det er på barna man ser at tiden går , for hun hadde ihvertfall ikke forandret seg på en flekk.

Det er så koselig å få treffe gamle kjente igjen , og få mimre litt om livet som var. Jeg ser det på min mann også , hvor godt det gjør han å få være blant likesinnede. Nå sitter jeg her på platten til svigermor med sola i ansiktet og musikk i bakgrunnen , barna har gjort om trampolinen til diskotek. Svigermor selv er inne og steiker fersk sei som vi skal ha til middag , vi har det som plommen i egget. Etter middag skal vi visstnok ut på kjøretur , og det blir en litt annerledes kjøretur. Dere får følge med imorgen , dette blir tøft….

PS : se filmen under , gubben er i sitt ess..

Ordene bor inni meg , dypt inni meg der ingen kan se.

De taler hjertets språk , gjør tanker og følelser levende.

Hver dag prøver jeg , snubler men prøver likevel på ny.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men mine tanker forblir inni meg , mine ord vil ikke ut.

 

Det flyter ord rundt meg , som en flodbølge fyller de rommet.

Jeg ser hvordan leppene gir de liv , og på usynlige vinger når de sitt mål.

De svever rundt meg , som sommerfugler svever de rundt i rommet.

Det ser så enkelt ut , men de enkleste ting er umulig for meg.

 

Det er en stillhet i rommet , en stillhet som kommer fra meg.

Stille sitter jeg og observerer , omgivelsene fyller mitt sinn.

Jeg smiler litt , ler stille av gamle minner.

Minner fra en svunnen tid , en tid der mine ord hadde vinger som fylte rommet.

 

Noen ganger prøver jeg , med få ord prøver jeg å fylle rommet.

Men mine ord har mistet sine vinger , mine ord kan ikke fly.

Jeg må vente , sitte stille og vente.

Mine ord må ha hjelp til å fly.

 

På et hvitt lerret våkner de til liv , gjennom sjelens speil blir de til.

Men ventetiden er lang når hjertet brister , mitt hjerte og sinn fylles opp av ubrukte ord.

Ord som bare kommer til liv der og da , ord som bare lever i nuet.

Jeg kan ikke vente , for enkelte ord lever bare en gang.

 

De lever i nuet , når omgivelsene stilner dør de ut.

Jeg sitter der stille , men mitt hjerte og sinn har så mye det skulle sagt.

Ordene er der inne men de kommer ikke ut , hvelvet er i ferd med å lukke seg for godt.

Alt jeg har er to øyne , men sjelens ord lever ikke i nuet.

 

Noen tanker og følelser kommer aldri ut , aldri får de se dagens lys.

Jeg hører hvordan ordene rundt meg forandrer seg , som en vakker melodi fyller de meg opp.

Stille sitter jeg der , stille men likevel høylytt.

For inni meg er det bråkete , men mine ord kommer aldri ut…