Måned: mai 2023

Jeg så henne ved graven og det var som om jeg fikk et innblikk i min egen fremtid.
Sorgen traff meg brått og hardt, det føltes ut som om lynet traff meg midt i hjertet.
Et lynnedslag fra en blå himmel, og denne gangen var det ingen uværsskyer som varslet om det som skulle komme.

Hennes sorg var min største frykt, en vilt fremmed fikk fremtiden til å virke så fryktelig nær.
En dag er det mine barn som kommer med blomster på min grav, og det var som om jeg så det for meg der jeg satt. Alene i en bil kom sorgen flommende over meg, og før jeg rakk tenke kom det en elv ut av øynene mine.

Jeg så hvordan hun forsiktig la ned en liten blomsterbukett, og selv på lang avstand kunne jeg føle kjærligheten. Det var da det kom over meg, synet av jenta ved gravsteinen fikk meg til å tenke på hvordan livet kunne ha sett ut. Jeg ser det på mine barn, mine tre eldste har fått noe min lille gutt aldri har fått.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Mine tre ungdommer har vokst opp med en frisk mamma, og det merkes veldig godt.
De har tatt med seg mine verdier og bygget videre på de, og etter hvert som de vokste opp ble de mer opptatt av mine interesser. Det er sånn det skal være, barn tar etter sine foreldre. Slik er det med en liten gutt også, han er så lik sin far at det er skremmende.

Jeg ser på han og lurer på hvordan han ville vært dersom jeg hadde vært frisk.
Selv vet han ikke hva han har gått glipp av, men jo større han blir jo mer ser han det. Jeg ser det på han når vi ser på gamle bilder, bilder av meg lekende med søsknene hans får han til å forstå hva han går glipp av.

Søndag kveld satt vi alene sammen og så på film, men midt i filmen kunne jeg føle at han stirret på meg. Jeg så på hele han at han grublet på noe, og jeg kunne sanse at at jeg måtte gjøre meg klar.
“Jeg skulle ønske du kunne gå mamma, for da kunne vi funnet på mye gøy sammen” sa han stille, og jeg kunne kjenne hvordan hjertet mitt brast.

Hver dag kjemper jeg en stille kamp mot tre små bokstaver, og det er ikke sykdommen som er verst men sorgen som følger med. Sorgen over alt jeg er blitt frarøvet, sorgen på vegne av mine kjære som hver dag må se på at jeg svinner hen. Ordene til en liten gutt traff meg hardt, og igjen sendte jeg en stille bønn til høyere makter om å gi meg livet mitt tilbake…

Det er ingen tvil om at far og sønn er like, de deler den samme begeistringen for maskiner og lastebiler.  Hver gang det kommer en maskin på tunet står jubelen i taket, og da vet jeg at de blir borte resten av den dagen. Så når gubben fikk en minigraver på tunet denne helgen skjønte jeg at en skolegutt kom til å bli ellevill, og der fikk jeg rett gitt.

Han ble helt i hundre når han kom hjem fra skolen på fredag, og det tok ikke lang tid før maset var i gang. “Kan jeg få prøve pappa” ropte han med en gang gubben kom inn døren. Hele helga har han stått og stirret misunnelig på pappaen når han har gravd i hagen, men i går fikk han endelig belønning for tålmodigheten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg fikk meg litt av et syn i går ettermiddag når jeg kom ut, aldri har jeg sett en stoltere guttunge. Med is i ene hånden og joysticken i andre så han ut som den fødte gravemaskinfører, man skulle nesten tro han ikke hadde gjort noe annet i livet. Jeg ble overrasket over hvor fort han tok det, gubben trengte bare vise han det en gang så satt det.

Selv om han ikke hadde noe å grave på ble han ikke lei, i flere timer kjøre han frem og tilbake i gata. Det var en fryd å se på, og det ble tydelig at her hadde gubben fått konkurranse. Hadde vi hatt råd hadde vi kjøpt en, da hadde jeg hatt to gravemaskinførere som kunne jobbet for meg. Det er nok ingen tvil om hvilken yrkesretning en liten gutt kommer til å velge etter hvert, jeg blir overrasket dersom han ikke følger sine fars fotspor. 

I dag sto jeg opp til nok en grå dag, men selv om regnet bøttet ned stoppet ikke det guttungen. Han har som i går tilbrakt formiddagen i minigraveren, og hadde det ikke vært for at han var invitert i bursdag hadde han vel sittet der enda. Selv har jeg holdt meg inne i dag, men i dag gleder jeg meg bare til Brann kamp. Så lenge det er fotball på tv er jeg fornøyd, og når det regner har jeg en god unnskyldning for å sitte inne…

En minigraver kom på tunet i går, og det var da jeg skjønte at gubben hadde gitt opp. Planen om å grave jordhaugen i hagen ut for hånd måtte han gi opp, det var så mange tunge steiner inni haugen at det ble for tungt. Så han måtte krype til korset og leie en minigraver, og det skulle vise seg å være et godt valg.

Gubben heiv seg i gravemaskinen rett etter jobb i går, og der ble han sittende.
Først klokken 22.05 sa han seg fornøyd, da hadde han endelig fått den flate hagen han har ønsket seg så lenge. Sånn er det når man bosetter seg i en fjellskråning, da kan man ikke forvente at hagen er flat.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg hadde nesten glemt hvor bratt det var før, men når jeg gikk i gjennom gamle bilder kom minnene tilbake. Som dere sikkert har fått med dere så er gubben og jeg svært ulike, han skal alltid ta lettvinte løsninger mens jeg har ingenting i mot å bruke litt tid og krefter. Jeg elsket å klippe gresset i de bratte skråningene, jeg fikk trening og terapi på samme tid.

Den samme holdningen kan jeg ikke si gubben hadde, hver gang han innså at gresset måtte klippes kom glosene. Jeg kunne høre glosene helt inn, og det er det eneste minuset med at deler av hagen nå er blitt flat. Jeg mister underholdningen, det blir ikke det samme nå som hagen er flat. Det som er positivt er at jeg nå har fått enda et blomster bed, nede med muren skal jeg plante mange rhododendroner i ulike farger.

Det tror jeg blir et fantastisk syn når de vokser seg til, og jeg klør i fingrene etter å begynne med arbeidet. Men i dag kom regnet tilbake med full kraft, det bøtter ned ute. Så nå sitter jeg her og drømmer om bedre vær, men ut i fra værmeldingen må jeg nok smøre meg med tålmodighet en stund til. Skulle nesten tro det var høst ute, vinden uler og regndråpene slår inn mot vinduet. Så denne helgen blir tilbrakt innendørs, noe annet er det ikke vær til…

Jeg har vært så urolig i det siste, jeg kjenner angsten gripe tak i meg uten at jeg vet hvorfor.
Det er så utrolig slitsomt å ha det sånn, og nå har jeg kjent på det hele uken.
Men det verste er at jeg ikke vet hvorfor jeg er så urolig, det er akkurat som om kroppen min prøver å advare meg om at noe kommer til å skje.

I går kom min datter hjem på perm, hun skulle egentlig ha opptaksprøve på Haakonsvern i dag.
Men i dag våknet hun opp med full feber, dermed måtte hun utsette prøven. Jeg er så utrolig stolt av min datter, hun gir seg ikke før hun har oppnådd det hun drømmer om.

Når jeg var på hennes alder hadde jeg ikke peiling på hva jeg ville bli, men hun har vært fast bestemt på at hun ville ha en jobb som ga mening. Det var derfor ikke en overraskelse når hun kom hjem og sa at hun hadde søkt seg inn på politihøgskolen, og jeg tror den jobben kommer til å passe henne bra.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ser hvor godt hun trives i militæret, og hvor mye hun har vokst på den tiden hun har vært der. Jeg vet hun klarer alt hun går inn for, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått følge henne så langt i livet. Nå håper jeg bare hun kommer seg igjen, det hadde vært synd om hele helgen går i vasken.

Jeg kan ikke tro at vi snart er i Juni, det føles ut som om vi nettopp har startet på Mai måned.
Tiden går så fort for tiden, og jeg føler ikke at jeg har fått noe ut av våren i år.
Været har vært så skiftende disse månedene, og jeg kan ikke huske at vi har hatt så lave temperaturer før.

I dag var Hjorten i min hage, og klokken var ikke mer enn 1230. Noe må gjøres, for selv om de nå ligger unna blomstene mine så gjør de stor skade. Hele hagen er full i hull og avføring, det er ikke akkurat et pent syn. Jeg har prøvd å klage til viltnemnda men har ikke fått svar, jeg tror jeg må be naboen sende inn en klage på vegne av nabolaget. Men han som leverte sondematen fikk seg litt av et syn i dag, det er nok ikke hver dag han leverer mat til en som har tre levende hjort i hagen…

I går kveld gikk gubben ut for å lufte vår firbeinte venn, og det ble starten på et lite mysterium.
Gubben går alltid gjennom hagen når han går tur med hunden, men i går oppdaget han noe han aldri hadde sett før. De siste dagene har gubben gått den samme ruten gjennom hagen, så han ble ganske overrasket når han oppdaget at en ny type vekst hadde dukket opp over natta.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ja de hadde ikke bare dukket opp over natta, de var også i ferd med å ta over halve hagen.
Det var så mange at selv gubben reagerte, og like etter ble jeg bombardert med bilder.
Jeg hadde heller ikke sett denne veksten før, og det var da jeg virkelig ble nysgjerrig. Så jeg sendte et bilde til min venninne som vet mye om ulike vekster, men selv hun hadde aldri sett denne typen før.

Så nå håper jeg dere kan hjelpe meg, hva i huleste er dette? De er jo veldig fine så det hadde vært synd om det bare er ugress. Jeg har prøvd å Google uten å finne noe som ligner, og jo mindre jeg finner jo mer nysgjerrig blir jeg. Kanskje gubben har oppdaget en ny plantesort, det hadde vært litt kult.

Jeg er glad jeg bor så tett på naturen, og med store åpne vinduer får jeg mye med meg av livet utenfor. Som i går når tre vakre hjort kom gående ut fra skogholtet, de brydde seg lite om at det var midt på lyse dagen. Gjennom stuevinduet kunne jeg følge dem med blikket, de var knappe fire meter unna. Gubben bestemte seg for å prøve å filme de og da var jeg sikker på at idyllen var over. Men i går fikk vi bevis på at de ikke er redd for oss, for selv om gubben sto noen få meter unna brydde de seg ikke.

Takket være deres tips om blodmel har blomstene mine fått stå i fred, så nå kan jeg nyte synet av de vakre skapningene uten å føle på irritasjon. Det eneste som gjenstår nå er dette mysteriet, men det håper jeg dere kan hjelpe meg med. Dersom dere vet hva disse lilla vekstene heter vil jeg gjerne høre fra deg, for både jeg og gubben klør oss i hodet her vi sitter…

Jeg kunne nærmest føle tårene hans bak ryggen min, og grunnen til at jeg kunne føle sorgen hans var fordi jeg følte på det samme selv. Fortiden innhentet oss når vi minst ventet det, et lite bilde åpnet sorgens sår. Jeg kjente hvordan hjertet mitt stoppet opp et lite sekund når det dukket opp, og når jeg hørte et lite gisp bak ryggen min skjønte jeg at min mann følte på det samme.

Tre små bokstaver har påført meg mange åpne sår, sår som aldri gror.
Uansett hvor mye jeg prøver klarer jeg ikke rømme fra fortiden, uansett hvor mye jeg prøver å glemme innhenter den meg igjen. Jeg kunne føle hvordan sårene åpnet seg igjen, små dype sår som aldri får hvile i fred.

“Der er hun”  hørte jeg min mann viske stille bak ryggen min, “jenta jeg forelsket meg i”.
Jeg kunne høre smerten i stemmen hans, lengselen kom flommende ut av to triste øyne.
Et lite bilde brakte fortiden tilbake, og jeg kunne kjenne hvordan sorgen fylte rommet.
En liten salt dråpe vekket fortidens minner, og brått var det som om jeg vendte tilbake til den dagen bildet ble tatt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tilbake til en tid hvor friheten levde, og når jeg lukket øynene kunne jeg nesten føle hvordan livet var med en frisk kropp. Men så hørte jeg det, ordene til min mann brakte virkeligheten tilbake. Ordene hans var fylt med en smerte så stor, men midt opp i sorgen kunne jeg også sanse et håp.

“Hver natt drømmer jeg om deg, og hver kveld ber jeg om at du skal komme gående opp trappen til meg” visket han stille, ordene hans gikk rett i hjertet mitt. Lite visste han at jeg hver kveld drømte om det samme. Hver dag føler vi på den samme sorgen, vi lengter begge etter livet som engang var. En varm hånd strøk meg over kinnet, og jeg følte kjærligheten gjennom fingrene hans. Det var da de kom, små ord som fylte livet her og nå med en udødelig kjærlighet.

“Jeg er glad for hver dag jeg får sammen med deg kjære, visket min mann, “så lenge du er her klarer jeg alt”… 

I går var ventetiden endelig over, og stemningen var til å ta og føle på.
Cupfinalen mellom Brann og Lillestrøm var noe jeg hadde ventet lenge på, dager føles ut som måneder når du gleder deg til noe. Jeg hadde så lyst til å reise til Ullevaal for å ta del i dette høydepunktet, men når billettene for på bare noen timer ble det vanskelig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hadde jeg visst at min datter skulle på cupfinalen så hadde jeg bedt henne om å kjøpe billetter til meg også, men det fikk jeg ikke vite før hun kom hjem på perm. Ja jeg ble litt snurt når jeg hørte det, hvorfor var det ingen som tenkte på meg? Misunnelsen ble ikke mindre i går når jeg fikk se bilder fra Lillestrøms gater, det hjalp heller ikke på at min datter bombarderte meg med små videosnutter av stemningen.

Se videoen her…

Så i går ble det bestemt at vi skulle ta en tur til byen for å lade opp til kamp, men også for å lodde stemningen. Det skulle vise seg at den turen kunne vi ha spart oss for, en tur inn på tivoliet utløste traumer hos en liten gutt. I fjor sommer var vi i Hunderfossen, og det ble en opplevelse på godt og vondt for en liten gutt.

En tur inn i spøkelseshuset satte dype spor, han kom ut igjen oppløst i tårer.
Jeg trodde han hadde lagt det bak seg når han i går var fast bestemt på at han skulle i spøkelseshuset, så vi kjøpte billetter og banet oss vei mot spøkelseshuset. Men når vi kom frem endret alt seg, og jeg kunne nærmest se hvordan selvtilliten forsvant fra en liten gutt.

Jeg skjønte det med engang, minnene fra Hunderfossen kom tilbake med full kraft.
Brått var det ikke så gøy med tivoli likevel, og det endte med at vi måtte dra derfra uten å bruke en eneste billett. Heldigvis varer billettene så lenge tivoliet er her, og når min datter kommer hjem neste helg så prøver vi igjen.

Men vi fikk i det minste føle på stemningen, så når jeg kom hjem var jeg meget klar for kamp.
Det er en stund siden jeg har vært nervøs foran en fotball kamp, men i går kjente jeg på det.
Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det gikk vår vei, Brann hadde full kontroll fra start. Så i går tok Bergen fyr, gullet kom hem til slutt.

Det har vært et fantastisk vær denne helgen, og i dag var det så varmt at selv jeg kunne finne frem knebuksa. I dag var det helt herlig å komme ut, synet av blomstene i det nye blomster bedet mitt gjorde meg varm om hjertet. Fuglekassen som en liten gutt hadde laget hang vi opp forrige helg, og i dag oppdaget vi at noen hadde flyttet inn. Jeg fikk noen herlige timer ute under solen,  og det var akkurat det jeg trengte i dag. Det hadde vært fint om dette været hadde holdt seg, men den kalde nordavinden som kom i ettermiddag tyder dessverre på et væromslag…

SE PHYSALISENE MINE!!!

Jeg ble så glad når jeg oppdaget det i går, jeg får jo mange bær!!
Når min venninne kom på besøk for en stund siden hadde hun med seg et utvalg av ting hun hadde sådd, og det var da jeg fikk to Physalis.
Bærene som kommer på planten har mange navn, jeg kaller de for ananaskirsebær.

Små gule bær som ligger innpakket i blader, og som smaker helt nydelig.
De passer helt perfekt til ulike desserter, og smaken er som en blanding av kiwi og stikkelsbær.
Jeg var litt spent på om de kom til å trives her, men det gjør de tydeligvis.
Det har gått kjempe fort, og det ser ut til at jeg får mange.

Jeg trodde jeg måtte vente til høsten før jeg fikk noe resultat, men det har knapt nok gått uker siden jeg fikk de. Nå lurer jeg på hvor lang tid det går før de er klar, de skal tydeligvis falle av når de er modne. Jeg hadde egentlig planer om å sette de ut, men det tar jeg ikke sjansen på nå som det er så kaldt.

Først i dag fikk gubben nok arbeidslyst til å komme seg ut i hagen, nå var det på tide å ta fatt på jordhaugen. Selv har jeg hatt en sløvedag i dag, jeg blir så trøtt av dette været.
Jeg bare håper værmeldingen har rett vedrørende morgendagen, for dersom det blir sol kan jeg også komme meg litt ut.

Gubben har lyst til å dra til Sotra på festningen der, så det er planen for morgendagen.
Vi må også ta en tur på tivoliet i byen, en liten gutt har mast om det i dagevis.
Så nå håper vi på finvær de siste dagene av denne langhelgen, da blir alt så mye lettere. Men det er nå deilig med så mange fridager uansett, så lenge jeg har familien samlet nyter jeg hvert sekund…

Tårene satt løst i går, for det er på høytidsdager jeg kjenner på det som aller mest.
Lengselen etter livet som engang var vokser inni meg, og den samme lengselen ser jeg i øynene på mine kjære. Synet av min mann som måtte hjelpe min datter med bunaden fikk tårene til å komme, og de samme tårene så jeg i øynene på min datter.

For åtte år siden så livet helt annerledes ut, da var det jeg som løp rundt for å ordne alt.
Men det var et annet liv, et liv jeg lengter tilbake til hver eneste dag.
Takknemligheten var stor over hjelpen jeg fikk fra assistenten, likevel kjente jeg lengselen vant.
Men så hørte jeg det, en lyd som fikk lengselen til å forsvinne.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Lyden av trommer og heiarop fylte hjertet mitt, og det var da lengselen ble erstattet med takknemlighet. Synet av barnetoget fylte meg med en varme så stor, og smilet til en liten gutt fikk kulden til å forsvinne. Brått følte jeg meg veldig heldig, tenk at jeg atter et år fikk lov til å feire sammen med mine kjære.

Tankene mine i går gikk til alle de som ikke er så heldig som oss, mens vi kan kle på oss våre fineste klær og synge for full hals er det noen som våkner opp til nok et bombenedslag.
Vi må aldri glemme hvor heldige vi er, og i går sendte jeg en stille takk til alle våre forfedre som har kjempet for landet vårt.

Jeg så gleden i øynene på min lille gutt der han marsjerte i toget, helt uvitende om hvor heldig han var bar han fanen med stolthet. “Det er akkurat sånn det skal være” tenkte jeg stille for meg selv mens barnetoget passerte meg, alle barn fortjener å vokse opp i et fritt land.

Til tross for været fikk vi en fin dag i går, og når vi vant på loddene vi hadde kjøpt ble dagen fullkommen. Kaka jeg hadde bestilt var nydelig god, og til tross for kulden disket gubben opp med grillmat. En stor takk til assistenten som ordnet meg på håret, det er første gang etter jeg ble syk at jeg har vært så fin på håret. I dag er jeg bare takknemlig for at jeg fortsatt er her, livet er ikke over før det er over…

Det slår aldri feil, det er alltid kaos dagen før dagen.

“Husk å lage muffins i dag” ropte gubben før han dro på jobb i dag tidlig, som vanlig var mat alt han tenkte på.

Men muffins var det siste jeg tenkte på, jeg hadde tusen andre ting som jeg måtte ordne først.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og det skulle vise seg at jeg igjen var for sent ute, jeg burde jo ha visst at gubben ikke har kontroll.

For det siste jeg spurte gubben om i går var om skolegutten vår hadde noe å gå med på 17 Mai, og det hadde han mente gubben bestemt.

Men det skulle vise seg at han tok feil, og det oppdaget jeg ikke før klokken 14.00 i dag.

Jeg hadde nettopp kommet hjem fra flyplassen (min datter kom hjem i dag) når vi oppdaget det, så da måtte jeg sende assistenten ut i full fart.

Heldigvis fant hun en dress på butikken, så nå er 17 Mai reddet.

Det har vært en travel dag og jeg er helt utslitt, men nå tror jeg alt er under kontroll så nå kan jeg slappe av resten av kvelden.

Jeg skal legge beina høyt og kose meg med Brann kampen, så håper jeg været blir bedre til i morgen.

Det har bøttet ned i formiddag, jeg fryser enda etter den lille kjøreturen fra bilen og inn i huset.

Men 17 Mai feiring blir det uansett, så nå vil jeg bare ønske dere alle en god 17 Mai, måtte dere få en fantastisk dag…