MAMMA PÅ HJUL

I går var det ikke snakk om å ligge og dra seg, det var bare å komme seg opp. Vi hadde nemlig fått en invitasjon vi ikke kunne takke nei til, ene tantebarnet mitt hadde bursdag i går og det måtte vi selvfølgelig feire. Det innebar at jeg fikk meg en tur inn til mitt barndomsparadis, og det takker jeg aldri nei til.

Mine foreldre skulle også være med, og planen var at de skulle sitte på med oss. Men som alltid var vi sent ute, og håpet om å rekke fergen vi hadde sett for oss hang i et tynt snøre. Ting tar alltid lengre tid enn vi har sett for oss, og i går var intet unntak. Så etter vi hadde hentet våre foreldre tenkte jeg at alt håp var ute, ja jeg hadde faktisk tenkt å foreslå at vi skulle kjøre rundt fremfor å stå på fergekaien og vente.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Det hjalp heller ikke på at vi havnet bak en som så ut til å ha allverdens med tid, det var det siste vi trengte. Etter noe som virket som en evighet svingte bilen fremfor oss av, og med seks minutter igjen på klokken øynet vi plutselig et lite håp. Snakk om å ha flaks, med et minutt igjen på klokka kunne vi kjøre rett ombord på ferga som gjorde seg klar til å dra.

Vi fikk en fin stund sammen inne i mitt barndomsparadis, og jeg kunne kjenne hvordan minnene kom strømmende på. Lite visste vi der vi satt at grendehuset i bygda hadde planlagt et arrangement, og det hele skulle avsluttes med et fyrverkeri. Jeg hadde egentlig ikke klær med meg for å være ute, men jeg fikk låne et ekstra tykt ullteppe og et skjerf så da gikk det greit.

Det var godt å komme seg ut litt, kjenne den friske vinterkulda mens vi speidet etter livstegn i mørket. Vi hadde faktisk gitt opp og var på vei inn igjen når det plutselig tok av over oss, en mørk himmel lyste brått opp. Det ble en perfekt avslutning på en fin bursdagsfeiring, en perfekt lørdag for oss alle. Det var en lykkelig gjeng som satte snuten hjemover igjen i går, og den som var mest lykkelig vær meg…

Adventstiden er her og det er nå magien virkelig begynner. Jeg elsker førjulstiden, og spesielt med en liten gutt i huset. Førjulstiden med små barn i huset er spesiell, selv de små ting blir magiske. Jeg føler meg veldig heldig som enda et år får oppleve førjulstiden små magiske øyeblikk, og hvert år gjør jeg alt jeg kan for å skape mange av de.

Men er det en jeg har erfart så er det at det ikke skal så mye til for å glede en liten gutt, ja selv de tingene som er en selvfølge for meg å gjøre når det nærmer seg jul blir til stor glede for en liten gutt. Det får jeg en påminnelse om hvert år, og i år var intet unntak.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

“Ååå så fint du har pyntet mamma” sier han hver gang jeg begynner å pynte til jul, og hver gang jeg finner frem noe nytt legger han merke til det. Takket være mine trofaste nisser så blir huset pyntet hvert år, uten dem hadde det blitt vanskelig. Det er spesielt en som er glad for at jeg fortsatt klarer å organisere pynting av hus, og det er gubben. “Jeg er glad du fortsatt er her” utbrøt han på mandag når han kom hjem og så at jeg hadde begynt å pynte huset.

Jeg elsker denne tiden på året, og etter jeg ble syk har førjulstiden blitt ekstra viktig for meg. For det er på denne tiden de uforglemmelige øyeblikkene står i kø, og den følelsen av at alt kan skje er det som er så spesielt med den tiden vi er inne i nå. Lyden av trippende små barneføtter i dag tidlig ga meg et smil rundt munnen, for jeg visste at det var en spent liten gutt som gikk og la seg i går.

For en stund siden kom jeg over noe som passet perfekt i kalenderen første dag, en magisk julekule som lyser opp når du blåser på den. Akkurat som i juleserien Snøfall som vises på NRK, jeg bare måtte kjøpe den til en liten gutt. Jeg har alltid hatt en tradisjon med gavekalender til en liten gutt, men i år fikk jeg hjelp fra uventet hold. En leser meldte seg frivillig til å lage en kalender til en liten gutt, og jeg ble rørt til tårer av denne personens gavmildhet.

Se film av julekulen her.

Takket være henne har en liten gutt fått en fantastisk flott julekalender som han kan bruke i årevis, jeg ble målløs over kreativiteten. Det er den fineste julekalenderen jeg noensinne har sett, og jeg føler meg veldig heldig som har så mange fine lesere. Gleden i øynene på min lille gutt når han åpnet pakken og fikk se kalenderen som nissehjelperen hadde laget gjorde meg varm om hjertet, jeg kunne se hvor mye dette betydde for han.

“Tuuusen takk mamma” ropte han når han så hva pakken inneholdt. “Du må hilse nissehjelperen og si at jeg har fått verdens fineste julekalender”, hele han ut strålte glede. Desember kunne ikke fått en bedre start, en julekalender og en julekule skapte magi i dag. En stor takk til Elfi som frivillig tok på seg dette oppdraget i en travel tid, du gjorde dagen i dag perfekt…

Vi må ikke glemme alle de som sliter på denne tiden, og i år er det mange som føler på et altoppslukende mørke. Jeg vet hvordan det er, for jeg har vært der selv. Så dette innlegget er til alle dere som nå sliter, vit at selv om det føles sånn så er dere ikke alene…

Mørket har for lengst lagt seg over hus og hjem, et altoppslukende mørke som kryper under huden på deg.

Et mørke som bringer med seg ensomhet, en ensomhet som berører oss alle.

For alle har vi følt på den samme følelsen, en følelse av å være helt alene i en altfor stor verden.

Alene med egne tanker, tanker som ingen andre kan forstå.

Ingen har det sånn som deg når mørket faller på, for dine tanker er kun dine.

Det er kun en av deg, i en hel verden er det kun deg selv som forstår.

Du har kanskje prøvd, prøvd å forklare hvordan du har det.

Men ordene sviktet deg, det finnes ingen ord for hvordan du har det.

Til slutt ga du opp, ingen ville vel  høre uansett.

Høre om din indre kamp, ditt innerste mørke.

Ute skinner lyset, et varmt lys som stadig blir større.

Mørketiden blir lyst opp av en hel verden, men du føler deg fortsatt alene.

Alene sitter du, betrakter hvordan små lys tar over et mørke på utsiden.

Stadig blir lysene flere, små lys som sammen får et mørke til å forsvinne.

Men inni deg er det mørkt, du forsvant inn i ditt eget mørke.

Det er som om mørket på utsiden har krøpet inn, inn under huden på deg.

Det er en sorg i ditt hjerte, en sorg som ingen kan se.

Hver dag smiler du tappert, et lite smil mens du kjemper en kamp.

En kamp mot indre demoner, indre demoner omgitt av et endeløst mørke.

Likevel smiler du tappert hver dag, smiler til livet selv om mørket er stort…

Jeg syns julen kommer tidligere og tidligere hvert år, og i år syns jeg den kom ekstra tidlig. Jeg har ikke vært ute på noen dager nå, så når jeg omsider kom meg ut i går fikk jeg litt sjokk. Halve nabolaget var ferdig pyntet til jul, og jeg hadde ikke begynt en gang. Jeg har hatt mer enn nok med å finne ut av julegaver, noen er jeg ferdig med men jeg har enda mange igjen.

Jeg er vant til å vente til 1 advent, først da tar jeg frem julepynten. Men i år er vel første gang jeg føler at jeg er seint ute med ting, og den følelsen ble forsterket i går. Jeg fikk nemlig sjokk i går når jeg sto opp, for ute var det blitt helt hvitt i løpet av natta. Det snødde så kraftig at øya over fjorden forsvant i mengden av snøfnugg, det er lenge siden jeg har opplevd at det har snødd så mye her i Bergen.

Det var synet av snøen som virkelig ga meg julestemning i går, og jeg tror ikke jeg var den eneste. For plutselig begynte gubben og romstere på kjøkkenet, og det var først når jeg kjente en velkjent duft komme sigende at jeg skjønte hva han og en liten gutt holdt på med. Det var pepperkake baking på gang, og den deilige duften forsterket julestemningen enda mer.

Det var i går jeg virkelig bestemte meg, nå var det på tide å begynne. Så i dag var det bare å komme seg opp, for nå skulle det pyntes til jul! Er det noe jeg virkelig savner så er det å kunne pynte selv til jul, men heldigvis har jeg assistenter som kan hjelpe meg. Det første jeg må sjekke hvert år er om lysene fungerer, jeg har lært på den harde måten at det lønner seg å sjekke det tidlig.

Hvert år blir jeg overrasket over hvor mye julepynt jeg har, ja og utelys da. Det har blitt noen esker opp i gjennom årene, noe nytt og noe gammelt. Det er så mange minner opp i de eskene, og jeg blir varm om hjertet hvert år når vi tar de frem. Det var godt å begynne i dag, men den som ble mest glad i deg var en liten gutt. Jeg fikk verdens beste klem når han kom hjem fra skolen i dag, gleden i øynene hans gjorde dagen i dag uforglemmelig…

Et lite snøfnugg kommer dalende ned, et lite snøfnugg som bærer håpet med seg.

Et lite snøfnugg daler ned, et lite fnugg fylt med tro.

To snøfnugg kommer dalende ned, to snøfnugg som gir meg fred.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

To snøfnugg daler ned, to snøfnugg blir en påminnelse om livet som var.

Tre snøfnugg kommer dalende ned, tre snøfnugg fra en himmel så stor.

Tre snøfnugg daler ned, tre snøfnugg blir til tårer på mitt kinn.

Fire snøfnugg kommer dalende ned, fire snøfnugg som vekker minnene til liv.

Fire snøfnugg daler ned, fire snøfnugg som bringer lengselen tilbake.

Fem snøfnugg kommer dalende ned, fem snøfnugg som gir meg håp.

Fem snøfnugg daler ned, fem snøfnugg som styrker min tro.

Seks snøfnugg kommer dalende ned, seks snøfnugg med en kjærlighet så stor.

Seks snøfnugg daler ned, seks snøfnugg som minner meg på at livet er kort.

En hel himmel åpner seg, de er mange nå.

Jeg kikker opp mot en endeløs himmel, lukker øynene mens jeg ber en stille bønn.

En hel himmel åpner seg, hvite små snøfnugg fra et bankende hjerte.

Hvite små snøfnugg bærer med seg en bønn, en indre bønn om at jeg igjen får oppleve en ny vår…

Mine ord er for det meste lydløse, usynlige for de som hører men synlig for de som ser.

Alt jeg har igjen er mine tanker, innerste tanker som blir til mine ord.

Ord som forteller en historie, en historie fra et liv.

Mitt liv, min siste reise blir dokumentert ved hjelp av lydløse ord.

Men det hjelper lite med ord dersom man ikke har noen som lytter, alle ord trenger å bli hørt.

Uansett hvor ubetydelige de er så forteller de noe, det er alltid en mening bak hvert ord.

Noen ganger kan vi lese ordene mellom linjene, og noen ganger er det de ordene som aldri blir sagt som er de viktigste.

Alle ord er like viktig, men det aller viktigste er at de blir hørt.

Jeg har mistet min sterke stemme, mine lydhøre ord blir stadig færre.

Men mine lydløse ord er mange, mange og med en kraft så stor.

En kraft som stammer fra dere, dere som ser mine lydløse ord.

Dere gir mine ord ny kraft, gjennom dere får mine ord et nytt liv.

Mine ord er ikke bare små ord på et hvitt ark, de får en betydning når de treffer dere.

Uten dere er mine ord fortapt, uten dere blir de ubetydelige.

Dere ser alle ord, noen av dere ser også de ord som gjemmer seg mellom linjene.

Derfor er disse ordene til dere, lydløse ord som sier takk.

Takk for at dere ser meg, ser mine lydløse ord.

Mine ord hadde ikke hatt betydning uten dere, uten dere hadde mine tanker aldri nådd ut.

Hver dag blir nye ord til, nye ord som blir sett av dere.

Derfor er mine ord i dag til dere, ord som sier takk for at dere ser…

I går skulle min mann på møte med jobben, så da spurte jeg om mine foreldre ville komme og holder og holde oss med selskap til han kom tilbake. En liten gutt var helt i hundre i går når han kom hjem fra skolen, for nå skulle han ha en skikkelig kosekveld med mammaen. Det er så kjekt at han begynner å bli stor nå, for nå ser jeg at han blir mer og mer lik meg også.

Det er ingen tvil om at far og sønn er like av utseende, og etter at en liten gutt nesten er blitt fostret opp på anleggsområdet har de en felles interesse for alt som har med lastebiler å gjøre. Men etter hvert som årene har gått har jeg sett at han har fått andre interesser, de samme interessene som jeg har og har hatt. Jeg har alltid elsket å synge og danse, og den interessen har virkelig en liten gutt arvet. Hver eneste dag får vi se nye dansetrinn og høre sangtoner fra en liten gutt, og det gir meg så mye glede.

Ettermiddagen i går startet med lekser etterfulgt av en tv serie maraton. Jeg og en liten gutt har nemlig noen serier vi bare må se sammen, og nåde meg om jeg ser de uten han. Vi rakk å se de to siste episodene av 71 grader nord og siste episode av jaget før mine foreldre kom, og for meg betyr disse små stundene med en liten gutt alt. Det spiller ingen rolle hva vi gjør sammen, alt som betyr noe er at vi gjør noe sammen.

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

En liten gutt inkluderer meg i alt han gjør, og måten han gjør det på kan vi voksne lære mye av. For jeg føler meg mye mer inkludert når jeg er sammen med en liten gutt og vennene hans, det samme kan jeg dessverre ikke si om voksne. Det er ikke så mye som skal til for jeg føler meg inkludert, og det viser en liten gutt meg hver eneste dag.

Som i går når han og min mor bestemte seg for å spille spill sammen, et spørsmålsspill ble valgt av en liten gutt for da kunne jeg også være med å gjette. Vi fikk en fantastisk stund sammen, med mye latter og glede. Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor lite det er som skal til noen ganger, og det takket være en liten gutt. Og når kvelden ble avsluttet med verdens vakreste ord fra en liten barnemunn kjente jeg hjertet mitt rant over med kjærlighet, for når mørket kom smygende over oss kastet en liten gutt seg rundt halsen min og visket stille : “Du er verdens beste mamma”… 

Det er ikke hver dag vi inviterer til sammenkomst, og spesielt ikke så mange mennesker på en gang. Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk til om vi fikk plass til alle, for med stort og smått ble vi til sammen 16 stykker. Men det var ikke bare plass til alle vi måtte finne ut av, det første vi måtte finne ut av hva vi skulle servere.

Planleggingen begynte for noen uker siden, og det var da jeg kom på at vi hadde noe i frysen som passet perfekt til selskapet. For en stund siden fikk nemlig gubben en eske med delikatesser fra en kompis, tre kilo med kongekrabbe fra Barentshavet. Jeg ble ellevill når jeg så hva gubben kom hjem med den gangen, for er det noe jeg elsker så er det skalldyr.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Gubben derimot er ikke særlig begeistret, men jeg har en mistanke om at han knapt har smakt på sorten. Så tre kilo med kongekrabbe forble lignende i fryseren, det ble litt for mye for meg å spise helt alene. Men i går bød det endelig seg en anledning, og jeg hadde oppskriften klar i hodet. Klørne skulle i ovnen med litt hvitløkssmør på toppen, så enkelt men så nydelig godt.

Men tre kilo med klør var ikke nok til å mette 16 personer, så du bestemte vi oss for å bestille snitter i tillegg. Så med mat og kaker klart var det bare å finne ut av hvordan vi skulle få plass til alle som gjensto, og der visste gubben råd. Utemøblene våre ble redningen, spisebordet vi bruker ute ble dratt inn og det var akkurat det vi trengte.

Det ble en fantastisk dag på alle mulige måter, jeg tror jeg aldri har fått så mange rørende gaver og så mange blomster før. Men det beste var at jeg fikk samle nesten hele familien under samme tak, det er ikke ofte vi får det til. Gubben gjorde en fantastisk jobb med å tilberede krabbe klørne etter min oppskrift, og de forsvant på et blunk. Ja til og med gubben syns det var godt, og det sier alt.

Vi fikk noen herlige timer sammen, og det er på slike dager som i går at jeg virkelig kjenner på takknemligheten. Jeg våknet med et stort smil rundt munnen i dag, takknemligheten over at jeg fortsatt er her har aldri vært større. Den siste tiden har det vært mange ALS syke som har gått bort, og jeg kjenner det i hjertet hver gang jeg ser at noen har tapt for denne brutale sykdommen.

Snurr film.

Jeg vet hvor heldig jeg er som fortsatt er i live, og jeg vet at morgendagen er ingen selvfølge for meg lenger. Derfor betyr slike stunder som i går alt for meg, og selv om jeg ikke kan delta i samtalen så mye lenger så gjør det ingenting. For det som gir meg aller størst glede er når jeg ser at mine nærmeste har det bra, da blir jeg lykkelig også…

Jeg kjente på det når jeg våknet i dag, takknemligheten over livet fylte hele meg. Tenk at jeg enda et år kan feire dagen min, at jeg enda sitter her og kan feire dagen min med mine kjære. Åtte år har gått siden den skjebnesvangre dagen på sykehuset, åtte år siden jeg fikk vite at jeg sakte men sikkert kom til å dø.

Jeg har hatt utallige infeksjoner, dobbeltsidig lungebetennelse og blodpropp på lungen, likevel sitter jeg her enda. Jeg har stirret døden i kvitøyet flere ganger, og for fire år trodde jeg det virkelig var over. Så at jeg sitter her enda føles egentlig uvirkelig ut, og det samme tror jeg lungelegen også føler på.

I går kom nemlig lungelegen og en sykepleier hjem til meg for å lære assistentene litt mer om ALS, og da kom vi inn på den innleggelsen for fire år siden. Han syns fremdeles det er utrolig at jeg klarte å kjempe meg tilbake uten at det endte med trakeostomi, og at jeg nå sitter her fire år etter og fremdeles kun trenger pustehjelp om natten.

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen, for alt jeg vet kan det være slutt i morgen. Alt jeg har er dagen i dag, og i dag er det min dag. Jeg vet hvor heldig jeg er som nok en gang kan feire bursdagen min sammen med mine kjære, og selv om den store feiringen er på lørdag så skal det feires i dag også.

Jeg har allerede fått flere overraskelser, og dagen startet med en overraskelse fra uventet hold. Et brev dukket opp i postkassen i dag, og når jeg skjønte hvem avsenderen var ble jeg rørt. Roger også kjent som Bunny i denne blogg verdenen hadde virkelig lagt flid i å finne meg en bursdagsgave, og i et langt håndskrevet brev forklarte han alt. To nydelige armbånd fylt med krystaller fikk jeg i gave, gode snille Roger som tenker på alle. Tusen takk snille deg, du aner ikke hvor mye dette betyr for meg.

Jeg har fått blomster på døren og mange gode ord og hilsener fra mange i dag, og dere skal vite at det betyr mye for meg. Så tusen takk til dere som har sendt meg blomster og gode ord i dag, takk for at dere var med på å gjøre dagen min spesiell. Nå gleder jeg meg til å feire sammen med familien på lørdag, og det eneste som gjenstår nå er at de norske guttene vinner for Norge i kveld…

Det første jeg gjorde i dag når jeg våknet var å støtte spleisen til bamsegutt og hans lille familie, både jeg og min mann ble så fortvilet og forbanna når vi så første episode av Tore Strømøy sin dokumenter om bamsegutt. Det endte med at jeg og gubben bare måtte se alle fire episodene i går kveld, og det hele var bare rystende!

Jeg har hele tiden sagt at det er noe alvorlig galt med systemet her i dette landet, og det fikk vi igjen et soleklart bevis på i går. Her har vi en mann som er blitt sviktet av systemet helt siden han har blitt født, og som fortsatt blir feid under teppet som lommerusk. Våre folkevalgte burde vært satt i skammekroken, Nav burde blitt plassert i en gapestokk til spott og spe, og UDI burde fått en skikkelig runde med oppvaskbørsten!

Her sender vi ut millioner til korrupsjonsstyrte land, og vi bruker million beløp på å få dømte drapsmenn hjem til Norge. At systemet var ille var jeg klar over, men at det var så rævkjørt som dette var jeg ikke klar over. Hvor i svarte er politikerne? Jo de er tydeligvis mer opptatt med å feie for sin egen ræv! Jeg ble flau over å være norsk i går, men de som virkelig burde vært skamfull er de som liksom skal styre dette landet.

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

Det eneste jeg hører om dagene er konflikten mellom Palestina og Israel. Vi skal bruke mye penger på å redde 250 norske statsborgere som frivillig har reist ned til et krigsherjet land, men bamsegutt og hans familie skal vi ikke løfte en finger for! Nå kan vi endelig slå fast at vår nåværende statsminister kom med verdens største løgn når han gikk til valg med slagordet “nå er det vanlige folk sin tur”!!!

Igjen er det vi vanlige folk som må trå til, det er vi som må gjøre den jobben som systemet skulle ha tatt. Det er både skremmende og skammelig at våre folkevalgte ikke løfter en finger for de ressurssvake i dette landet, det er alltid de som roper høyest og som har mest ressurser som får hjelp først. Så i dag vil jeg bare sende varme tanker til bamsegutt og hans familie, vi er mange som heier på dere…

PS : En stor takk til Tore Strømøy for at han tok på seg denne saken, du er en fantastisk mann 💜