MAMMA PÅ HJUL

At jeg er født under en ulykkes stjerne er noe jeg alltid har visst, men det får da være grenser for hvor mye jeg skal plages med. Det er ikke ofte jeg klager over egen helse men nå er jeg lei, jeg skal tydeligvis aldri få fred. I går var jeg hos legen vedrørende mage problemene mine, og det ble en opplevelse assistenten min sent kommer til å glemme.

Jeg er nemlig umulig å ta blodprøver av, ja det er en grunn til at sykehuset bestiller anestesi med ultralyd hver gang jeg skal på kontroll. Og nettopp det hadde min primærkontakt i hjemmesykepleien sendt melding om på forhånd, men som alltid ville de jo gjerne prøve. Jeg er så vant med å være nålepute, jeg husker enda hvordan jeg så ut under utdanningen. Vi var ikke mange som hadde lyst til å stille årene våre til disposisjon under praksis perioden, jeg var en av få som ikke kunne brydd meg mindre.

Den sommerferien ble det uaktuelt å gå med tskjorter, for jeg så ut som en sprøyte narkoman. Etter det ble jeg herdet, men det samme kan man ikke si om de rundt meg. Etter åtte år med denne sykdommen har jeg satt en grense når de skal prøve å få blod ut av meg, jeg har gått fra 12 til 4 forsøk. Men i går ble fire forsøk litt for mye for assistenten, mens jeg holdt på å sovne av kjedsomhet ble hun blekere og blekere om nebbet.

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Kanskje ikke så rart, for helsesekretæren som skulle ta blodprøven vred nåla til alle kanter og det førte til at nåla var i ferd med å komme ut en helt annen plass. Helsesekretæren som mente at de var bedre på å ta blodprøver enn de på Haukeland sykehus måtte til slutt gi tapt, og det tror jeg assistenten ble glad for.

Legen henviste meg videre og skrev ut syredempende medisiner som jeg skulle prøve, men det skulle vise seg at problemene ikke var over for min del. For når jeg kom hjem dukket det opp enda et problem, tanna mi begynte plutselig å verke. Så nå må jeg ringe tannlegen på mandag, og nå kjenner jeg at det er nok. Så nå håper jeg tanna ikke blir verre i helga, og at jeg får ordnet det fort…

På tirsdag ringte det på døren, jeg var i dusjen så jeg fikk ikke med meg det som skjedde i yttergangen. Hadde jeg visst hva som foregikk så hadde jeg grepet inn, og når jeg hørte hva som hadde skjedd ble jeg bare forbanna. Det var en servicemann som kom på døren, og med seg hadde han en overmadrass som jeg i utgangspunktet ikke ville ha.

Jeg hadde gitt beskjed om at jeg ikke ville ha en madrass med luft, likevel var det nettopp det jeg fikk. Men det som gjorde meg forbanna var at madrassen bare ble levert sammen med en bruksanvisning, dermed ble det opp til oss å gjøre jobben. Vi brukte en hel dag for å finne ut av hvordan den fungerte, uansett hva vi gjorde gikk alarmen igjen og igjen.

Bare ved å se på madrassen skjønte jeg at den var ubrukelig, og når jeg la meg ned på den var det som å ligge på en nålepute. Jeg har så lite fett på kroppen at jeg er blitt ømfintlig for den minste ting, jeg reagerer på den minste ting. Den luft madrassen jeg har nå har fungert i mange år, men etter jeg raste ned i vekt fungerer den ikke lenger.

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Jeg kjenner det med en gang jeg legger meg i senga, luft dysene presser seg inn i ryggen min.
Hver natt våkner jeg opp med intense smerter i ryggen, og da er det gjort. Så nå trenger jeg en ny madrass, og det beste hadde vært en uten luft. Men det virker ikke som om Nav kan gi meg det jeg trenger, det sitter nemlig noen spesialister som tror de vet bedre enn oss som er syke.

Det virker som om luft madrasser er det eneste de har , men det kan ikke jeg bruke.
Jeg er fristet til å kjøpe min egen madrass men jeg har ikke så god råd. Dessuten syns jeg det er rart at Nav ikke har et bredere utvalg, jeg kan jo ikke være den eneste som har problemer med luft madrasser. Så nå må jeg bare vente, og kjenner jeg Nav rett så må jeg vel beregne nye seks måneder…

I går fikk jeg nok, enda en kvalme byge fikk det til å rable for meg.
Jeg har vært plaget med kvalme siden før jul, og det har bare blitt verre etter jul.
De siste dagene har det vært så gale at jeg ikke har fått i meg den næringen jeg trenger, og i går måtte jeg bare legge meg etter at jeg spydd opp den lille næringen jeg hadde fått i meg.

Jeg fikk også en melding fra en leser av bloggen min i går, og etter at jeg hadde lest den ble jeg enda mer overbevist om at jeg måtte kontakte lege. For visste du at sopp i halsen kan føre til kvalme? Jeg har i hvert fall ikke ikke tenkt på at det kan være årsaken, og det er enda en grunn til at jeg bør undersøkes. For meg er det viktig å finne ut av hva som gjør meg kvalm, og da må jeg undersøkes.

Annonsørinnhold

NÅ: Supertilbud på best i test robotstøvsugeren fra Neatsvor

Heldigvis følte jeg meg litt bedre i dag, ja i det minste bra nok til å fullføre planene mine.
Styrtregnet som var meldt uteble heldigvis, og det passet bra. Endelig kunne jeg plante lyngen jeg hadde kjøpt, i tillegg hadde jeg kjøpt noen påskeliljer. Endelig ble det litt vår på trappa, det gjorde meg godt å starte plantesesongen.

Det gjorde meg så godt at jeg fikk litt energi, og energi var akkurat det jeg trengte til mitt neste prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge nå, og siden frisøren min er på ferie måtte jeg ta saken i egne hender. Eller det vil si i assistentene i sine hender, og siden jeg hadde to på jobb i dag måtte jeg benytte meg av anledningen.

Håret mitt trengte sårt en oppfrisking, og takket være assistentene mine fikk jeg en bil ny dag. Jeg er så fornøyd med min nye hårfarge, nå kan jeg reise på påskeferie og føle meg litt vel.
Selv om formen er ikke er helt på topp så prøver jeg å gjøre ting som jeg liker, for jeg trenger små gleder i livet mitt. Jeg er glad for at jeg klarte å få det gjort i dag, og det beste er at jeg ikke har vært kvalm så langt i dag…

Alle som kjenner meg vet hvilke serier jeg foretrekker, krim og mord er min favoritt.
Ja jo flere mord jo bedre er det, og det beste er britisk gammel krim.
Gubben derimot hater det, han vrir seg i smerte hver gang jeg ser på slike serier.
Det samme gjør jeg når gubben setter på National geographic for så å sovne på sofaen, men programmet skal han se uansett.

Men i forrige uke kom jeg over en ny serie, og denne var så langt unna min favoritt kategori som det går an å få det. Med første øyekast så det ut som en romantisk serie, og det er ikke noe jeg ser på i det hele tatt. Likevel satte jeg den på, mest av alt for å ha noe bakgrunnsstøy mens jeg holdt på med andre ting.

Når jeg satte på første episode så det ut som om jeg hadde rett, det så ut som en klassisk jente møter gutt historie. Men det tok ikke lang tid før jeg innså at jeg hadde feil, og brått var jeg hektet. Det er ikke ofte det skjer men denne gangen skjedde det, denne serien traff meg midt i hjertet.

Annonsørinnhold

Påskegg 2023: Sikre seg årets favoritter nå

Jeg har aldri grått så mye av en serie før, det var så ille at jeg måtte ta pauser underveis for å få pusten tilbake. Alle følelser jeg har rundt min egen sykdom ble trigget, og alle følelser rundt min egen død ble forsterket. Det er et ordtak som sier “det krever en landsby for å oppdra et barn”, men det krever også en landsby for å hjelpe mennesker ut av sorg. 

Kjærligheten kan vinne over alt sies det, men når du mister ditt livs store kjærlighet så mister du deg selv også. Men kjærligheten er også den eneste utveien vi har for å komme oss gjennom sorgen, og den kjærligheten ønsker jeg mine kjære får oppleve den dagen jeg er borte. Så i dag vil jeg anbefale dere alle å søke opp serien From scratch på Netflix, den er virkelig verdt å se.

I dag klarte jeg ikke dy meg lenger, det har klødd i fingrene lenge nå.
Så i dag måtte vi ta turen til Plantasjen, for nå var det på tide å starte plantesesongen. Det ble bare litt lyng i dag, og planen er å plante de i morgen. Formen min er bedre men fortsatt ikke helt på topp, det verste er den kvalmen som nekter å slippe taket. Men så lenge jeg er på bedringens vei er jeg glad, og tanken på at jeg nå skal begynne å plante gjør meg enda mer glad…

Jeg har vært så dårlig de siste dagene at jeg helt hadde glemt det viktigste av alt.
Det var først når gubben kom hjem fra jobb at jeg kom på det, min datter skulle komme hjem på perm denne helgen. Jeg vet ikke hva det er med min datter og Norwegian, jeg begynner å lure på om flyselskapet går inn for å boikotte permisjonen til min datter.

Hver helg min datter skal hjem oppstår forsinkelser, og denne helgen var ingen unntak.
Opprinnelig skulle hun lande 20.30 i går kveld, men flyet ble nok en gang forsinket med en time. Likevel var jeg bare glad for at hun kom hjem, i tillegg ble jeg lettet når min primærkontakt i hjemmesykepleien kom med antibiotika i går kveld. Med kuren i hus og min datter hjemme så alt mye lysere ut, og det var akkurat det jeg trengte i går.

Annonsørinnhold

NÅ: Supertilbud på best i test robotstøvsugeren fra Neatsvor

Dagen i dag startet bra, for første gang denne uken har jeg sovet hele natta. I dag skinte solen også over Bergen by, og jeg kunne nærmest høre hvordan de varme solstrålene lokket på meg.
Jeg kom meg faktisk ut i dag, og det ble en fantastisk opplevelse. Gubben og naboen var godt i gang med å felle trær når jeg kom ut, og lyden av motorsagen minte meg om vår. Det ble fort tydelig at en liten gutt er like lei vinteren som det jeg er, for i dag gikk han løs på den siste snøhaugen ved siden av garasjen.

Trø traktoren han fikk i tre års gave Er enda i flittig bruk, og i dag ble den brukt som brøytebil.
Med solbrillene på nøt jeg omgivelsene, i det lille øyeblikket var livet perfekt. Etter en tung uke var det kjærkomment å komme seg ut litt, en time ute gjorde underverker i dag. Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor lite det er som skal til, en solskinnsdag er alt jeg trenger…

I forrige uke la jeg merke til det, håret til en liten gutt hadde vokst ut av proporsjoner. Det var på høy tid med en klipp, jeg måtte kontakte vår faste frisør. Helt siden en venninne av meg presenterte meg for hennes frisør har jeg vært frelst, og det samme gjelder resten av familien. Foruten om min eldste sønn har alle gått til henne for å klippe seg, og det gjelder også en liten gutt.

Ja han er faktisk den som er mest bergtatt av oss alle, han nekter å klippe seg hos noen andre.
Jeg husker enda den ene gangen han måtte klippe seg hos en annen, den opplevelsen gjør meg svett den dag i dag når jeg tenker på det. Etter det har jeg alltid vært ute i god tid med å bestille time, for det siste jeg ville ha var enda en hylekonsert.

Annonsørinnhold

Påskegg 2023: Sikre seg årets favoritter nå

Men når jeg logget meg inn på nettsiden for å finne en time fikk jeg meg en overraskelse, og jeg kjente hvordan panikken grep tak i meg. For i følge nettsiden var det ingenting ledig for langt ut i April!
En liten gutt sto fremfor meg når jeg lette etter en ledig time, og han så det tydeligvis på meg at noe var galt. “Jeg skal til Linda ellers kan du bare glemme det” utbrøt en liten gutt bestemt, og jeg kunne se på hele han at han mente alvor.

Det er ikke lenge siden jeg måtte trygle til meg en time til min datter, og nå så jeg ingen andre utveier enn å gjøre det igjen. Det er ingen tvil om at en liten gutt har lagt sin elsk på vår frisør, og det er ikke rart når hun er så god som hun er. Vi blir alltid godt tatt i mot når vi kommer dit, og det gjelder spesielt en liten gutt. Det er ingen tvil om at frisøren har skjemt en liten gutt bort, så egentlig kan hun takke seg selv.

Lettere panisk sendte jeg frisøren en melding, og til min store lettelse sa hun ja med en gang.
Det var en lykkelig gutt som kom hjem fra frisøren her om dagen, og jeg må innrømme at jeg ble litt misunnelig. Jeg skulle gjerne vært hos frisøren selv før påske, men jeg tror jeg har brukt opp trygle kvoten min for en stund. Dessuten våknet jeg opp svindårlig i går, og jeg skjønte med en gang at jeg hadde fått enda en urinveisinfeksjon.

Jeg var snar med å sende assistenten ned til legen med en urinprøve, og etter noen timer ble mine antakelser bekreftet. Siden jeg var så dårlig så ville jeg bare få kuren i hus fortest mulig, og jeg var på vei til å sende assistenten av gårde på apoteket når jeg fikk høre at hjemmesykepleien hadde tatt saken i egne hender. En sykepleier som ikke visste noe om formen min hadde ringt min mann som var på jobb, men også min mann var totalt uvitende om hva som foregikk med meg.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bedt hjemmesykepleien ringe meg direkte hvis de har spørsmål, men i stedet for så ringer de min mann som ikke kan svare på noe. Min mann prøvde å si at hun måtte ringe meg, men det kom tydeligvis ikke på tale. Det hele endte med at hjemmesykepleien bestilte medisinen til i dag, og siden de hadde lagt inn en bestilling så kunne ikke jeg hente ut resepten. Igjen følte jeg meg umyndiggjort, igjen ble det tatt avgjørelser bak min rygg.

Jeg gråt i hele går, og nå fikk jeg beskjed om at medisinen ikke kommer før i kveld. Det var en grunn til at jeg ville ha kuren så fort som mulig, for så dårlig som jeg er nå har jeg ikke vært før. Min primærkontakt i hjemmesykepleien har vært borte en stund, og det er nå jeg ser hvordan det kommer til å bli når hun slutter i Mai. Jeg trenger noen som ser meg for det menneske jeg er, og ikke bare som en hjelpeløs ting som ikke kan ta egne avgjørelser…

En liten gutt står fremfor meg

Med øyne blå som havet

Roser i kinn

Annonsørinnhold

NÅ: Supertilbud på best i test robotstøvsugeren fra Neatsvor

Som en engel sendt fra oven

En liten gutt står fremfor meg

Spørsmålene er mange

Nysgjerrigheten er stor

Men hos mor og far skal du finne, finne svar på det meste

En liten gutt står fremfor meg

En uskyldig liten tass

Men hvem har tatt den siste biten med sjokolade

Rister på sitt hode, med sjokolade rundt sin munn

En liten gutt står fremfor meg

Han søker mors kjærlighet nå

Hviler sitt trette hode i mitt fang

i hans øyne finner jeg fred.

En liten gutt står fremfor meg

Ild kommer ut av hans munn

Raseriet er stort

Han slåss med indre demoner om rett og galt

En liten gutt står fremfor meg

Snart er du stor

Men mamma vil alltid følge deg

Stolt over alt du har fått til

En liten gutt står fremfor meg

med en redsel så stor.

Mamma skal en dag forsvinne og ingen vet hvor.

Men han vet hvor han kan finne meg, i det lille hjertet hans vil jeg for alltid bo…

Her sitter jeg med en krampe i leggen som ikke vil slippe taket. Jeg har blitt tøyd og bøyd på opptil flere ganger uten hell, krampen har bestemt seg for å bli. I dag er det leggen, i morgen er det sikkert en annen kroppsdel. For kramper hører med denne sykdommen, smertefulle kramper som kommer igjen og igjen.

Noen ganger føles det som om hodet er adskilt fra resten av kroppen, faktisk er det jo sånn også. For jeg har ingen kontroll lenger, kroppen dør sakte uten at jeg kan gjøre noe med det. Jeg syns det er rart hvor kompleks kroppen vår egentlig er, sterk men samtidig så skjør. Selv har jeg følt meg uovervinnelig mang en gang opp igjennom årene, ja nesten udødelig, men den følelsen satte denne sykdommen en stopper for.

Nå sitter jeg her og ser på hvordan pekefingeren rykker ufrivillig opp og ned, det er et like besynderlig syn hver gang. Kroppen min er ikke funksjonell lenger, det er kun beina jeg har litt styrke i fremdeles. Men kroppen lever sitt eget liv, jeg har rykninger og kramper i hele kroppen.

Annonsørinnhold

Påskegg 2023: Sikre seg årets favoritter nå

Selve rykningene plager meg ikke så mye. Har du noen gang hatt leamus? Det er nemlig det jeg har, overalt i kroppen. Men de er litt kraftigere hos meg, hele skulderen kan plutselig begynne å riste, eller fingrene begynner å bevege seg kraftig. Noen ganger føler jeg meg som en del av et dukketeater, jeg har usynlige tråder som drar i min kropp.

Jeg kan leve med smerter, kramper og rykninger, det er nemlig en ting som er verre enn alt det til sammen. Det og måtte være vitne til at egen kropp svinner hen, det er det verste med denne sykdommen. Mine legger som engang var kraftfulle fotball legger, er nå forvandlet til blå, tynne pipestilker av noen bein. Mine armer som engang var full av store muskler, er nå forvandlet til en flat masse av hud og fett.

Jeg har store problemer med å se meg selv i speilet, for jeg kjenner ikke igjen den kroppen lenger. Den er bare blitt til et skall av den gamle jeg. Jeg er ung i en gammel kropp. Den fysiske meg er for lengst borte, den sterke kroppen min er blitt til en ugjenkjennelig gjenstand.

For meg gikk det fort nedover den første tiden, så fort at jeg nesten ikke hang med i svingene. Hodet trengte tid til å omstille seg, tid til å skjønne hva som foregikk. Men tid var noe jeg ikke hadde, så når kroppen stadig ble svakere så klarte ikke mitt sinn og være med på den forvandlingen.

Min kropp er fortsatt min kropp, den er bare blitt en fremmed for meg. En ubrukelig kropp festet til et sterkt sinn, en ubrukelig kropp som sakte dør. Så når jeg nå sitter her med krampe i mine legger, så tenker jeg på hvordan de samme beina engang bar meg rundt i livet…

I dag begynte det å snø igjen, og det var da det rant over for gubben.
Det er nemlig en kjent sak at gubben ikke er så glad i varme, alt over 15 grader får det til å rakne for gubben. Jeg har vært i Spania opp til flere ganger, men gubben har alltid nektet å være med. Han har fortsatt traumer etter at han var på sommerferie i Tyrkia med sin mor i ungdomsårene, etter det har han nektet å dra til sydligere strøk igjen.

Så når gubben i dag foreslo at vi kunne kjøre til Spania skjønte jeg at det hadde rablet for gubben, nå hadde det virkelig rent over. Når gubben selv foreslår å sette kursen mot varmere strøk er det fare på ferde, og i dag ble jeg litt engstelig. Heldigvis går det mot mildvær nå og da er det vel ikke lenge før regnet kommer tilbake, jeg tar heller litt regn enn at gubben skal gå helt fra hengslene.

Jeg har hatt et forferdelig døgn, først fikk jeg øyebetennelse og så begynte magen å skape seg igjen. Men nå vet jeg i det minste hva magen reagerer på, så nå kan jeg gjøre noe med det. Jeg hadde en mistanke om at det var kvalmestillende tablettene som var årsaken, og nå vet jeg at det er de. Jeg fikk de nemlig fast i en periode for å se om jeg klarte å få i meg mer næring, men de ga meg bare problemer. Så nå tar jeg de bare ved behov, jeg orker ikke mer rett og slett.

Annonsørinnhold

Stor guide: Vårens hotteste sneakers

Jeg er bedre i dag heldigvis, så nå er det bare øyet igjen. En ting er i hvert fall sikkert, det er ikke lett å skrive med øynene når man har øyebetennelse.  Så derfor blir det et litt kortere innlegg i dag, øynene mine trenger hvile. Det samme gjør jeg siden jeg har hatt en dårlig natt, så det blir nok en tidlig kveld på meg i dag med et håp om at morgendagen blir bedre…

Jeg bråvåknet i går morges, hele huset ristet så mye at jeg først trodde det var jordskjelv på gang. Men så hørte jeg det, en velkjent buldring fylte huset. Høylytte gloser kunne høres fra stuen, og i senga lå jeg med hjertet i halsen. De tunge skrittene til gubben kom nærmere og nærmere, og igjen kjente jeg hårene på kroppen min reiste seg av skrekk.

Skyvedøren min gikk opp med et smell, og en rasende gubbe tredde inn i rommet.
Med en stram mine i ansiktet reiv han av meg dyna, og før jeg rakk å kjenne på kulden satt jeg på toalettet. Det hele hadde gått så fort for seg at jeg i noen sekunder lurte på om jeg var våken, men når en dyvåt vaskeklut traff meg med et klask i ansiktet skjønte jeg at dette ikke var en drøm.

Annonsørinnhold

Disse middagene lager du på under 30 minutter

Synet av den rødglødende skallen til gubben var grunn nok til å holde kjeft, det er lenge siden jeg har sett gubben så rasende som han var i går. Det var først når jeg kom inn i stuen at det gikk opp for meg hvorfor gubben var forbanna, for ute var det helt hvitt. Det hadde virkelig lavet ned i løpet natta, og jeg fikk sjokk når jeg så hvor mye som var kommet.

Og det virket ikke som om det hadde tenkt å gi seg med det første, for i hele går lavet det ned. Akkurat det passet dårlig denne lørdagen, for i går skulle vi ha familie selskap. Min eldste sønn hadde som dere vet bursdag, og det måtte selvfølgelig feires. Problemet var bare at vi ikke så en ende på snøværet, og skulle det bli selskap måtte vi først få gjestene opp bakken. Så gubben løp frem og tilbake fra bakken i hele går, først for å sørge for at de kom seg opp og så for å sikre at de kom seg ned igjen.

Så nå er det full vinter igjen, og dersom det kommer mer snø i dag så bikker vi vel en meter med snø. Jeg har bodd i Finnmark noen år og vet hvor mye snø det kan komme der, men den største snømengden har jeg faktisk opplevd her sør på. En av brødrene mine bodde nemlig i Nannestad en periode og der kunne det komme flere meter på et døgn. Så når finnmarkingene håner oss søringer hver vinter så tenker jeg mitt, for det er ikke bare i Finnmark det kan komme snø…