Kvelden i går ble helt fantastisk , Mosjøen sviktet ikke. Vi tok ingen sjanser igår , vi måtte forsikre oss om at vi fikk plass på vår nye favoritt spisested. Derfor var det første punkt på listen når vi kom frem , gubben måtte plukke opp telefonen for å ringe. Vi hadde lykken med oss , et ledig bord ble reservert.
Vi rakk egentlig bare og hive bagasjen i fra oss før vi måtte løpe , ja og i tillegg var gubben fri for snus noe som medførte til at tempoet ble ekstra høyt. Vi saumfarte gågaten på jakt etter en kiosk , men denne gangen hadde vi ikke hellet med oss.
Tiden løp rett og slett ifra oss , snusen måtte vike for mat. Endelig skulle magen fylles opp , etter lydene å bedømme så var det tydeligvis på høy tid. Tippen Gastro er virkelig en plass for kjøttelskere , ihvertfall om du spør meg. Jeg måtte bare bestille det samme som sist , og heldigvis er svigermor med. For denne retten er ment for to personer , litt dyrt men mye mat for pengene.
Jeg har spist over evne hele ferien , og igår var intet unntak. Det var like nydelig som jeg husket , og selv om ventetiden var over en time så var det verdt å vente på. Jeg “rullet” ut av døren etterpå , ja det tror jeg vi alle gjorde. Da passet det bra med en kveldstur , vår firbeinte venn måtte luftes.
Vi fant oss en fin gang og sykkelsti langs elven , og i enden av den kunne gubben endelig puste lettet ut. En bensinstasjon dukket opp , kvelden var reddet. Nå var klokken så mye at det var på tide og finne senga , og det skulle vise seg at en liten gutt hadde en plan for denne natten. Gubben fikk nemlig grei beskjed når vi kom på rommet , han skulle ligge med mammaen sin.
Det ble litt av et rabalder , jeg har aldri følt meg så populær som jeg gjorde igår. Verken stor eller liten ville gi seg , men det gikk som jeg hadde forutsett til slutt. Gubben måtte gi seg til slutt , det ble campingsenga på han i natt. En liten gutt var så fornøyd , hos mamma var det visstnok trygt og godt.
Dagens etappe startet som den alltid gjør , mye senere enn vi hadde planlagt. Vi er nok blitt litt for glad i sene kvelder , vi legger ikke merke til at klokka ringer. Men vi kom oss omsider avgårde , og nest siste etappe kunne begynne. Idag var det Trøndelag som ventet på oss , og denne etappen syns jeg er forferdelig lang. Det har nok med minner fra en svunnen tid , jeg ser tilbake på nattkjøring med illsinte skrikende unger i baksetet.
Heldigvis er den tiden over , Isak er eksemplarisk når det gjelder bilkjøring. Så lenge han har Ipad og noe og knaske på så er han fornøyd , men så hjelper det også på at svigermor er i baksetet med han. Dagens etappe har gått like knirkefritt som de andre , og nå går hele kjøreturen mot slutten. Imorgen er siste dagen langs landeveien , tenk at vi nå nesten er hjemme. Nå må dere bare minne meg på å ringe hjem , jeg har nemlig en mistanke om at det er noen der hjemme som har en oppryddningsjobb og gjøre før vi kommer hjem….
