En lat start…

Vi hadde egentlig lagt mange planer for denne lørdagen , dagen var full av ting vi skulle gjøre. Men jeg tror vi kjente det begge to når vi våknet , tempoet måtte settes ned. Solen hadde også forlatt oss , og på himmelen var det kun regnværsskyer og se.

Derfor ble det en lat start på dagen for oss idag , når regnet traff ruta forsvant alle våre planer ut vinduet. Vi hadde egentlig planlagt å reise til Sandfjord , et lite sted på vei ut til Hamningberg. Der var det arrangert grilling for alle som ville , og det hadde vi lyst til å få med oss.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men når regnet kom var det ikke så fristende likevel , jeg grøsset ved tanken på å sitte ute og bli våt. Så vi valgte å legge det til siden , ja når gubben gikk og la seg så var signalene klar. Idag hadde vi ikke rukket å stå opp engang før vi fikk besøk , plutselig sto han bare i stua.

Stille som en mus kom han inn verandadøren , og hadde det ikke vært for at soveromsdøra sto åpen hadde vi ikke merket at han kom. Jeg kvapp når jeg så at svigerfar plutselig sto der , og plutselig fikk gubben det fryktelig travelt.

 

For jeg lå nemlig kun i Evas drakt , det eneste jeg hadde rundt meg var armene til gubben. Dyna var forlengst revet av , og døra sto på vidt gap. Gubben spratt opp av senga og fikk avverget krisen , en uventet start på dagen. Kanskje det er derfor resten av formiddagen ble lat , vi måtte hente oss inn igjen etter en pangstart.

Klokken ble faktisk over fire før vi kom oss ut hyttedøra , men bedre sent enn aldri. Jeg hadde nettopp rigget meg til i bilen når vi så det , en bil var på vei opp traktorveien. Vi dro kjensel på personene med en gang , jeg tror ikke folket her oppe blir eldre.

Alle er akkurat som jeg husker de , og denne damen var intet unntak.  Min datter skulle vært her nå , for denne damen har hatt henne i barnehagen som liten. En fantastisk dame som bestandig møtte oss med smil rundt munn og gode ord , og slik er hun enda.

 

Isak la merke til at hun kom bærende på en pose , og da åpnet en barnemunn seg. “Tror du hun har gave til meg mamma” spurte en liten gutt forventningsfullt. Selvfølgelig var det noe til han opp i posen , en stor godtepose ble trukket opp av en hvit Rema pose. Men jeg fikk også en gave , et bilde med en fin tekst som ga meg tårer i øynene. Jeg vet allerede hvor jeg skal henge det opp hjemme , det skal være det første jeg våkner til og det siste jeg ser om kvelden. Jeg skal få gubben til å ta et bilde av teksten , alle burde hatt en slik tekst over senga.

Disse møtene gir meg så utrolig mye , de gjør meg varm om hjertet. Igår fikk jeg også treffe en gammel venninne av meg , og det betyr så mye. For jeg vet ikke om jeg får denne muligheten igjen , denne reisen kan være mitt siste farvel til øya i mitt hjerte.

Idag ble det middag ute , eller det vil si gubben dro ut for å kjøpe mat. Egentlig hadde vi tenkt å gå på den andre Thai restauranten her i byen , men etter å ha kjørt forbi innså vi at det ville bli vanskelig. Rampe hadde de men der hadde det også stoppet for meg , døra var nemlig altfor smal. Derfor ble maten spist i svigermor sin stue , helt greit det også.

Maten var nydelig og mett ble vi idag også , jeg har spist over evne hele ferien. Etter middag begynte en velkjent lukt å spre seg i svigermor sitt hus , det var tydeligvis gjærbakst på vei. Så her er det bare å lage plass i magesekken , det er lørdag og ruskevær , men vi koser oss like mye inne…