En varm dag

Idag har dagen vært rolig , jeg kjente det på kroppen igår at eventuelle sprell måtte vente. Derfor ble det avgjort at dagen skulle tilbringes på hytta , og det skulle vise seg å bli en het opplevelse. Jeg merket det med engang jeg våknet , sommeren var kommet til fredfulle Komagvær. Gradestokken lyste imot oss , den kokte på utsiden av hytteveggen. Vi la oss til styrtregn i natt , og våknet opp til syden temperatur. 27 grader kunne leses av , ikke rart en liten gutt plutselig sprang rundt i nettoen her.

Gubben er lite fornøyd , faktisk på grensen til forbanna. Her reiser han nesten 300 mil for å få en avkjølende sommerferie , og så får vi mange dager med hetebølge. Du kan tro han er fornøyd , jeg har en mistanke om at han begynner å lengte etter vestlandsk regn igjen.

Jeg derimot har det som plommen i egget , ja det vil si helt til gubben begynte å fyre her. For på den varmeste dagen hittil så bestemte han seg for å fyre opp i badstua, kjerringa skulle rengjøres. Noen ganger begynner jeg og lure på han , om han har en indre fetisj for selvpining. Jeg hadde enda vage minner fra forrige gang , og da har aldri Barentshavet fristet mer.

Sleip som en ål satt jeg der , og gubben har aldri glinset mer enn da. En hel dusjsåpe ble tømt over  min engang fagre kropp , samme prosedyre hver eneste gang. Jeg har ihvertfall fått bevist at en menneskekropp består av mye vann , jeg klarte ikke skille mellom gubben sin svette og bøtta med vann. Det rant like mye fra gubben , og vi ble begge en erfaring rikere.

For når en kropp blir svett blir den også sleip , det var nesten så gubben måtte hente klipetanga. Armene ble løftet etter neglene , det var den eneste mulighet for å få et grep. Alle kroppsdeler gled ut av gubben sine svette hender , og på et tidspunkt trodde jeg at jeg måtte forbli i en badstu i Komagvær til evig tid.

Uansett hvor hardt han prøvde så fikk han meg ikke opp , kroppen min ville bare en vei. Gulvet var blitt forvandlet til en skøytebane , og jeg var sleipere enn ålen den lange. Derfor måtte jeg be en stille bønn idag , og jaggu ble jeg bønnhørt. Idag hadde gubben tatt sine forhåndsregler , han hadde tydeligvis lært.

Godt med lufting og lett lunket vann var trikset , og det hele ble en behagelig affære. Den store dusjedagen er nå unnagjort , siste badstu i Komagvær er nå tatt. Vi ble ferdig i grevens tid , for når vi kom ut i stua igjen kom svigermor kjørende opp traktorveien. Med seg hadde hun hjemmelaget pizza , og det kunne ikke ha passet bedre.

Dagen har vært rolig og god , nå har vi bare en dag igjen. Imorgen blir siste tur til Vardø før vi setter nesen hjemover , og takket være fantastisk hjelp er nå bilen kjørbar igjen. En ting er ihvertfall sikkert , vi er på rett plass når hjelpen trengs som størst. To gode kamerater av gubben har virkelig jobbet hardt , og det er vi evig takknemlig for. Uten dem vet jeg ikke hva vi skulle gjort , så tuuuuusen takk for god hjelp.

Nå skal kvelden nytes i fredfulle Komagvær , og jeg skal gjøre meg klar for vår aller siste dag. For imorgen skal jeg virkelig bare nyte , sansene skal trekke til seg alt en siste gang…