Vi må ikke glemme alle de som sliter på denne tiden, og i år er det mange som føler på et altoppslukende mørke. Jeg vet hvordan det er, for jeg har vært der selv. Så dette innlegget er til alle dere som nå sliter, vit at selv om det føles sånn så er dere ikke alene…

 

Mørket har for lengst lagt seg over hus og hjem, et altoppslukende mørke som kryper under huden på deg.

Et mørke som bringer med seg ensomhet, en ensomhet som berører oss alle.

For alle har vi følt på den samme følelsen, en følelse av å være helt alene i en altfor stor verden.

Alene med egne tanker, tanker som ingen andre kan forstå.

 

Ingen har det sånn som deg når mørket faller på, for dine tanker er kun dine.

Det er kun en av deg, i en hel verden er det kun deg selv som forstår.

Du har kanskje prøvd, prøvd å forklare hvordan du har det.

Men ordene sviktet deg, det finnes ingen ord for hvordan du har det.

 

Til slutt ga du opp, ingen ville vel  høre uansett.

Høre om din indre kamp, ditt innerste mørke.

Ute skinner lyset, et varmt lys som stadig blir større.

Mørketiden blir lyst opp av en hel verden, men du føler deg fortsatt alene.

 

Alene sitter du, betrakter hvordan små lys tar over et mørke på utsiden.

Stadig blir lysene flere, små lys som sammen får et mørke til å forsvinne.

Men inni deg er det mørkt, du forsvant inn i ditt eget mørke.

Det er som om mørket på utsiden har krøpet inn, inn under huden på deg.

 

Det er en sorg i ditt hjerte, en sorg som ingen kan se.

Hver dag smiler du tappert, et lite smil mens du kjemper en kamp.

En kamp mot indre demoner, indre demoner omgitt av et endeløst mørke.

Likevel smiler du tappert hver dag, smiler til livet selv om mørket er stort…

 

Jeg syns julen kommer tidligere og tidligere hvert år, og i år syns jeg den kom ekstra tidlig. Jeg har ikke vært ute på noen dager nå, så når jeg omsider kom meg ut i går fikk jeg litt sjokk. Halve nabolaget var ferdig pyntet til jul, og jeg hadde ikke begynt en gang. Jeg har hatt mer enn nok med å finne ut av julegaver, noen er jeg ferdig med men jeg har enda mange igjen.

Jeg er vant til å vente til 1 advent, først da tar jeg frem julepynten. Men i år er vel første gang jeg føler at jeg er seint ute med ting, og den følelsen ble forsterket i går. Jeg fikk nemlig sjokk i går når jeg sto opp, for ute var det blitt helt hvitt i løpet av natta. Det snødde så kraftig at øya over fjorden forsvant i mengden av snøfnugg, det er lenge siden jeg har opplevd at det har snødd så mye her i Bergen.

Det var synet av snøen som virkelig ga meg julestemning i går, og jeg tror ikke jeg var den eneste. For plutselig begynte gubben og romstere på kjøkkenet, og det var først når jeg kjente en velkjent duft komme sigende at jeg skjønte hva han og en liten gutt holdt på med. Det var pepperkake baking på gang, og den deilige duften forsterket julestemningen enda mer.

Det var i går jeg virkelig bestemte meg, nå var det på tide å begynne. Så i dag var det bare å komme seg opp, for nå skulle det pyntes til jul! Er det noe jeg virkelig savner så er det å kunne pynte selv til jul, men heldigvis har jeg assistenter som kan hjelpe meg. Det første jeg må sjekke hvert år er om lysene fungerer, jeg har lært på den harde måten at det lønner seg å sjekke det tidlig.

Dette telys hjertet kjøpte jeg det året jeg og min mann traff hverandre, og når julen nærmer seg blir de blanke telys glassene byttet ut med røde…

Hvert år blir jeg overrasket over hvor mye julepynt jeg har, ja og utelys da. Det har blitt noen esker opp i gjennom årene, noe nytt og noe gammelt. Det er så mange minner opp i de eskene, og jeg blir varm om hjertet hvert år når vi tar de frem. Det var godt å begynne i dag, men den som ble mest glad i deg var en liten gutt. Jeg fikk verdens beste klem når han kom hjem fra skolen i dag, gleden i øynene hans gjorde dagen i dag uforglemmelig…

Et lite snøfnugg kommer dalende ned, et lite snøfnugg som bærer håpet med seg.

Et lite snøfnugg daler ned, et lite fnugg fylt med tro.

To snøfnugg kommer dalende ned, to snøfnugg som gir meg fred.

To snøfnugg daler ned, to snøfnugg blir en påminnelse om livet som var.

 

Tre snøfnugg kommer dalende ned, tre snøfnugg fra en himmel så stor.

Tre snøfnugg daler ned, tre snøfnugg blir til tårer på mitt kinn.

Fire snøfnugg kommer dalende ned, fire snøfnugg som vekker minnene til liv.

Fire snøfnugg daler ned, fire snøfnugg som bringer lengselen tilbake.

 

Fem snøfnugg kommer dalende ned, fem snøfnugg som gir meg håp.

Fem snøfnugg daler ned, fem snøfnugg som styrker min tro.

Seks snøfnugg kommer dalende ned, seks snøfnugg med en kjærlighet så stor.

Seks snøfnugg daler ned, seks snøfnugg som minner meg på at livet er kort.

 

En hel himmel åpner seg, de er mange nå.

Jeg kikker opp mot en endeløs himmel, lukker øynene mens jeg ber en stille bønn.

En hel himmel åpner seg, hvite små snøfnugg fra et bankende hjerte.

Hvite små snøfnugg bærer med seg en bønn, en indre bønn om at jeg igjen får oppleve en ny vår…

Mine ord er for det meste lydløse, usynlige for de som hører men synlig for de som ser.

Alt jeg har igjen er mine tanker, innerste tanker som blir til mine ord.

Ord som forteller en historie, en historie fra et liv.

Mitt liv, min siste reise blir dokumentert ved hjelp av lydløse ord.

 

Men det hjelper lite med ord dersom man ikke har noen som lytter, alle ord trenger å bli hørt.

Uansett hvor ubetydelige de er så forteller de noe, det er alltid en mening bak hvert ord.

Noen ganger kan vi lese ordene mellom linjene, og noen ganger er det de ordene som aldri blir sagt som er de viktigste.

Alle ord er like viktig, men det aller viktigste er at de blir hørt.

 

Jeg har mistet min sterke stemme, mine lydhøre ord blir stadig færre.

Men mine lydløse ord er mange, mange og med en kraft så stor.

En kraft som stammer fra dere, dere som ser mine lydløse ord.

Dere gir mine ord ny kraft, gjennom dere får mine ord et nytt liv.

 

Mine ord er ikke bare små ord på et hvitt ark, de får en betydning når de treffer dere.

Uten dere er mine ord fortapt, uten dere blir de ubetydelige.

Dere ser alle ord, noen av dere ser også de ord som gjemmer seg mellom linjene.

Derfor er disse ordene til dere, lydløse ord som sier takk.

 

Takk for at dere ser meg, ser mine lydløse ord.

Mine ord hadde ikke hatt betydning uten dere, uten dere hadde mine tanker aldri nådd ut.

Hver dag blir nye ord til, nye ord som blir sett av dere.

Derfor er mine ord i dag til dere, ord som sier takk for at dere ser…

I går skulle min mann på møte med jobben, så da spurte jeg om mine foreldre ville komme og holder og holde oss med selskap til han kom tilbake. En liten gutt var helt i hundre i går når han kom hjem fra skolen, for nå skulle han ha en skikkelig kosekveld med mammaen. Det er så kjekt at han begynner å bli stor nå, for nå ser jeg at han blir mer og mer lik meg også.

Det er ingen tvil om at far og sønn er like av utseende, og etter at en liten gutt nesten er blitt fostret opp på anleggsområdet har de en felles interesse for alt som har med lastebiler å gjøre. Men etter hvert som årene har gått har jeg sett at han har fått andre interesser, de samme interessene som jeg har og har hatt. Jeg har alltid elsket å synge og danse, og den interessen har virkelig en liten gutt arvet. Hver eneste dag får vi se nye dansetrinn og høre sangtoner fra en liten gutt, og det gir meg så mye glede.

Ettermiddagen i går startet med lekser etterfulgt av en tv serie maraton. Jeg og en liten gutt har nemlig noen serier vi bare må se sammen, og nåde meg om jeg ser de uten han. Vi rakk å se de to siste episodene av 71 grader nord og siste episode av jaget før mine foreldre kom, og for meg betyr disse små stundene med en liten gutt alt. Det spiller ingen rolle hva vi gjør sammen, alt som betyr noe er at vi gjør noe sammen.

En liten gutt inkluderer meg i alt han gjør, og måten han gjør det på kan vi voksne lære mye av. For jeg føler meg mye mer inkludert når jeg er sammen med en liten gutt og vennene hans, det samme kan jeg dessverre ikke si om voksne. Det er ikke så mye som skal til for jeg føler meg inkludert, og det viser en liten gutt meg hver eneste dag.

Som i går når han og min mor bestemte seg for å spille spill sammen, et spørsmålsspill ble valgt av en liten gutt for da kunne jeg også være med å gjette. Vi fikk en fantastisk stund sammen, med mye latter og glede. Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor lite det er som skal til noen ganger, og det takket være en liten gutt. Og når kvelden ble avsluttet med verdens vakreste ord fra en liten barnemunn kjente jeg hjertet mitt rant over med kjærlighet, for når mørket kom smygende over oss kastet en liten gutt seg rundt halsen min og visket stille : “Du er verdens beste mamma”… 

 

Det er ikke hver dag vi inviterer til sammenkomst, og spesielt ikke så mange mennesker på en gang. Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk til om vi fikk plass til alle, for med stort og smått ble vi til sammen 16 stykker. Men det var ikke bare plass til alle vi måtte finne ut av, det første vi måtte finne ut av hva vi skulle servere.

Planleggingen begynte for noen uker siden, og det var da jeg kom på at vi hadde noe i frysen som passet perfekt til selskapet. For en stund siden fikk nemlig gubben en eske med delikatesser fra en kompis, tre kilo med kongekrabbe fra Barentshavet. Jeg ble ellevill når jeg så hva gubben kom hjem med den gangen, for er det noe jeg elsker så er det skalldyr.

Gubben derimot er ikke særlig begeistret, men jeg har en mistanke om at han knapt har smakt på sorten. Så tre kilo med kongekrabbe forble lignende i fryseren, det ble litt for mye for meg å spise helt alene. Men i går bød det endelig seg en anledning, og jeg hadde oppskriften klar i hodet. Klørne skulle i ovnen med litt hvitløkssmør på toppen, så enkelt men så nydelig godt.

Men tre kilo med klør var ikke nok til å mette 16 personer, så du bestemte vi oss for å bestille snitter i tillegg. Så med mat og kaker klart var det bare å finne ut av hvordan vi skulle få plass til alle som gjensto, og der visste gubben råd. Utemøblene våre ble redningen, spisebordet vi bruker ute ble dratt inn og det var akkurat det vi trengte.

Det ble en fantastisk dag på alle mulige måter, jeg tror jeg aldri har fått så mange rørende gaver og så mange blomster før. Men det beste var at jeg fikk samle nesten hele familien under samme tak, det er ikke ofte vi får det til. Gubben gjorde en fantastisk jobb med å tilberede krabbe klørne etter min oppskrift, og de forsvant på et blunk. Ja til og med gubben syns det var godt, og det sier alt.

Vi fikk noen herlige timer sammen, og det er på slike dager som i går at jeg virkelig kjenner på takknemligheten. Jeg våknet med et stort smil rundt munnen i dag, takknemligheten over at jeg fortsatt er her har aldri vært større. Den siste tiden har det vært mange ALS syke som har gått bort, og jeg kjenner det i hjertet hver gang jeg ser at noen har tapt for denne brutale sykdommen.

Snurr film.

Jeg vet hvor heldig jeg er som fortsatt er i live, og jeg vet at morgendagen er ingen selvfølge for meg lenger. Derfor betyr slike stunder som i går alt for meg, og selv om jeg ikke kan delta i samtalen så mye lenger så gjør det ingenting. For det som gir meg aller størst glede er når jeg ser at mine nærmeste har det bra, da blir jeg lykkelig også…

Denne gaven fra min lillebror rørte meg til tårer 💕

Jeg kjente på det når jeg våknet i dag, takknemligheten over livet fylte hele meg. Tenk at jeg enda et år kan feire dagen min, at jeg enda sitter her og kan feire dagen min med mine kjære. Åtte år har gått siden den skjebnesvangre dagen på sykehuset, åtte år siden jeg fikk vite at jeg sakte men sikkert kom til å dø.

Jeg har hatt utallige infeksjoner, dobbeltsidig lungebetennelse og blodpropp på lungen, likevel sitter jeg her enda. Jeg har stirret døden i kvitøyet flere ganger, og for fire år trodde jeg det virkelig var over. Så at jeg sitter her enda føles egentlig uvirkelig ut, og det samme tror jeg lungelegen også føler på.

I går kom nemlig lungelegen og en sykepleier hjem til meg for å lære assistentene litt mer om ALS, og da kom vi inn på den innleggelsen for fire år siden. Han syns fremdeles det er utrolig at jeg klarte å kjempe meg tilbake uten at det endte med trakeostomi, og at jeg nå sitter her fire år etter og fremdeles kun trenger pustehjelp om natten.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen, for alt jeg vet kan det være slutt i morgen. Alt jeg har er dagen i dag, og i dag er det min dag. Jeg vet hvor heldig jeg er som nok en gang kan feire bursdagen min sammen med mine kjære, og selv om den store feiringen er på lørdag så skal det feires i dag også.

Jeg har allerede fått flere overraskelser, og dagen startet med en overraskelse fra uventet hold. Et brev dukket opp i postkassen i dag, og når jeg skjønte hvem avsenderen var ble jeg rørt. Roger også kjent som Bunny i denne blogg verdenen hadde virkelig lagt flid i å finne meg en bursdagsgave, og i et langt håndskrevet brev forklarte han alt. To nydelige armbånd fylt med krystaller fikk jeg i gave, gode snille Roger som tenker på alle. Tusen takk snille deg, du aner ikke hvor mye dette betyr for meg.

Jeg har fått blomster på døren og mange gode ord og hilsener fra mange i dag, og dere skal vite at det betyr mye for meg. Så tusen takk til dere som har sendt meg blomster og gode ord i dag, takk for at dere var med på å gjøre dagen min spesiell. Nå gleder jeg meg til å feire sammen med familien på lørdag, og det eneste som gjenstår nå er at de norske guttene vinner for Norge i kveld…

Det første jeg gjorde i dag når jeg våknet var å støtte spleisen til bamsegutt og hans lille familie, både jeg og min mann ble så fortvilet og forbanna når vi så første episode av Tore Strømøy sin dokumenter om bamsegutt. Det endte med at jeg og gubben bare måtte se alle fire episodene i går kveld, og det hele var bare rystende!

Jeg har hele tiden sagt at det er noe alvorlig galt med systemet her i dette landet, og det fikk vi igjen et soleklart bevis på i går. Her har vi en mann som er blitt sviktet av systemet helt siden han har blitt født, og som fortsatt blir feid under teppet som lommerusk. Våre folkevalgte burde vært satt i skammekroken, Nav burde blitt plassert i en gapestokk til spott og spe, og UDI burde fått en skikkelig runde med oppvaskbørsten!

Her sender vi ut millioner til korrupsjonsstyrte land, og vi bruker million beløp på å få dømte drapsmenn hjem til Norge. At systemet var ille var jeg klar over, men at det var så rævkjørt som dette var jeg ikke klar over. Hvor i svarte er politikerne? Jo de er tydeligvis mer opptatt med å feie for sin egen ræv! Jeg ble flau over å være norsk i går, men de som virkelig burde vært skamfull er de som liksom skal styre dette landet.

Det eneste jeg hører om dagene er konflikten mellom Palestina og Israel. Vi skal bruke mye penger på å redde 250 norske statsborgere som frivillig har reist ned til et krigsherjet land, men bamsegutt og hans familie skal vi ikke løfte en finger for! Nå kan vi endelig slå fast at vår nåværende statsminister kom med verdens største løgn når han gikk til valg med slagordet “nå er det vanlige folk sin tur”!!!

Igjen er det vi vanlige folk som må trå til, det er vi som må gjøre den jobben som systemet skulle ha tatt. Det er både skremmende og skammelig at våre folkevalgte ikke løfter en finger for de ressurssvake i dette landet, det er alltid de som roper høyest og som har mest ressurser som får hjelp først. Så i dag vil jeg bare sende varme tanker til bamsegutt og hans familie, vi er mange som heier på dere…

PS : En stor takk til Tore Strømøy for at han tok på seg denne saken, du er en fantastisk mann 💜

Ingen elsker Bamsegutt – NRK TV
Rettigheter :NRK

 

I går kveld gikk tankene til alle vi har mistet til denne sykdommen, alle våre helter og heltinner som til slutt måtte gi tapt.
Her sitter jeg på åttende året med en sykdom som sakte tærer meg ned, likevel er jeg lykkeligere enn jeg noen gang har vært.
Livet har forbarmet seg over meg gang etter gang, og hver gang føles det ut som om jeg blir født på nytt.

2-5 år sa legen den skjebnesvangre dagen for åtte år siden, men selv om døden har prøvd flere ganger så er jeg her enda.
For fire år siden så det mørkt ut, så mørkt at jeg var i ferd med å gi opp.
Men etter den episoden har jeg holdt meg stabil, mirakuløst klarte jeg å kjempe meg tilbake.

Hver morgen når jeg våkner opp føler jeg på det, en indre varme brer seg gjennom min slitne kropp.
Aldri har morgenlyset gitt meg større glede, takknemligheten over en ny dag blir stadig større for hver dag som går.
Mens andre går trøtt og lei ut døren for å gå på jobb ligger jeg i sengen å føler på en takknemlighet så stor, jeg skulle ønske alle kunne få føle på det jeg gjør hver morgen.

De siste årene har jeg følt på en ny følelse, en følelse av befrielse.
Bitterhet og selvmedlidenhet er forsvunnet, selv om livet mitt er blitt innskrenket så klarer jeg ikke være bitter lenger.
Det er så lett å tenke at slike ting rammer ikke meg, men før du vet ordet av det slår lynet ned.
Hadde det ikke vært meg så hadde det vært noen andre, men da vil jeg heller at det skal være meg.

Hver dag vi får er en gave, vi lever kun på lånt tid alle sammen.
Jeg har mistet mange opp igjennom tiden, og jeg vet at en dag er det min tur.
Men i dag er jeg her, mest sannsynlig så er jeg her i morgen også. Om to dager når jeg enda en milepæl, da har jeg nemlig bursdag. Likevel  vet jeg hvor fort ting kan snu, derfor vil jeg komme med en oppfordring i dag. Lev livet mens du enda kan, lynet kan slå ned når du minst venter det og da er det for sent å angre på alt man ikke fikk gjort…

 

I dag vil jeg hedre to av mine viktigste menn, to menn som betyr alt for meg.

Uten de begge vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, de står ved min side uansett hva.

Den ene har gitt meg visdom og ubetinget kjærlighet, den andre har gang på gang plukket meg opp fra et mørke så stort.

I dag er det farsdag, og jeg vil bruke denne anledningen til å takke.

 

Kjære pappa du er min visdomskilde og trygge havn.

Helt fra jeg så dagens lys har du vært der, med ubetinget kjærlighet har du holdt meg trygg.

Du har vist meg gleden ved havet, en felles glede ble til.

På små barneføtter har jeg fulgt deg, du har vært min største helt.

 

Alltid har jeg vært en pappajente, når mor sa nei visket du alltid ja.

Jeg har nok ikke alltid vært like enkel, men du ga meg aldri opp.

Ja bortsett fra når du skulle lære meg matte, da gikk det en kule varmt.

Alltid har du prøvd, prøvd å veilede meg inn på rett vei.

 

Så i dag vil jeg bare få si takk, takk for alt du har gitt meg.

Takk for alle de gangene du kom løpende når jeg ropte, og skremte monstrene bort fra en barneseng.

Takk for alt du har lært meg, gjennom hardt arbeid har du vist meg at jeg kan nå alle mine mål.

Til slutt må jeg takke for at du alltid har gitt meg en hjelpende hånd, du har aldri vært langt unna når jeg har trengt deg som mest…

 

Min kjære mann, jeg finner ikke ord nok når jeg skal forsøke å beskrive deg.

Sta som et esel står du på ditt, med bannskap og stadig nye gloser baner du deg din egen vei frem i livet.

Du bringer frem både det verste og beste i meg, du vet alltid hvilke knapper du skal trykke på.

Det er aldri et kjedelig øyeblikk med deg i nærheten, det er ingen som kan få blodpumpa mi i gang fortere enn det du kan.

 

Men det skal du vite, hver kveld takker jeg høyere makter for at du er min.

Hver dag får du meg til å føle meg levende, du gir meg tro når jeg selv er i tvil.

Gang på gang drar du meg opp, selv om døden henger over oss så gir du meg mot til å leve.

Du er blitt min livbøye når det stormer som verst, du er mitt fyrtårn i et altoppslukende mørke.

 

Takk for at du orker, du er der selv når du mangler krefter.

Du er der når alt annet svikter, i dine armer er jeg alltid trygg.

Takk for at du fortsatt står ved min side, takk for at du ser meg for den jeg er.

Tusen takk for at du ikke lar tre små bokstaver overskygge, vår kjærlighet lever takket være deg.

 

Du er en fantastisk pappa for vår lille gutt, og måten du legger til rette for at jeg fortsatt kan være en mamma betyr alt for meg.

For åtte år siden måtte du plutselig ta over ansvaret, og selv om det ble en stor overgang for deg så har du aldri gitt opp.

Du lager matpakke, tørker tårer og holder han trygg, og kjærligheten mellom dere blir bare sterkere for hver dag som går.

Så tusen takk min kjære, takk for at du er en fantastisk ektemann og pappa. Jeg vet at når jeg en dag blir borte vil du klare deg helt fint, og jeg vet at du for alltid vil ta vare på vår lille gutt…

 

Gratulerer med farsdagen til dere begge to, tusen takk for alt dere gjør 🧡