I natt drømte jeg om barndommen , jeg var tilbake i et klasserom jeg for lengst har glemt. En gammel kjent barneskole dukket opp i drømmene mine , minner som jeg har fortrengt for lenge siden kom nå tilbake igjen. Jeg har aldri vært noe glad i skolen , fant meg liksom aldri helt tilrette.
Jeg var nemlig lett å tirre på den tiden , noe guttene spesielt utnyttet. De gjorde alt for å få meg hissig , slengbemerkninger fikk jeg daglig slengt etter meg. En av de som holdt på med dette var denne største gutten i klassen , i forhold til han var jeg i fjærvekt klassen. Det var ikke vanskelig å få meg hissig , men akkurat denne dagen sprakk det fullstendig for meg.
Nå husker jeg ikke om hendelsen var i et friminutt eller rett før skolen startet , men vi var ihvertfall alle i klasserommet uten læreren tilstede. Om jeg hadde tatt for mye møllers tran denne morgenen er uvisst , men det er den eneste forklaringen jeg har på det som skjedde like etterpå. For i det jeg kom inn i klasserommet begynte slengbemerkningene å hagle i mot meg , jeg husker enda det sleipe gliset på den største gutten i klassen. Rolig gikk jeg imot han og ba han om å holde opp , helt oppi han sto jeg og stirret han inn i øynene. Det var da det skjedde , han sa noe som fikk rullegardinen til å gå ned.
” Ja kom igjen da , få se hva du har å komme med ” hørte jeg denne gutten si i det jeg snudde meg for å gå , og den setningen tror jeg han angret på like etter. For før jeg visste ordet av det lå han på gulvet , jeg hadde tydeligvis kastet han over læreren sin pult. Alt jeg hørte var et gisp som gikk gjennom klasserommet , forskrekket stirret jeg ned på de små hendene mine. Den store gutten lå enda mer sjokkert på gulvet , men det tok ikke lang tid før jeg kunne se hvor rød han ble i ansiktet. Stoltheten hadde fått seg en knekk , at en liten jente hadde gjort dette mot han var ikke til å bære. Så selvfølgelig fikk jeg svi for det jeg hadde gjort , og like etter var det meg som fikk en flyvetur gjennom klasserommet.
Jeg gikk hjem fra skolen den dagen , hjem for å fortelle mine foreldre hva jeg hadde gjort. Mine foreldre ble selvfølgelig kalt inn til et møte på skolen like etter , for en slik oppførsel ville de ikke ha noe av. Det møtet husker jeg godt , for mine foreldre forsvarte handlingen min overfor sjokkerte lærere. Jeg husker enda min far sine ord , “det er jenta mi det , hun lar seg ikke pille på nesen “
Den holdningen har jeg prøvd å videreformidle til mine egne barn , å stå opp for seg selv er det viktigste de gjør. Jeg ble ikke plaget mer etter det , jeg hadde satt meg i respekt. Takket være mine eldre brødre og foreldre fant jeg styrke til å stå opp for meg selv , og den styrken bærer jeg enda med meg…