I natt drømte jeg om barndommen , jeg var tilbake i et klasserom jeg for lengst har glemt. En gammel kjent barneskole dukket opp i drømmene mine , minner som jeg har fortrengt for lenge siden kom nå tilbake igjen. Jeg har aldri vært noe glad i skolen , fant meg liksom aldri helt tilrette.
Jeg var nemlig lett å tirre på den tiden , noe guttene spesielt utnyttet. De gjorde alt for å få meg hissig , slengbemerkninger fikk jeg daglig slengt etter meg. En av de som holdt på med dette var denne største gutten i klassen , i forhold til han var jeg i fjærvekt klassen. Det var ikke vanskelig å få meg hissig , men akkurat denne dagen sprakk det fullstendig for meg.
Nå husker jeg ikke om hendelsen var i et friminutt eller rett før skolen startet , men vi var ihvertfall alle i klasserommet uten læreren tilstede. Om jeg hadde tatt for mye møllers tran denne morgenen er uvisst , men det er den eneste forklaringen jeg har på det som skjedde like etterpå. For i det jeg kom inn i klasserommet begynte slengbemerkningene å hagle i mot meg , jeg husker enda det sleipe gliset på den største gutten i klassen. Rolig gikk jeg imot han og ba han om å holde opp , helt oppi han sto jeg og stirret han inn i øynene. Det var da det skjedde , han sa noe som fikk rullegardinen til å gå ned.
” Ja kom igjen da , få se hva du har å komme med ” hørte jeg denne gutten si i det jeg snudde meg for å gå , og den setningen tror jeg han angret på like etter. For før jeg visste ordet av det lå han på gulvet , jeg hadde tydeligvis kastet han over læreren sin pult. Alt jeg hørte var et gisp som gikk gjennom klasserommet , forskrekket stirret jeg ned på de små hendene mine. Den store gutten lå enda mer sjokkert på gulvet , men det tok ikke lang tid før jeg kunne se hvor rød han ble i ansiktet. Stoltheten hadde fått seg en knekk , at en liten jente hadde gjort dette mot han var ikke til å bære. Så selvfølgelig fikk jeg svi for det jeg hadde gjort , og like etter var det meg som fikk en flyvetur gjennom klasserommet.
Jeg gikk hjem fra skolen den dagen , hjem for å fortelle mine foreldre hva jeg hadde gjort. Mine foreldre ble selvfølgelig kalt inn til et møte på skolen like etter , for en slik oppførsel ville de ikke ha noe av. Det møtet husker jeg godt , for mine foreldre forsvarte handlingen min overfor sjokkerte lærere. Jeg husker enda min far sine ord , “det er jenta mi det , hun lar seg ikke pille på nesen “
Den holdningen har jeg prøvd å videreformidle til mine egne barn , å stå opp for seg selv er det viktigste de gjør. Jeg ble ikke plaget mer etter det , jeg hadde satt meg i respekt. Takket være mine eldre brødre og foreldre fant jeg styrke til å stå opp for meg selv , og den styrken bærer jeg enda med meg…
Godt å lese! Dette lærer jeg mine barn også. Ingen fikk kødde med meg da jeg var lita og dermed ble det jo gjerne til at folk fort sluttet å prøve. Ungene mine vet jeg har ryggen på dem dersom de blir nødt til å “ta” noen for å få gå i fred. Det er ikke greit å være den som starter det, men i det noen andre starter har de vår fulle velsignelse til å gjøre det som trengs for å avslutte det. Vi ble innkalt til møte en gang pga dette etter at eldstemann var blitt plaget i mnd av en annen gutt på skolen. Vi hadde tatt det opp gjentatte ganger uten at skolen tok grep som hjalp. Til slutt hadde han fått nok og tok saken i egne hender og dermed ble vi innkalt. Beskjeden jeg ga da var “Ja! Vi har desverre måttet instruere han til å beskytte seg selv siden dere bryter loven og ikke sørger for at han har en trygg og god hverdag når han er på skolen. Jeg har gitt han en high five og bedt han slå enda litt hardere neste gang om den andre eleven bestemmer seg for å gjenta det her. Dere har muligheten til å gjøre jobben deres hver eneste dag, men inntil dere faktisk gidder å gjøre den så må vi altså håndtere ting slik som det her. Var det noe mer?!”. “Snu det andre kinnet til”, my ass! Det er den beste måten å fortsette å ha det skikkelig dårlig på.
Kunne ikke vært mer enig Mette , noen ganger må man bare slå hardt ifra seg for å sette seg i respekt. En high five fra meg også til sønnen din , og til dere som foreldre som faktisk forstår 💜
Skulle gjerne vært i det klasserommet da det skjedde.
Bra de etterhvert sluttet å plage deg.
Ja det var mange sjokkerte medelever den dagen , inkludert meg selv😅