Det ble en tung søndag i går , en mørk sky la seg over mitt sinn.
Noen ganger har man bare lyst til å rulle seg rundt i egen selvmedlidenhet , legge seg ned og bli liggende.
Men igjen fikk jeg bevis på at uansett hvor håpløs verden føles så finner de veien tilbake , de små gleder som gjør livet verdt å leve.
Aldri hadde jeg sett for meg at styrtregn skulle bli min glede , men det ble redningen i går.
En liten tur ut var nok til å endre hele dagen , ja nå hjalp det også på at jeg fikk se en liten gutt frese opp og ned bakken på sin nye sykkel.
Det ble ikke den lengste turen jeg har hatt utendørs , men mer enn nok til å endre humøret.
Synet av en liten gutt og en liten tass som løp etter en sykkel fikk de mørke skyene til å lette , varmen kom tilbake til tross for de kalde regndråpene som dalte ned på min kropp.
De små gleder var tilbake , håpløsheten forduftet med regnet.
Regnet vasket bort all sorg , alt jeg følte på der og da var en glede så stor.
En glede over livet , en glede over at jeg fremdeles var i live.
Stoltheten som lyste imot meg varmet mitt hjerte , og den stoltheten kom fra en liten gutt.
Men det var ikke det eneste en liten gutt var stolt over , for i tre dager nå har far og sønn holdt på med et prosjekt.
Sammen har de sittet rundt et rundt bord , de har holdt seg opptatt i regnværet.
Et stort Lego skip skulle bygges , og igår ble den siste brikken satt på plass.
For første gang klarte gubben å holde tålmodigheten i sjakk , en liten gutt hadde fått lov til å bygge mesteparten selv.
Stolt som en hane kom en liten gutt inn til meg med et sjørøverskip i hendene , jeg kunne se hvor tett han holdt det nye kunstverket inntil seg.
“Se alt jeg har bygget mamma”
En liten gutt sto fremfor meg med et stort smil rundt munn , og det var da jeg følte på den følelsen igjen.
Alt jeg egentlig trenger sto nå fremfor meg , kjærligheten til mine kjære vekket meg på ny…
Det er disse “små” tingene som gjør livet verdt å leve. Vi er heldige vi som ser det.❤ Husker så godt ordene fra min kloke mormor, “tenk hva de går glipp av, de som ikke ser gleden i en skitten barnehånd med årets første løvetann.”
Åååå så nydelig sagt av din mormor Ina , og så sant 🌹💜