En nedtrykt søndag…

Categories Blogg

Jeg ble liggende helt til 13.30 i dag , lysten på å stå opp til en ny dag var fraværende. Regnet trommet på vinduet mitt , men inni meg hadde det allerede flommet over. Det var som om regnet hadde funnet veien inn , jeg kunne like gjerne ha ligget ute under en åpen mørk himmel. De tette mørke skyene la seg over mitt sinn , alt jeg følte på var ensomhet og en maktesløshet så stor.

Noen dager er bare tunge , det føltes ut som om noen hadde lagt et blylokk over min kropp. Alt av glede forsvant i regnet , tunge dråper vasket bort alle mine krefter. Jeg orket ikke , klarte ikke , tanken på at jeg enda en dag skulle kjempe mot indre demoner fikk luften til å gå ut av meg.

Derfor ble jeg liggende , høre på regndråpene som traff ruta mi mens mine egne dråper rant i strie strømmer. Ensomheten traff meg som en flodbølge , en kald bølge la seg rundt mitt varme hjerte. Igjen følte jeg på det , hvor alene man egentlig er i en kamp så umenneskelig og stor. Sårbarheten og hjelpeløsheten kom igjen til overflaten , tanken på at retten til å bestemme selv over eget liv var borte for alltid la seg som en klo over mitt bryst.

For uansett hvor mye jeg prøver å rope ut så er ikke stemmen min sterk nok , min stemme drukner i andre sine sterke stemmer. Jeg er så lei av å stadig bli overkjørt , det er som om min mening ikke betyr noe lenger. Hver dag ser jeg det , hvor annerledes jeg blir behandlet når jeg er alene. Når familien er borte så er det som om alt av høflighet og respekt forsvinner for enkelte , da er det de som vet best hva jeg trenger.

En klage har blitt skrevet i dag , men hvor mye det nytter er jeg i tvil om. For det er ikke den første klagen jeg har skrevet , og det blir sikkert ikke den siste. Unødvendige klager som jeg som er syk må bruke tid på å skrive , jeg må bruke krefter på unødvendige hendelser som aldri burde skjedd.

Fotballen ble redningen for meg i dag , det var det eneste som fikk tankene mine over på noe annet. Den ensomheten jeg følte på er nå gått over i raseri , et raseri over et system som stadig svikter. Men til tross for at denne dagen har vært dårlig så kjenner jeg meg selv så godt , og jeg vet at så lenge raseriet fortsatt buldrer i blodet mitt så har jeg fortsatt styrke…

Fyr i peisen på en gråværsdag…
15 kommentarer

15 thoughts on “En nedtrykt søndag…

  1. Ja…livet er jo en kamp. Noen har mer å kjempe. Mine plager blir en bagatell hver gang jeg leser hvordan du har det. Men du er en inspirasjon.❤

    1. Vi har alle våre problemer , selv mine virker små i forhold til enkelte andre , men uansett så har vi alle en kamp vi må igjennom på et eller annet tidspunkt i livet 💜Tusen takk for fine ord 🌹

    1. Jeg håper du slipper å bruke energi på å skrive klager, men jeg har skjønt veldig godt at helse Norge ikke fungerer optimalt. Håper du får en bedre dag i morgen ❤️🌹

      1. Jeg skulle ønske jeg slapp , men av og til er det nødvendig dessverre 💜Tusen takk for omtanke , håper morgendagen blir fin for deg også 🌹

  2. Jeg blir sint når jeg leser innlegget ditt. Det skal ikke være slik! De skal da ha den samme respekten for brukeren om ikke familien eller andre er til stede og hører hvordan de oppfører seg!
    Den datamaskinen din. Har ikke den en opptakfunksjon? En funksjon du kan starte og ta opp hvordan de behandler deg?
    Ellers finnes det vel en gammel telefon eller en eldgammelt kassettspiller som kan fikse det?

    Det som gjør meg litt glad er at du fremdeles føler sinne. Det er bra! Den som føler sinne har ennå ikke resignert. Ennå ikke gitt opp å kjempe.

    Og du vet vi er mange fom vil kjempe sammen med deg.

    1. Nei jeg skulle ønske det ikke var sånn Brit , men spesielt i helgene ser jeg det. Min mann blir spurt om spørsmål som egentlig burde vært stilt til meg , all kommunikasjon går via han når han er hjemme.
      Jeg er så takknemlig for at du tok deg tid til å hjelpe meg med klagen , den ble sendt på mail til øverste leder i dag. Jeg fikk faktisk svar i dag også , og utifra svaret så var hun klar over situasjonen. Hun ville gjerne ha et møte , men jeg har bedt om et skriftlig tilsvar slik at jeg har det dokumentert. Jeg har nemlig sendt inn klager tidligere uten å få noe skriftlig tilbake , de ønsker alltid å løse det muntlig selv om de vet at jeg sliter med det.

      1. Muntlig møte er en måte noen ønsker en sak bli borte uten referanser. Du kan velge det, men da blir du prisgitt motpartens velvilje. Jeg ville bedt om skriftlig tilsvar, helt klart. Det har de plikt til å gjøre når du henvender deg skriftlig.
        I et evt nytt brev hvor du ber om svar bør du også vise til tidligere daterte brev, og hvor du ikke har mottatt tilsvar. Dette som en eventuell dokumentasjon dersom du flere ganger ikke får svar fra offentlig etat, og du velger å klage dem inn for myndighetene. Notoritet er viktig i så måte.
        Så; Krev svar skriftlig.

        Lykke til.

        1. Ja jeg oppfattet det slik jeg også Synne , derfor ba jeg om et skriftlig svar. Dessuten føler jeg ikke at jeg får frem synspunktene mine muntlig , men ved en skriftlig korrespondanse får jeg mulighet til å uttrykke meg bedre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *