Litt regn stopper ikke oss…

I dag kjente jeg det på kroppen , jeg var rimelig utslitt. Til tross for at jeg har sovet godt i natt så var jeg stuptrøtt , denne uken har gått i turbofart. Det eneste jeg var glad for var at det var fredag i dag , denne helgen skal brukes til å hente meg inn. For med gubben som eneste assistent kan jeg ligge så lenge jeg vil , og den tanken var god når jeg våknet i dag. Men først måtte jeg komme meg gjennom fredagen , en siste innspurt før vi kunne ta helg.

Jeg fikk ikke tid til å hvile meg denne formiddagen , med en datter som måtte hentes og andre gjøremål før helgen strakk ikke tiden til rett og slett. Dessuten skulle fysioterapeuten komme , så her var det bare å henge i.
Egentlig var jeg bare glad for å se at det regnet ute , for da kunne jeg i det minste sitte inne med god samvittighet. Faktisk ba jeg assistenten om å tenne stearinlysene mine , gubben har nemlig skrudd av alt av varme for å spare strøm. Det eneste jeg hadde var stearinlys , plutselig skjønte jeg hvordan de hadde det i steinalderen.

Rett etter at fysioterapeuten hadde knadd meg ferdig kom min datter hjem , det har vært merkbart stille uten skravlebøtta vår. Men er det en ting hun kan så er det å ta igjen for tapt tid , hun skravlet tre dager inn på en time. Likevel var det godt å få henne hjem igjen , en liten gutt har nok savnet henne mest av alle. Hun gjør alt med en liten gutt som jeg ikke klarer lenger , de to har virkelig fått et nært forhold. Jeg er så glad for at en liten gutt har henne i livet sitt , for hun gir han det han savner å få fra meg.

Men idag skulle en liten gutt være i barnehagen usedvanlig lenge , det var nemlig sommer avslutning for førskolebarna i dag. Vi foreldre var selvfølgelig invitert , men det begynte ikke før klokken 17. Barna skulle i tillegg gå på tur i dag , og de ville ikke være tilbake før avslutningen begynte. Det var en spent gutt som sto og ventet på oss i ettermiddag , det er alltid like stas når både mamma og pappa kommer på besøk i barnehagen.

Men det var når vi kom dit at jeg virkelig begynte å savne sola , for på grunn av dette hersens viruset måtte vi være ute. Som den vestlendingen jeg er måtte jeg bare manne meg opp , litt regn skulle ikke få stoppe oss. Finnmarkingen var bare glad for den nye capsen jeg hadde kjøpt til han for en stund siden , beskytte topplokket var alt han trengte å gjøre. Heldigvis ble det ikke så ille som vi hadde forutsett , det verste regnet holdt seg unna.

Jeg må innrømme at det var litt vemodig i dag , fem år i barnehagen setter sine spor. Vi er jo blitt så glad i alle de ansatte , og en liten gutt har hatt det så trygt og godt gjennom alle disse årene. Jeg så det på gubben også , tanken på en ny hverdag preget denne ettermiddagen. Trøsten er at skolen ligger rett over gaten fra barnehagen , så vi har muligheten til å hilse på når som helst.

Vi fikk en fin stund sammen i barnehagen , og for meg blir denne avslutningen heller ikke den siste. For planen er at hele avdelingen til en liten gutt skal komme hjem til oss neste uke hvis været holder seg sånn noenlunde , 18 barn skal gå på tur hjem til oss. Planen er at de skal få grille pølser og kose seg grillhytten vår , og kanskje mor i huset disker opp med en liten kake til dessert. Vi gleder oss veldig , det er faktisk noe av det jeg savner mest fra mitt tidligere liv. Jeg pleide nemlig alltid å ordne noe for klassen til mine barn , enten det var halloween eller sommer avslutninger.
Og nå får jeg mulighet til å ordne noe igjen , jeg vet hvor mye det betyr for en liten gutt så jeg gjør det med glede.

Så i helgen må vi klargjøre grillhytta for en invasjon , med 18 barn tilstede så regner jeg med det blir liv. Jeg gleder meg minst like mye som en liten gutt , det skal bli kjekt å få barn på besøk her igjen.
Nå spørs det bare om jeg får revet vekk gubben fra legoen i helgen , en liten gutt har nemlig fått seg et svært sjørøverskip i Lego! Så nå er gubben i en helt annen verden , han kunne like gjerne vært på en annen planet. Men nå er i det minste min datter hjemme , min egen “partner in crime” er tilbake…