Denne søndagen har vært helt herlig, fra jeg slo opp øynene idag morges har det bare vært kos. Dagen begynte med at en liten gutt kom tassende, klokken var så vidt passert 06.30. Her var gode råd dyre, for jeg skjønte fort at en gubbe ikke hadde tenkt å stå opp. For Isak går ned og setter seg i sofaen, og da begynner ropingen.

“Pappa kommer du” begynner han nærmest viskende.

“Pappa kommer du”nivået øker sakte men sikkert, det er bare å stålsette seg

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Pappa NÅ KOMMER DU”!!! 

Det var på dette tidspunktet jeg ropte på en liten gutt, her måtte vi finne på noe lurt.

“Isak vil du se på film sammen med mamma i senga” spurte jeg, fullstendig klar over svaret som kom.

“JAAAAA” ropte en fornøyd liten gutt.

Jeg har nemlig med meg datamaskinen min på soverommet når jeg legger meg, og den er god og ha altså. Ulempen er at den skrur seg av om natten, og jeg får ikke den på igjen på egenhånd. Jeg gleder meg til jeg får den nye datamaskinen, for den har mange nye finesser, som blant annet at jeg kan skru den av og på selv.

Isak har aldri hjulpet med dette før, og jeg visste ikke om han fikk det til. Men vi måtte prøve i det minste.

“Knappen er på siden Isak”sa jeg, og brukte kneet mitt for å vise på hvilken side han skulle lete på.

“Jeg finner den ikke” sa en liten gutt mens han følte seg frem med små fingre.

“Litt lenger opp, du kjenner sikkert en liten kul helt oppe”sa jeg mens jeg tenkte inni meg at dette så mørkt ut.

Men det var da vi hørte det, et lite klikk ifra dataen, gutten hadde jaggu meg klart det!!

“JAAAA, jeg KLARTE det” ropte en fornøyd liten gutt, og jeg ble så glad på hans vegne at jeg kjente tårene presse på.

Så der lå vi og koste oss på samme puta i to hele timer, for en perfekt start på dagen da.

Gammelt bilde, men samme positur💜

Ut kom vi oss også idag, faktisk på gåtur. Det er ikke alltid så lett å få med seg en gubbe på tur, vi har nemlig noen bratte bakker som han dessverre må gå opp igjen når vi skal hjem. Men jeg skjønte etterhvert at han hadde lagt en plan på det problemet også. Så vi for avgårde, finværet måtte utnyttes.

Vi valgte å gå en tur på lekeplassen nede i veien, ikke så langt å gå, og Isak fikk en mulighet til å rase litt i fra seg. Herlighet for en energi, vi møtte på tremenningen min, men det var nesten ikke mulig å ha en samtale, alt vi hørte var “Mamma mamma, SE PÅ MEG DA”!! 

Men vi fikk i det minste luftet oss litt, og det trengte vi alle mann. Plutselig så vi hjemmesykepleien komme kjørende, pokker da, vi hadde glemt tiden, det var nemlig medisintid. Jeg har aldri sett en gubbe reagere så fort, det var som å se et vogntog komme durende i høy hastighet, bare at nå var det en 105 kg gasse som kom løpende opp skråningen. I sidesynet så jeg en dame komme gående like bortenfor oss, jeg la også merke til hvordan hun bråstoppet ved synet av en gasse komme løpende 🤣Gåturen hennes ble sikkert ikke det samme igjen etter denne opplevelsen.

Men vi fikk ihvertfall ordnet med medisin, og idag fikk jeg dosen utendørs, det handler vel om å tilpasse seg eller?? Men så var det på tide å komme seg hjem igjen da, bakkene ventet. Som vanlig satte Isak seg på fotbrettet opp på beina mine, en liten gutt har skjønt hvordan han skal slippe å gå bakkene. Men idag var det ikke bare han, for en gubbe hadde også klekket ut en plan.

Før jeg visste ordet av det kjente jeg at jeg plutselig var blitt så baktung, jeg hadde fått eks antall kilo ekstra bak på stolen. Vi må ha vært et syn for guder der vi kom kjørende, en guttunge fremme, og bak sto en gubbe og klamret seg fast. Jeg må si at jeg er imponert over kapasiteten til rullestolen, det eneste jeg merket var at jeg var baktung, men vi suste opp bakkene på et blunk. Kanskje jeg skal begynne som et fraktefirma, kjøre folk mot betaling??

Som du sikkert skjønner så har dagen vært fin, og det beste gjenstår. For nå skal gubben lage finnbiff gryte, noe som er det beste jeg kan få servert. På toppen av det hele er det storkamp idag, Liverpool – Man.United venter. Så jeg kunne ikke drømt om en bedre dag, og håper dagen har vært like god for dere også.

Fortsatt god søndag til dere alle  💜

Jeg blir stadig forbauset over oss mennesker, vi er så forskjellige men samtidig så like. Vi prøver alle å finne en slags mening med dette livet, men når vi havner i en krise reagerer vi alle forskjellig. Noen reagerer med sinne eller tårer, andre reagerer med likegyldighet og fornektelse. Samtidig ser jeg ofte en ting som går igjen hos mange, vi vil så gjerne kontrollere det ukontrollerbare.

Men hva gjør man når man ikke kan kontrollere noe,  for livet er ikke alltid kontrollerbart. Vi ble hardt rammet, lynet slo ned hos oss alle. Når sykdommen ble et faktum så mistet vi kontrollen, hverdagen ble til et kaos. Jeg måtte lære meg å slippe kontrollen over alt jeg ikke klarte å gjøre, og det er noe av det vanskeligste jeg noensinne har gjort.

Fortsatt er det vanskelig, ikke bare for meg men også for de rundt meg. Jeg vet min mann sliter med dette, så han finner andre ting han kan kontrollere. For det er vanskelig, uhyre vanskelig å forholde seg til at det er ingenting å gjøre med min sykdom, jeg kommer til å dø av dette uansett.

Jeg skulle ønske han kunne sett akkurat dette, at han kunne lært seg slippe det. For det henger over han som en mørk sky, og det tærer på meg også. Jeg skulle så gjerne tatt over alle bekymringene hans, gitt han litt av kontrollen tilbake,

Men dette gjelder for oss alle, for det er ikke alt vi kan kontrollere. Det er selvfølgelig vanskelig for dere og forestille dere en hverdag der dere måtte slippe all kontroll, men alle havner før eller siden i situasjoner som krever at man må slippe kontrollen.

Jeg har slitt mye med dette, ja jeg sliter fortsatt. Spesielt med henhold til barna er det vanskelig, jeg gråt første gangen jeg måtte la assistenten bytte bleie på min egen sønn. Jeg ville så gjerne gjøre det selv, det verste for en mor å føle på er å ikke strekke til.

Men jeg har blitt flinkere, jeg har innsett hva som er verdt å bruke kreftene mine på. For det er ikke verdt å stresse over ting jeg ikke kan få gjort noe med, jeg må innse at jeg ikke klarer å kontrollere omgivelsene lenger. Jeg har hvert nødt til å endre måten jeg tenker på, ta grep over egen hverdag.

Fordi jeg fant ut at det kan faktisk komme noe fint ut av å slippe kontrollen litt, du åpner opp nye dører for de rundt deg. For selv om jeg hater denne sykdommen og alt den fører med seg, så har jeg kommet nærmere de rundt meg. Mine kjære har fått bevise hvor sterke de egentlig er, vår kjærlighet til hverandre er blitt større.

Så til alle dere der ute så vil jeg bare si en ting, slapp av! Livet er ikke alltid kontollerbart, men det pleier som regel å ordne seg til slutt likevel. Så prøv heller å senke skuldrene, hvem vet, det kan faktisk komme noe godt ut av det til slutt….

Noen ganger drømmer jeg

lite og stort.

Men noen ganger skjer det

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

små mirakler som varmer.

For denne verden kan være kald

men også så uendelig varm.

For det finnes mennesker der ute

som vil gjøre alt for å glede.

Jeg ble syk, døden ble plutselig nær.

Men livet åpnet mine øyne

til en kjærlighet så stor. 

For jeg er omringet av mennesker

mennesker jeg aldri har møtt

jeg er omringet av medmenneskelighet

og en varme så stor.

Mine drømmer går i oppfyllelse

en etter en.

Fra fjelltur til Grand hotell

Ja du leste riktig, det ønsket er blitt oppfylt.

Fra paragliding til Vixen

og nå frisør på toppen av det hele.

Tårene triller, de triller for dere. 

For jeg er så heldig

heldig som har dere. 

For jeg skriver bare

mine ord er til for dere.

Men det jeg får igjen

kan ikke måle seg med noen annen rikdom.

For dere oppfyller ønsker 

gjennom dere lever jeg videre.

Så takk for alt dere gir meg

alt ifra gode ord til handlinger.

Jeg kan ikke få sagt det nok

for jeg har noe som ikke alle har.

Jeg har dere lesere og fantastiske mennesker ved min side.

Sammen er vi sterke

sammen skal vi slåss mot ALS. 

Så tusen takk for at dere deler

takk for en hjertevarme så stor… 

Neida, bare tuller, det har vært en god dag. Vi har ikke assistenter i helgen, men det emnet gidder jeg ikke gå innpå engang. For min del er det bare godt å være uten hjelp, for da må min mann trå til og hjelpe. Det er faktisk befriende, for han vet hva som må gjøres til enhver tid. Men jeg må innrømme at jeg var en smule bekymret idag når jeg våknet, nå var det tid for shopping. 

Jeg måtte ringe etter assistanse på vei ut døra her, og mine foreldre svikter aldri. Så de tok med seg Isak på kafé, mens vi dro på tokt etter nytt tøy til gubben. Første stopp var HM. Der fikk gubben øye på noe i utstillingsvinduet som fikk han til å snu rundt på hælene. Jeg har en mistanke om at han er blitt inspirert av filmen Top Gun, en indre drøm fra ungdomstiden slo inn.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Som du ser på bildet, så var det en skinnjakke som klarte å stjele oppmerksomheten til min mann, og før jeg visste ordet av det var første klesplagg unnagjort. Da var det bare resten igjen, så her var det bare å suse videre. Vi havnet til slutt inn på Vic, og det skulle vise seg å bli et lurt valg.

For en service, og mannen som hjalp oss forsto til og med hvert ord jeg sa! Så han sprang og hentet det jeg hadde sett meg ut til en lettere forvirret gubbe. For her skjedde ting veldig fort, bukse, genser og skjorte ble kastet over han mens han ble kommandert inn i prøverommet.

Jeg satt utenfor og ba til høyere makter, vær så snill og ikke se det tenkte jeg mens jeg prøvde å finne på en forklaring. Men jeg hadde ikke før tenkt tanken før det uunngåelige kom, gubben hadde fått øye på merkelappen.

“1300 KRONER” hørte jeg han ropte ifra prøverommet, her var gode råd dyre! Men når jeg så min kjære komme ut fra prøverommet fornyet fra topp til tå, og med et ansiktsuttrykk tatt ut av skrik, så visste jeg med en gang hva jeg skulle si.

“Har du sett deg i speilet” spurte jeg mens jeg nøt synet av en splitter ny mann. Med merkelappen knugende i hånden snudde han seg sakte mot speilet, og plutselig forsvant skrik utrykket og et nytt uttrykk kom til syne.

“Helt greit” kunne en halvgammel gubbe meddele, og da visste jeg at handelen var i boks. Når til og med gubben er fornøyd, ja da har shoppingen vært vellykket da. Men det var ikke over, jeg ville også finne meg noe. Så vi freste tilbake til kafeen, fornøyd men litt fattigere, og jeg dro min mor med meg videre. For her kommer min mann til kort, alle kjoler ser like ut for han. Så da var det oss jentene sin tur, og jeg visste akkurat hvor jeg skulle gå.

Floyd er stedet, ihvertfall når det gjelder kjoler. Jeg så den med en gang der den hang, den lyste mot meg der jeg kom kjørende. Det hele var over på noen minutter, og ikke nok med at jeg fikk meg kjole, jeg kom også ut igjen med bukse og en nydelig bluse i tillegg.

Så denne dagen har vært god, og bedre skulle den bli. Herlighet for noen mennesker jeg har rundt meg, og nå har to av disse fantastiske menneskene ordnet med en overraskelse. Jeg skal nemlig få ordnet håret mitt hos frisør, en skikkelig blinydag venter meg i Oslo.

Jeg har ikke ord lenger, jeg sitter her nærmest sjokkskadet her jeg sitter. Det er så mange fantastiske mennesker der ute, og jeg er bare såååå sykt heldig. Så nå sitter jeg her og prøver å fordøye dagens hendelser, tror faktisk jeg må ta meg et glass ikveld, jeg trenger litt bobler 🤗….

Rullegardinen går ofte ned med denne sykdommen, et hav av følelser skyller over meg hver eneste dag. Det går ikke en dag uten både latter og tårer, for like fullt som gledene finner meg så gjør sorgen det også. Det er rett og slett ikke mulig å la være å gråte med denne diagnosen. For denne sykdommen er så brutal, den er så ubarmhjertig, den frarøver deg alt! 

Noen dager føler jeg at jeg står på stedet hvil, det er akkurat som om jeg er fanget i tiden. Mens andre dager klarer jeg ikke å henge med, verden løper ifra meg uten at jeg er om bord. En dag om gangen, uke for uke, noen ganger måned for måned. Slik er livet mitt blitt, hverdagen preges av tiden.

Tid jeg ikke har, tid jeg ikke tør å drømme om, for min tid er i ferd med å renne ut. Det er som et timeglass fylt med små sandkorn, du vet aldri når det er slutt. Hvert sandkorn representerer livet, og alt du kan håpe på er å få samle så mange sandkorn som mulig. Jeg drømmer om å fylle livet med sandkorn fra Sahara, tusenvis av sandkorn som bidrar til et langt og herlig liv.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Livet er alt som betyr noe, klamre meg fast så lenge som mulig. Kunne våkne opp til et lite barnekinn mot mitt, følge mine barn på veien deres, og gi min mann en hånd å holde i så lenge som mulig. Men hva hvis jeg lurer meg selv? Kanskje jeg bare utsetter det uunngåelige, kanskje det ville vært bedre om jeg var borte.

Jeg vet at familien vil ha meg her lengst mulig, og det ingenting jeg heller vil mer enn nettopp det. Men de bærer på en sorg, en sorg som bare blir verre jo dårligere jeg blir. Jeg vil så gjerne spare de, ta bort byrden som denne sykdommen fører med seg. Men det kan jeg ikke, den byrden forsvinner ikke før jeg er borte.

Kanskje det ville være en slags lettelse om jeg forsvant, sorgen over meg har de jo allerede sørget. For det er nettopp det ventesorg handler om, mine kjære blir fanget i et slags ingenmannsland. De er fanget akkurat som meg , livet står på stedet hvil. De kan ikke gå videre med livet, ikke før jeg er borte.

Men redselen hindrer dem, de klarer ikke forestille seg en tilværelse uten meg. Jeg er også redd, redd for å forlate mine aller kjæreste. Men jeg kan fortsatt se, jeg kan se at tåken vil lette. For selv om det gjør vondt, fryktelig vondt, så kan jeg se at de igjen vil kunne nyte livet, at sorgen vil bli lettere å bære. Så selv om jeg gjerne vil leve, så tenker jeg av og til at det hadde vært bedre om jeg var borte….

Ja her satt jeg da, i kjent stil fremfor peisen. Endelig er det fredag igjen, endelig står helgen for døren. Akkurat det gjenspeiler seg på humøret, jeg har vært i godt humør i hele dag. Men dagen har også vært preget av litt stress, for jeg hadde nemlig lovet Isak noe. Du skjønner han har hatt en del uhell i det siste, både hjemme og i barnehagen. Jeg vet ikke hvorfor han ikke har gått på do, men jeg vet også at det er helt normalt med tilbakefall.

Men den siste uken har han vært flink, det har sikkert noe med at jeg lovet han en gave. Det må være lov å bruke lokkemiddel for en god sak, det fungerte ihvertfall i dette tilfellet. Han har nemlig ønsket seg et lekegevær med enten krutt eller lyd, og det ble min oppgave å skaffe idag.

De oppfordrer til butikk handel fremfor netthandel, men hva gjør man når butikken kun har varen på nett? Jeg kjente jeg ble irritert, uansett hvilken lekebutikk jeg søkte på så fantes varen kun på nett. Her var det kun en ting å gjøre, sende assistenten ut på tokt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Etter en stund fikk jeg melding fra assistenten at hun ikke fant noe gevær, hun hadde vært i tre butikker og sett. Vi ble derfor enig om at hun kunne kjøpe en kruttpistol istedenfor, bedre enn ingenting ihvertfall. Så da så jeg ingen utvei enn å bestille på nettet, men jeg visste at en liten gutt kom til å bli skuffet.

Så her satt jeg altså, lettere irritert og en smule lei, når assistenten kom glad og fornøyd inn døra her. Hun hadde nemlig ikke gitt opp, hun dro innom en butikk til og der fikk hun napp. Så nå har en liten gutt fått en kruttpistol og et gevær, og så er det enda et gevær på vei i posten. Tror du han var ble fornøyd eller, jeg får det virkelig til 😂

Så glad ble en liten gutt 🤗

Opp med hendene!! 

Ingen vits i å kjøpe med krutt, en liten gutt er nemlig redd lyden 💜

Imorgen er planen å gå på shopping med gubben, jeg tror vi må tilkalle forsterkninger. Jeg klarer ikke dette alene, så jeg må få med meg noen som kan kommandere han inn i prøverommet med en bunke med klær. Dette skal bli litt av et liv. Men jeg gleder meg, det er slettes ikke hver dag gubben fornyer seg, hadde ikke jeg kjøpt han nye klær ved jevne mellomrom, så hadde han kun hatt konfirmasjons dressen og tre på seg, og den må han ha glidemiddel for å tre inn i.

Nei her er det bare å krysse fingrene og hoppe i det, det må til med en fornying, det er det ingen tvil om. Nyt denne fredagen folkens, og ikke minst nyt helgen. Jeg skal ihvertfall nyte kvelden, jeg trenger alle kreftene jeg kan få til morgendagens utflukt. Så nå tar vi helg med god samvittighet, god helg til dere alle…

Jeg er heldig jeg, heldig som har en så fantastisk mann. Stor og sterk bærer han meg rundt, han kan forvandle en upraktisk uteplass til en gågate i fra gravemaskinen, og han slutter aldri å overraske. Men det er to ting (eller fire) som han sliter med, og en av disse tingene kan sette han totalt ut av spill!

Gi den mannen en datamaskin, nettbrett, eller smarttelefon og sett han til å gjøre noe, ja da har du gjort det store. Hvordan jeg vet det?? Jo fordi jeg har prøvd ! Flere ganger! Senest i går!

“Kjæææære, hvorfor kommer det en d istedenfor en h“

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skulle nemlig prøve å delegere fra meg litt arbeid, så jeg tenkte at en mail klarte han sikkert å sende. Men det skulle vise seg å være starten på et komikkshow, en time med totalt kaos!!

“Pokker da, hvorfor er det en strek der”? 

“Ikke en B, jeg skal ha en Aaaaaa”! 

” Hvor er mellomrom liksom” 

“Sa*an i HEL*ETE, nå forsvant det”!!! 

Ved min side hang en gubbe over sofaen mens han trykket telefonen opp i ansiktet på meg.

“Se DA! Teksten forsvant“! 

“Jeg er litt opptatt kjære, jeg kan hjelpe deg når jeg er ferdig” prøvde jeg meg på, mens jeg var opptatt med å svare på de ti andre mailene som var kommet den dagen.

“OPPTATT?? Teksten er jo FORSVUNNET”!! 

Jeg gløttet forsiktig til siden, lettere redd for det synet som ville møte meg.

“Se da”!! 

Der satt han, min bedre halvdel, han jeg valgte å si ja til (angrer ikke altså) fremfor presten. Men nå hadde noe tatt over kroppen til min kjære mann, jeg måtte blinke med øynene for å se.

Rettigheter: tegninger.no

Bildet lyver ikke, eller joooo kanskje litt 😂 Men jeg skal si deg at det er ikke langt i fra. Faktisk ble jeg så skremt at jeg var inne på tanken om å få tak i en heksedoktor av noe slag, noe eller noen hadde tatt over min mann, noen som har nummeret til Åndenes makt? 

“Har du sjekket om den ligger i utboksen din” sa jeg lavmælt og spak, jeg ville nødig skremme det udyret som hadde funnet veien til sofaen min.

“UTBOKS?? Er det flere bokser?? Sa*an i Helv*te”! 

På dette tidspunktet var jeg så stresset over den skikkelsen som nærmest hang over meg, at jeg ikke så noe annet valg, jeg måtte bistå med litt hjelp.

Så etter noen utbrudd med “har du røyka sokka dine” og “forbanna mannshit”, jeg tror ordet svettpung også ble nevnt opp til flere ganger, så klarte han det faktisk. Mailen ble sendt avgårde til mottaker, ja ikke bare en gang men TO! 

Dette var altså igår, og nå gruer jeg meg bare til en ting, idag må jeg høre om han har fått svar…. 

PS : Gubben har selvfølgelig lest innlegget, og lo godt selv om han prøvde å leke snurt 😅

Jeg la jo ut dette bildet i går kveld der jeg lurte hvilke farger dere så.

Først av alt, takk til dere som engasjerte dere.

Det er ingen fasit svar på denne oppgaven, men en artig måte og teste oppfatninger på.

Jeg syns det er så fascinerende at det er mulig å oppfatte så forskjellig over en og samme gjenstand.

Det setter ting litt i perspektiv synes jeg.

Vi er så ulike som mennesker, vi har alle forskjellige oppfatninger av livet.

Noen ganger kan vi møte noen som har de samme oppfatningene som oss.

Mens andre ganger har vi totalt ulik oppfatning.

Men vi er alle enige om det samme, vi har kun dette livet.

I dette tilfellet kan vi være enige om en ting, det er bilde av en sko.

Jeg håper ihvertfall dere ser en sko, ikke skriv til meg hvis dere ser noe annet 😂

Men fargeoppfatningene kan være forskjellig

og her kommer en oppklaring :

Hvis HØYRE hjernehalvdel er dominerende, vil du se rosa og hvitt.
….Hvis VENSTRE hjernehalvdel er dominerende, vil du se grønt og grått.
Test dine kjære. Veldig interessant!

Det er alltid noe å gjøre på, mailboksen lyser i mot meg når jeg våkner om morgenen. Faktisk så har jeg mer å gjøre på nå enn når jeg var i full stilling, ihvertfall når det kommer til “papirarbeid” som jeg kaller det. Jeg er blitt alle sin sekretær. Ja for det er meg som bestiller legetime, tannlege, svarer på søknader, bestiller hotellrom og alt det andre av praktiske gjøremål. Så derfor fant jeg ut i går at jeg måtte delegere videre litt arbeid, jeg overlot noe til gubben.

Akkurat den historien kommer i et eget innlegg, men jeg kan si så mye som at det blir leeenge til neste gang 😂 Det gikk ikke akkurat som planlagt, men jeg kan bare takke meg selv, jeg har sydd puter under armene på han. Det er som regel enklere å gjøre tingene selv enn å lære han opp, dessuten går det jo litt på samvittigheten min også da.

Jaja, jeg har ihvertfall lært at nå skal jeg bli flinkere til å sette han i arbeid, han må lære seg enkelte ting før eller siden. Jeg må bare lære meg å overse enkelte ting, ikke like lett bestandig 😂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Idag er det torsdag, noe som betyr fysioterapi. Det er kjærkomment avbrekk i hverdagen, en liten men smertefull time med egenpleie. Her blir jeg i det minste tvunget til å tenke på meg selv, noe jeg slettes ikke er flink til. Dere kjenner dere sikkert igjen, jeg skal bare kommer ofte i veien for egne behov. Da er det godt jeg har noen som holder meg litt i ørene, og tvinger meg til å pleie meg selv litt.

Jeg har aldri likt fysioterapi, det har alltid bare vært en nødvendighet for meg. Fra å gå fra å være topptrent og løfte tunge vekter, til å få skryt for å bare løfte ene foten selv, ja det var bare vondt for meg. Nå har jeg innfunnet meg mer med egen situasjon, men nå er det andre ting som plager meg.

For det er så vondt, leddene mine skriker i takt med bevegelsene. Noen ganger er det bare tortur, ja uholdbart rett og slett. Men siden jeg ikke vil få mer vondt så må det beveges, det er bare å bite tenna sammen. De sier at vondt skal vondt fordrives, veeeel det fins da grenser for hvor mye man må tåle. Jeg kjenner i det minste at jeg lever 😂

Jaja, nok selvmedlidenhet, det er over nå. Jeg har vært så spent på min datter sine vegne, hun måtte nemlig ta mattetentamen om igjen nå på tirsdag som var. Hun ble dessverre syk før jul, så hun gikk glipp av det. Det hadde tydeligvis vært en vanskelig tentamen, de beste hadde fått 4, og det var mange som hadde fått 2. Matte 1T er tydeligvis ikke noe å spøke med, for en som holdt på å stryke i matte så blir jeg svett bare av navnet 😅Derfor var gleden stor når vi kunne feire med sjokolade over et meget godt resultat. Jeg er så stolt jeg, men nå skal ikke det så mye til for en hønemor som meg 🤗

Jeg er ihvertfall glad for at hun er fornøyd, for hun har sittet som en slave over bøkene hele helga. Da er det godt når belønningen gjenspeiler arbeidet. Idag ble mopeden tatt ut igjen av garasjen, med 9 grader og duskregn så er det ikke mye som minner om vinter. Nei her kan man kjøre tohjuling året rundt, ikke verst bare det.

Fotograf: Se og hør 

Så med litt sjokolade på tunga ble denne dagen også god, sjokolade gjør underverker. Nå skal jeg lene meg tilbake og nyte 3 episode av Heksejakt, gjett om jeg gleder meg. Håper dere har hatt en flott torsdag, og tenk, imorgen er det helg igjen 💜

Husket å stemme? Det kan du gjøre her

Nå er det kommet meg for øre

Avstemningen er ikke stengt!

Kategorien folkets favoritt er det mulig å stemme på til den 17.01!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så til alle dere som nå sitter avslappet i sofaen

Vi må mobilisere!! 

Finn frem mobil og nettbrett

Datamaskinen må på i en fart!

Her må det stemmes!! 

Ja om dere vil da selvfølgelig

Stem på din favoritt!! 

Så nå må vi spre budskapet på ny! 

Så del, del, DEL!! 

Vi må jo prøve

og ta Vixen med storm!

Hjelp meg med å spre budskapet

om en ubarmhjertig sykdom så stor!

Sammen kan vi klare det

Nå skal vi sette ALS på kartet en gang for alle!!

Så STEM!! Du kan stemme her!