Jeg blir stadig forbauset over oss mennesker, vi er så forskjellige men samtidig så like. Vi prøver alle å finne en slags mening med dette livet, men når vi havner i en krise reagerer vi alle forskjellig. Noen reagerer med sinne eller tårer, andre reagerer med likegyldighet og fornektelse. Samtidig ser jeg ofte en ting som går igjen hos mange, vi vil så gjerne kontrollere det ukontrollerbare.
Men hva gjør man når man ikke kan kontrollere noe, for livet er ikke alltid kontrollerbart. Vi ble hardt rammet, lynet slo ned hos oss alle. Når sykdommen ble et faktum så mistet vi kontrollen, hverdagen ble til et kaos. Jeg måtte lære meg å slippe kontrollen over alt jeg ikke klarte å gjøre, og det er noe av det vanskeligste jeg noensinne har gjort.
Fortsatt er det vanskelig, ikke bare for meg men også for de rundt meg. Jeg vet min mann sliter med dette, så han finner andre ting han kan kontrollere. For det er vanskelig, uhyre vanskelig å forholde seg til at det er ingenting å gjøre med min sykdom, jeg kommer til å dø av dette uansett.
Jeg skulle ønske han kunne sett akkurat dette, at han kunne lært seg slippe det. For det henger over han som en mørk sky, og det tærer på meg også. Jeg skulle så gjerne tatt over alle bekymringene hans, gitt han litt av kontrollen tilbake,
Men dette gjelder for oss alle, for det er ikke alt vi kan kontrollere. Det er selvfølgelig vanskelig for dere og forestille dere en hverdag der dere måtte slippe all kontroll, men alle havner før eller siden i situasjoner som krever at man må slippe kontrollen.
Jeg har slitt mye med dette, ja jeg sliter fortsatt. Spesielt med henhold til barna er det vanskelig, jeg gråt første gangen jeg måtte la assistenten bytte bleie på min egen sønn. Jeg ville så gjerne gjøre det selv, det verste for en mor å føle på er å ikke strekke til.
Men jeg har blitt flinkere, jeg har innsett hva som er verdt å bruke kreftene mine på. For det er ikke verdt å stresse over ting jeg ikke kan få gjort noe med, jeg må innse at jeg ikke klarer å kontrollere omgivelsene lenger. Jeg har hvert nødt til å endre måten jeg tenker på, ta grep over egen hverdag.
Fordi jeg fant ut at det kan faktisk komme noe fint ut av å slippe kontrollen litt, du åpner opp nye dører for de rundt deg. For selv om jeg hater denne sykdommen og alt den fører med seg, så har jeg kommet nærmere de rundt meg. Mine kjære har fått bevise hvor sterke de egentlig er, vår kjærlighet til hverandre er blitt større.
Så til alle dere der ute så vil jeg bare si en ting, slapp av! Livet er ikke alltid kontollerbart, men det pleier som regel å ordne seg til slutt likevel. Så prøv heller å senke skuldrene, hvem vet, det kan faktisk komme noe godt ut av det til slutt….
Det kan være utrolig vanskelig å slippe kontrollen, og jeg tror man får det mye bedre om man tillater seg å senke skuldrene. Jeg er vokst opp med en mor som hadde en alvorlig sinnslidelse (schizofreni). Hun ble syk da jeg var to år gammel. Mine foreldre skilte seg, og mamma bodde i Trondheim ( sier bodde, da hun døde i juni – 2019).I og med at jeg bodde i en annen by, kunne jeg ikke ha kontroll med henne og hennes sykdom. Midt oppi alt, fikk jeg min egen familie, og jeg måtte ha fokus på den. Jeg vet at min søster aldri klarte å slippe kontrollen, og det har preget henne i alle år. Jeg er helt enig i at man må senke skuldrene, og av og til la det stå til. Som vanlig, et fantastisk godt innlegg fra deg 💜
Det er slettes ikke enkelt å bare slippe kontrollen, det vet jeg alt om. Enda vanskeligere må det være for pårørende som dere også, for man vil jo så gjerne💜
Ja, det er vanskelig for pårørende, men jaggu må det være forferdelig vanskelig for deg, og andre det gjelder som er direkte rammet 💜
Ja det er mange kameler å svelge Trude 💜
Deler på Lillasjel jeg 🙂 Det rareste er at det ser ut til at det er de som er hardest rammet som er flinkest til å motivere seg. Har man ikke så mye å klage over, ja da er det oftest da man klager mest. Å gi fra seg kontrollen må være vondt, det sier seg selv, men greier man det, da bedrer man livskvaliteten sin og nettopp det er jo så viktig når man har nok utfordringer fra før,
Ja selv om det gjør vondt å måtte være nødt til å slippe kontrollen, men det kan faktisk være befriende også av og til 💜