Phu! Endelig hjemme igjen…

Neida, bare tuller, det har vært en god dag. Vi har ikke assistenter i helgen, men det emnet gidder jeg ikke gå innpå engang. For min del er det bare godt å være uten hjelp, for da må min mann trå til og hjelpe. Det er faktisk befriende, for han vet hva som må gjøres til enhver tid. Men jeg må innrømme at jeg var en smule bekymret idag når jeg våknet, nå var det tid for shopping. 

Jeg måtte ringe etter assistanse på vei ut døra her, og mine foreldre svikter aldri. Så de tok med seg Isak på kafé, mens vi dro på tokt etter nytt tøy til gubben. Første stopp var HM. Der fikk gubben øye på noe i utstillingsvinduet som fikk han til å snu rundt på hælene. Jeg har en mistanke om at han er blitt inspirert av filmen Top Gun, en indre drøm fra ungdomstiden slo inn.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Som du ser på bildet, så var det en skinnjakke som klarte å stjele oppmerksomheten til min mann, og før jeg visste ordet av det var første klesplagg unnagjort. Da var det bare resten igjen, så her var det bare å suse videre. Vi havnet til slutt inn på Vic, og det skulle vise seg å bli et lurt valg.

For en service, og mannen som hjalp oss forsto til og med hvert ord jeg sa! Så han sprang og hentet det jeg hadde sett meg ut til en lettere forvirret gubbe. For her skjedde ting veldig fort, bukse, genser og skjorte ble kastet over han mens han ble kommandert inn i prøverommet.

Jeg satt utenfor og ba til høyere makter, vær så snill og ikke se det tenkte jeg mens jeg prøvde å finne på en forklaring. Men jeg hadde ikke før tenkt tanken før det uunngåelige kom, gubben hadde fått øye på merkelappen.

“1300 KRONER” hørte jeg han ropte ifra prøverommet, her var gode råd dyre! Men når jeg så min kjære komme ut fra prøverommet fornyet fra topp til tå, og med et ansiktsuttrykk tatt ut av skrik, så visste jeg med en gang hva jeg skulle si.

“Har du sett deg i speilet” spurte jeg mens jeg nøt synet av en splitter ny mann. Med merkelappen knugende i hånden snudde han seg sakte mot speilet, og plutselig forsvant skrik utrykket og et nytt uttrykk kom til syne.

“Helt greit” kunne en halvgammel gubbe meddele, og da visste jeg at handelen var i boks. Når til og med gubben er fornøyd, ja da har shoppingen vært vellykket da. Men det var ikke over, jeg ville også finne meg noe. Så vi freste tilbake til kafeen, fornøyd men litt fattigere, og jeg dro min mor med meg videre. For her kommer min mann til kort, alle kjoler ser like ut for han. Så da var det oss jentene sin tur, og jeg visste akkurat hvor jeg skulle gå.

Floyd er stedet, ihvertfall når det gjelder kjoler. Jeg så den med en gang der den hang, den lyste mot meg der jeg kom kjørende. Det hele var over på noen minutter, og ikke nok med at jeg fikk meg kjole, jeg kom også ut igjen med bukse og en nydelig bluse i tillegg.

Så denne dagen har vært god, og bedre skulle den bli. Herlighet for noen mennesker jeg har rundt meg, og nå har to av disse fantastiske menneskene ordnet med en overraskelse. Jeg skal nemlig få ordnet håret mitt hos frisør, en skikkelig blinydag venter meg i Oslo.

Jeg har ikke ord lenger, jeg sitter her nærmest sjokkskadet her jeg sitter. Det er så mange fantastiske mennesker der ute, og jeg er bare såååå sykt heldig. Så nå sitter jeg her og prøver å fordøye dagens hendelser, tror faktisk jeg må ta meg et glass ikveld, jeg trenger litt bobler 🤗….