Måned: april 2019

Skyfri himmel, en sol som varmer, fugler som synger, og det er fredag, livet kan ikke bli mye bedre enn det. Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg var frisk, kunne løpe en tur i finværet, sitte på en uterestaurant med årets første utepils i mine hender. Men vet du hva ?? Jeg har det temmelig bra for tiden..

Faktisk så føler jeg meg sterkere nå enn noensinne. Jeg våkner med et smil og sovner med et smil. Akkurat nå i denne stund er jeg lykkelig, den beste følelsen på jord er lykkerusen som varmer mitt hjerte. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å være så positiv? 

Det er enkelt å svare på, for det skjedde noe i det øyeblikket jeg ble syk, det skjedde en endring. Fra det øyeblikket sluttet jeg å lete. Lete etter det perfekte liv, lete etter det perfekte utseende, lete etter materielle goder som jeg trodde ville gjøre livet mitt bedre.

Der og da, i det øyeblikket diagnosen ble satt, skjønte jeg noe, jeg skjønte hva som egentlig betyr noe. Det spiller liten rolle hvilken bil du kjører eller hvor stort huset ditt er. Det spiller heller ingen rolle hvordan du ser ut eller hvilke klær du bruker. Alt jeg tenkte på i det øyeblikket, var barna mine, ingenting annet betydde noe. Jeg hadde med glede bosatt meg i et skur, dersom det hadde betydd at jeg fikk mange år med mine kjære. 

Man kan faktisk si at jeg kvittet meg med en tung bør fra mine skuldre. For nå slipper jeg å hige etter det uoppnåelige, slipper å kaste bort verdifull tid på ting som ikke betyr noe, bagateller som før kunne vippe meg av pinnen, betyr ingenting lenger, alt som betyr noe, er tiden jeg har med min familie. 

Det er synd at det må noe drastisk til før vi åpner øynene våres. Jeg skulle ønske alle satt med den samme følelsen som jeg sitter med nå. Da ville verden ha blitt så mye bedre. Alle ville brydd seg om hverandre, vi ville alle vært likestilt som mennesker og bagateller ville ingen ha brydd seg om.

Så derfor er jeg lykkelig nå, derfor klarer jeg å være positiv. For jeg har fått en gave, mine øyne ser klart igjen. For nå kan jeg bruke resten av mitt liv på det som betyr noe, nemlig kvalitetstid med mine kjære, og det å være et godt medmenneske, ingenting annet betyr noe…

En gammel “krok” kommer subbende. I gamle, slitte klær går han ustødig bortover veien. Det var tungt å stå opp i morges, kroppen er ikke den samme som før. Den er stiv og støl, spesielt om morgenen. Han føler seg som en fremmed i sin egen kropp.

Det føles ikke som det var så lenge siden han var ung og spratt opp fra senga klar for en ny dag. Men nå er livet tungt å leve , han er blitt ubrukelig for samfunnet, det er en trist tanke. Han som har jobbet hele livet, knapt hatt en dags fravær. Men ikke nå lenger, nå er han blitt usynlig… 

Jeg ser han kommer gående. Med krokete rygg og triste øyne kommer han sakte bortover veien. Biler og mennesker haster forbi, ingen ser han, usynlig som han er. Han stopper opp litt, retter seg litt opp i ryggen mens han ser på livet som haster forbi. 

Det er søndag i dag og det er et nydelig vær ute. Han er på vei til butikken, søndagsåpne butikker. Tidene har forandret seg, han vet ikke helt hva han skal mene om det. Før i tiden var de mer opptatt av å holde hviledagen hellig, det var ingen som jobbet da , foruten om bøndene og presten. 

Han har ikke lange veien å gå, men det går sakte, kroppen er skrøpelig og beina er tunge. Egentlig skulle han ha handlet i går, men han er ikke glad i å gå ut på lørdager lenger. Det som var hans favoritt dag som ungdom er nå blitt en mareritt dag. Da er det bedre med søndager, litt mindre trafikk og færre mennesker. 

Jeg ser han tydeligere nå. Han har kommet seg inn i butikken , han og handlenettet sitt. Eller egentlig var det hans kone sitt, men hun døde for mange år siden. Det var bare han igjen nå, han og handlenettet. 

Vi møtes nå. Der innimellom hyllene på den lille butikken. Du smiler svakt og sier høflig hei. Vi kommer i prat.  Jeg i rullestolen og du med en krokete rygg. To skjebner møtes, to vidt forskjellige skjebner men likevel så like. 

Jeg tilbyr meg å hjelpe, matvarene kan henge på rullestolen. Du nøler, vil nødig være til bry, jeg har vel mer enn nok med mitt. Jeg insisterer, og du takker høflig ja, et lettet drag brer seg over ansiktet ditt. Vi går der side om side. Du med dårlige bein og jeg med rullestolen, lettere usynlige begge to, ubrukelige for samfunnet hver for oss, men sammen, ja sammen er vi igjen brukende. Jeg ser deg og du ser meg…

For en fantastisk tid vi er inne i. Med lengre og lysere dager, sol og varme, lange kvelder utendørs, godt innrullet i varme pledd mens solen er i ferd med å gå ned. Livet smiler til meg for tiden, og jeg har mye å se frem til.

Det er så herlig å våkne om morgenen uthvilt og glede seg over en ny dag. Nå er de mørke, kalde dagene et tilbakelagt kapittel, for nå en ny årstid ankommet. Vi har så mange planer fremover, første plan er påsken. Jeg har full nedtelling her, klarer nesten ikke å vente. Gleder meg til å sette meg i bilen for å kjøre til et nytt eventyr.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I dag er det overskyet her, jeg skulle aldri ha sagt at vi var blitt bortskjemt i går, jeg tror værgudene hørte meg. Men jeg håper de fortsetter å spille på lag, for jeg vil ha mer, mye mer sol og varme. Jeg vil fortsette å sitte ute med radioen på i bakgrunnen og bare nyte det å være til.

Jeg har en hemmelighet, en bitteliten hemmelighet, det kribler i kroppen når jeg tenker på det. Men jeg kan ikke si noe enda, ikke før det er endelig avklart. Dere må rett og slett bare vente, spørsmålet er om jeg klarer å vente, så sprekkeferdig som jeg er 🤣

Lurer på hvem min datter prater med på telefonen. Jeg hører henne rope oppe på rommet, noe som er ulikt henne. Hun ler høyt og det høres ut som om hun hopper på gulvet. Jeg tror hun prater med en venninne, for jeg hører en jentestemme. Den som kunne vært en flue på veggen…

Hun skal spille kamp igjen i dag, og når treneren sa “spis godt før kamp”, da måtte hun velge middag. Det er vel ingen vei utenom, når “idrettsstjerna” har bestemt seg så blir det sånn 🤣Så idag blir det ovnsbakte poteter og grønnsaker med kylling. Deilig da, hun vet nå å bestille fra øverste hylle.

Jeg er så takknemlig for å prøve noe nytt for en gangs skyld, så jeg har ingenting imot noe nytt til middag. Hvem vet, kanskje hun spiller århundrets kamp i dag med så god mat innabords 😊Det lukter godt fra kjøkkenet, og appetitten er det ingenting å si på for tiden. Mye frisk luft gjør virkelig noe med matlysten, og jeg spiser som en hest for tiden. Sikkert også siden jeg har det så bra for tiden, jeg har det så innmari bra for tiden, jeg har bare lyst å rope det ut, Jaaaa jeg lever!! 

Men det var en ting som irriterte meg idag. Jeg så meg nødt til å avbestille kontrollen på Haukeland i morgen. Det viste seg å bli en liten hyggelig opplevelse. For de kjeftet faktisk på meg, er det mulig! Dette er kontroller jeg møter frivillig opp til, kontroller som ikke gagner meg på noen som helst måte, kontroller der de kaster et halvt blikk på meg før de sier, “sees om tre måneder”! 

Men det viste seg at det ble for mye arbeid for dem, de hadde jobbet hardt for å samordne timene for meg, da kunne jeg ikke bare ringe dagen før og avbestille, det fikk du være grenser på uhøflighet. Buuuhuuu, stakkars dem, jeg må jo være et forferdelig menneske som gir dere så mye arbeid!

Vet dere hva?? Jeg bryr meg katta om hva dere mener. Vi kan jo bytte plass, så kan dere se hvem av oss som har mest arbeid, hvem av oss som sliter mest. Jeg møter pliktoppfyllende til alle mine timer, men når jeg først må avbestille, så har dere ingenting med hvorfor, og det minste jeg kan forlange er å bli møtt med respekt! 

Men nå skal jeg nyte et bedre måltid, så jeg skyver “sure kjerringer” til siden og trykker på “slett” knappen. Håper dere har hatt en fin onsdag og avslutter dette innlegget med en film av Isak som prøver å drikke brus  🤣

Jeg sitter og leter gjennom bilder, side opp og ned med bilder fra fortiden, en svunnen tid, en tid vi aldri får igjen. Jeg sitter alene, du sover tungt på sofaen ved min side, jeg hører kun pusten din, du sover godt nå, bare hvil deg du min kjære..

Det ene bildet etter det andre kommer sakte men sikkert til overflaten. Jeg føler at jeg ser i noen andres album, minnene finner en egen vei tilbake. Minner jeg har glemt, minner jeg har fortrengt, minner jeg ikke har klart å se på, før nå..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Aller helst vil jeg bare glemme, det gjør vondt, hjertet mitt brister litt for hvert bilde som dukker opp. Men jeg må se, jeg må ikke glemme. For det er en tid for alt, den tiden som har vært, og den tiden som kommer.

Du elsker å se på bilder. Med et engasjert hjerte forteller du gjerne historiene på nytt. Jeg ser gleden i øynene dine for hvert bilde. Men så innser du noe, og en sorg legger seg over ditt vakre ansikt. Det slår deg, som lyn fra klar himmel, at den tiden er over, en bekymringsløs tid er forbi.

Derfor sitter jeg alene, det er lettere slik, ihvertfall i dag. For akkurat i dag klarer jeg ikke, jeg har ikke hjerte til å se din sorg, ikke i dag.Jeg blar hvileløst gjennom album etter album, små tårer renner lydløst nedover mitt kinn, for du sover, det er lettere slik, akkurat i dag. 

Bildene på skjermen fremfor meg forteller en historie, en lykkelig historie, en historie om en fortid som var god. Jeg ser mennesker som er lykkelige sammen, jeg ser et nyforelsket kjærestepar, jeg ser barnelatter og glede, jeg ser nybakte foreldre så stolte og lykkelige. Tenk at det var oss kjære, det føles uvirkelig, som i et annet liv…. 

Jeg fikk meg en støkk i går, livet slutter aldri å overraske, men denne gangen endte det heldigvis godt. Litt englevakt må vel vi også ha. For å si det sånn, jeg har sovet utrolig godt i natt, det var en lettelse å se han komme inn dørene her igjen.

Vi begynner virkelig å bli bortskjemt, for ute er det et nydelig vær i dag også. Så det er ingen tvil om hvor jeg skal tilbringe tiden min, i solveggen så klart. Jeg trenger virkelig å få litt farge på min vinterbleke hud.Men det er litt mer skyer ute i dag, og flere ærend å gjøre før jeg kommer meg ut.

Bikkja er hos frisøren for å få sin årlige sommerklipp. Han ser alltid ti år yngre ut når han kommer tilbake, ja som en valp igjen. Idag venter jeg også en telefon, en telefon jeg grugleder meg til. Jeg kan ikke si så mye om det enda, men spennende blir det.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Både bikkja og veslegutten har fått seg sommerklipp

Nå er det bare en liten uke Igjen før vi drar på ferie. Gud hvor jeg gleder meg, komme seg bort og bare nyte tid sammen med familien. Vi skal til Gol og bo på Pers hotell, deilig hva? Slippe daglige gjøremål, våkne opp til deilig frokost hver dag, og bare nyte hverandre.

Jeg trenger virkelig å komme meg bort litt, få litt stueforandring og bare gjøre noe annet. Da er det ekstra godt å komme hjem igjen også. Alle trenger å komme seg bort i blant, få litt påfyll med nye opplevelser. Det er som balsam for sjelen, ihvertfall er det sånn for meg. Min datter kom hjem tidlig som er vanlig på tirsdager. Hun sitter bøyd over bøkene siden hun har en stor naturfag prøve i morgen.

Hun er heldig som har et godt hode. Jeg savner ikke skoletiden noe særlig akkurat. For meg var det et slit å komme seg gjennom dagene. Jeg måtte pugge dag og natt for middelmådige karakterer. Men heldigvis går det bedre for henne, det har hun nok etter sin far. Med min fysikk og hode til sin far så klarer hun nok seg bra 🤣

Jeg skal ha besøk også i dag. Det er rart hvordan to mennesker plutselig møtes igjen. Før jeg flyttet til Finnmark bodde jeg i blokk. Over meg bodde det en dame som jeg fikk god kontakt med. Men når jeg flyttet mistet vi kontakten. Vi flyttet tilbake til Bergen i 2009 og jeg ble syk i 2015. Da ble jeg sendt på rehabilitering til Nordås, og der møtte jeg henne igjen. Det viste seg at hun jobber der. Skjebnen slår til på de utroligste måter.

Så nå blir det kjekt med besøk, og jeg skal kose meg resten av dagen. Det som skulle bli en helt vanlig tirsdag ble plutselig så mye mer enn det. God middag alle sammen…

Dagen startet rolig og fin. Som alle andre mandager startet jeg dagen med fysioterapi. Jeg kjente på kroppen at jeg har vært mye på farten i helgen, det er utrolig hvor lite som skal til før jeg er mørbanket. Men det spiller ingen rolle, for det er jaggu meg verdt det!

Det har vært et nydelig vær her i dag også. Jeg er så takknemlig for slike dager, det blir litt lettere å være til. Det er enklere å komme seg ut og komme seg av gårde. I dag hadde jeg og en venninne avtale om å blåse egg med Isak. Så litt før kl 14 rigget jeg meg til utendørs i solen. Med radioen på i bakgrunnen hadde jeg en stille stund for meg selv, mens jeg nøt de varme solstrålene.

Nå har vi grillet hele helgen, og idag var intet unntak. Vi hadde så mye grillmat igjen, og vi må jo nyte været mens vi kan. Så vi dekket bordet ute og fyrte opp grillen. Min venninne tok med seg Isak på jakt etter pusekatt greiner. Jeg nøt tilværelsen og ante fred og ingen fare. Da ringte telefonen…

Det var min kjære mann som ringte. Jeg hørte bare kræsjet, legevakt og bil ødelagt, da koblet hjernen min ut. Tror jeg fikk litt panikk et øyeblikk. Jeg er så avhengig av han og hva skulle vi ha gjort uten han? Vi er i en fryktelig sårbar situasjon, og idag fikk vi en påminnelse på det.

Heldigvis gikk det bra, og jeg fikk min kjære hel hjem igjen. Bilen er det verre med, men det er bare materielle skader og det lever vi fint med. Jeg hører på hele han at han enda har adrenalin i kroppen, så vi får være litt på vakt. For når kroppen roer seg, da kommer reaksjonen mer frem. Men jeg priser meg lykkelig over at han nå er hjemme hos oss igjen.

Det ble litt av en mandag, blåmandag, men det endte nå bra til slutt. Vi fikk nå kost oss ute med barna, for naboen og barna kom også bort for å male egg. Nå blir det en rolig kveld, og jeg skal sitte med haukeblikk og vokte over mannen min resten av dagen. Håper dere har hatt en litt roligere mandag….