Skyfri himmel, en sol som varmer, fugler som synger, og det er fredag, livet kan ikke bli mye bedre enn det. Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg var frisk, kunne løpe en tur i finværet, sitte på en uterestaurant med årets første utepils i mine hender. Men vet du hva ?? Jeg har det temmelig bra for tiden..
Faktisk så føler jeg meg sterkere nå enn noensinne. Jeg våkner med et smil og sovner med et smil. Akkurat nå i denne stund er jeg lykkelig, den beste følelsen på jord er lykkerusen som varmer mitt hjerte. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å være så positiv?
Det er enkelt å svare på, for det skjedde noe i det øyeblikket jeg ble syk, det skjedde en endring. Fra det øyeblikket sluttet jeg å lete. Lete etter det perfekte liv, lete etter det perfekte utseende, lete etter materielle goder som jeg trodde ville gjøre livet mitt bedre.
Der og da, i det øyeblikket diagnosen ble satt, skjønte jeg noe, jeg skjønte hva som egentlig betyr noe. Det spiller liten rolle hvilken bil du kjører eller hvor stort huset ditt er. Det spiller heller ingen rolle hvordan du ser ut eller hvilke klær du bruker. Alt jeg tenkte på i det øyeblikket, var barna mine, ingenting annet betydde noe. Jeg hadde med glede bosatt meg i et skur, dersom det hadde betydd at jeg fikk mange år med mine kjære.
Man kan faktisk si at jeg kvittet meg med en tung bør fra mine skuldre. For nå slipper jeg å hige etter det uoppnåelige, slipper å kaste bort verdifull tid på ting som ikke betyr noe, bagateller som før kunne vippe meg av pinnen, betyr ingenting lenger, alt som betyr noe, er tiden jeg har med min familie.
Det er synd at det må noe drastisk til før vi åpner øynene våres. Jeg skulle ønske alle satt med den samme følelsen som jeg sitter med nå. Da ville verden ha blitt så mye bedre. Alle ville brydd seg om hverandre, vi ville alle vært likestilt som mennesker og bagateller ville ingen ha brydd seg om.
Så derfor er jeg lykkelig nå, derfor klarer jeg å være positiv. For jeg har fått en gave, mine øyne ser klart igjen. For nå kan jeg bruke resten av mitt liv på det som betyr noe, nemlig kvalitetstid med mine kjære, og det å være et godt medmenneske, ingenting annet betyr noe…