Jeg fikk meg en støkk i går, livet slutter aldri å overraske, men denne gangen endte det heldigvis godt. Litt englevakt må vel vi også ha. For å si det sånn, jeg har sovet utrolig godt i natt, det var en lettelse å se han komme inn dørene her igjen.
Vi begynner virkelig å bli bortskjemt, for ute er det et nydelig vær i dag også. Så det er ingen tvil om hvor jeg skal tilbringe tiden min, i solveggen så klart. Jeg trenger virkelig å få litt farge på min vinterbleke hud.Men det er litt mer skyer ute i dag, og flere ærend å gjøre før jeg kommer meg ut.
Bikkja er hos frisøren for å få sin årlige sommerklipp. Han ser alltid ti år yngre ut når han kommer tilbake, ja som en valp igjen. Idag venter jeg også en telefon, en telefon jeg grugleder meg til. Jeg kan ikke si så mye om det enda, men spennende blir det.
Både bikkja og veslegutten har fått seg sommerklipp
Nå er det bare en liten uke Igjen før vi drar på ferie. Gud hvor jeg gleder meg, komme seg bort og bare nyte tid sammen med familien. Vi skal til Gol og bo på Pers hotell, deilig hva? Slippe daglige gjøremål, våkne opp til deilig frokost hver dag, og bare nyte hverandre.
Jeg trenger virkelig å komme meg bort litt, få litt stueforandring og bare gjøre noe annet. Da er det ekstra godt å komme hjem igjen også. Alle trenger å komme seg bort i blant, få litt påfyll med nye opplevelser. Det er som balsam for sjelen, ihvertfall er det sånn for meg. Min datter kom hjem tidlig som er vanlig på tirsdager. Hun sitter bøyd over bøkene siden hun har en stor naturfag prøve i morgen.
Hun er heldig som har et godt hode. Jeg savner ikke skoletiden noe særlig akkurat. For meg var det et slit å komme seg gjennom dagene. Jeg måtte pugge dag og natt for middelmådige karakterer. Men heldigvis går det bedre for henne, det har hun nok etter sin far. Med min fysikk og hode til sin far så klarer hun nok seg bra 🤣
Jeg skal ha besøk også i dag. Det er rart hvordan to mennesker plutselig møtes igjen. Før jeg flyttet til Finnmark bodde jeg i blokk. Over meg bodde det en dame som jeg fikk god kontakt med. Men når jeg flyttet mistet vi kontakten. Vi flyttet tilbake til Bergen i 2009 og jeg ble syk i 2015. Da ble jeg sendt på rehabilitering til Nordås, og der møtte jeg henne igjen. Det viste seg at hun jobber der. Skjebnen slår til på de utroligste måter.
Så nå blir det kjekt med besøk, og jeg skal kose meg resten av dagen. Det som skulle bli en helt vanlig tirsdag ble plutselig så mye mer enn det. God middag alle sammen…
