Kanskje vil du bo på landet, eller kanskje vil du bo i en pulserende storby der det skjer noe til enhver tid.
Kanskje lever du et liv rik på penger,
Kanskje føler du på fattigdom over at pengene ikke strekker til.
Kanskje lever du et travelt liv og haster hit og dit, eller kanskje har du all tid i verden til å leve ut dine drømmer.
Kanskje jobber du akkurat nå hardt for å nå dine mål,
Kanskje du akkurat nå sitter stolt i sofaen over alt du har oppnådd.
Kanskje titter du i dette øyeblikk ned på et nytt lite mirakel, et nytt liv,
eller kanskje preges du av alderdom og ser tilbake på alle dine minner
Kanskje har du mange venner og er veldig utadvendt ,
Kanskje har du noen få men gode venner, og preges av sosial angst.
Kanskje lever du med alvorlig sykdom uviss på hva fremtiden bringer, eller kanskje er du topptrent og klar for din første kamp.
Kanskje elsker du fart og spenning,
Kanskje er hjemmekos og ta livet med ro det som passer best for deg.
Kanskje må du bare ha det nyeste av det nyeste, eller kanskje du klarer deg med det lille du har og finner lykke i det.
Vi er alle forskjellige og lever forskjellige liv. Likevel har vi noe til felles, vi har kun et liv. Vi har kun denne muligheten til å sette våre avtrykk. Uansett hvordan du velger å leve livet ditt, prøv å gjøre mest ut av det. Grip alle muligheter som kommer din vei, aldri la frykten hindre deg i å gå videre. Sløs ikke bort tiden din på jakt etter perfeksjon, for det perfekte finnes ikke.
Nyt livets gleder mens du kan, og spør deg selv, hva vil DU huskes FOR?
Solen skinner idag også 😎Men når jeg stakk nesetippen så vidt utfor døra, kjente jeg en kald, guffen vind. Jeg får håpe det blir litt varmere utover dagen, for jeg har alle planer om å tilbringe mesteparten av dagen utendørs.
Dagen startet som den alltid gjør i helgene. En liten tass på små barneføtter kom løpende inn klar for å leke. Brått var jeg utstyrt med hjelm på hodet, klar for en ny arbeidsdag. I følge “arbeidslederen”hadde vi en travel dag fremfor oss, med mye betong som måtte leveres. Som far som sønn sier jeg bare, det er tydelig hvor interessen ligger.
Men det var bare å komme seg opp og i dusjen. Etter mye klabb og babb på badet (oversvømmelse i dusjen blant annet), sitter jeg her nå fresh og klar for en ny dag. I dag har vi store planer om årets første grilling. Endelig! Det finnes ikke noe bedre enn varm mat rett fra grillen.
Alle er ute allerede, det er bare meg igjen. Jeg er helt alene hjemme. Som regel syns jeg det er deilig, få litt alenetid, litt fred og ro. Men ikke idag. Jeg kjenner på hele kroppen at den månedlige er rett rundt hjørnet. Det er ikke smertene som plager meg, det klarer jeg fint å leve med, men det er hodet som gjør meg gal.
Jeg synker ned i selvmedlidenhet, blir irritabel og sur på alle. Jeg hadde disse problemene når jeg var frisk og, men da kunne jeg bare ta en løpetur så var alt i orden. Men nå har jeg ingen måte å få utløp på hormonene på, og det gjør meg rett og slett gal.
Men litt sol og grillmat får meg nok i bedre humør skal du se, jeg håper ihvertfall det. Egentlig skulle vi ha vært på tur idag. Min nydelige tantunge skal opptre i et stort stykke, nemlig “Happy feet”! Dessverre ble det litt for langt å kjøre bare for en dag, så det får jeg dessverre ikke med meg. Men jeg håper de tar masse bilder og filmer litt. Under kan dere se bildet jeg fikk tatt rett før øving.
Nå ser jeg at solen er kommet frem for alvor, så nå er det bare å komme seg ut i finværet. Jeg håper dere nyter dagen, og at den blir riktig så fin. Happy lørdag alle sammen…
Det har vært en herlig dag, enda bedre enn gårsdagen. Jeg som så mange andre, valgte å nyte den varme solen utendørs. Assistenten ble sendt på butikken mens jeg satt ute på verandaen. Jeg hadde rigget meg til på min solfylte veranda.
Radioen surret i bakgrunnen på min favorittkanal, topp 40 country. Solen varmet på mitt vinterhvite ansikt, fuglene kvitret, og jeg kunne høre en svak bølgeskvulp i det fjerne. Livet var bare herlig. Helt til…
Der satt jeg altså, avslappet og rolig, ante fred og ingen fare. Døren til verandaen var åpen slik at jeg kom meg inn i den nye vinterhagen, dit men ikke lenger. På grunn av bikkja måtte døren til stuen være igjen, noe som gikk smertelig utover meg i dag.
Vi bor nærme skogen, noe som jeg finner ellers så beroligende og idyllisk. Det er ingenting som slår det å våkne til en bekk som sildrer eller en brautende hjort i hagen. Snakk om å bo i naturen. Men med skogen følger det også med en litt annen sort, en sort vi ikke klarer oss uten, men en sort jeg gjerne skulle vært foruten, jada, du tipper nok riktig, nemlig insekter!
Favorittlåta kom på radioen, jeg lente meg tilbake og lukket øynene i noe som sikkert var et lite sekund, det var da jeg kjente det! Plutselig, ut av det blå, var det noe som datt ned på brystet mitt . Et rusk tenkte jeg, men den tanken varte ikke et sekund!!
For nå begynte rusket å bevege på seg! Jeg fikk panikk med stor P! Der satt jeg handlingslammet mens jeg kjente at rusket kravlet seg ned i BHen på meg! Nå var gode råd dyre, og jeg prøvde mitt ytterste på å forholde meg rolig. Det klarte jeg IKKE!
For hvem i svarte klarer å holde seg rolig når et eller annet krypdyr er på vei ned i brystene på en. Herregud hvor jeg ropte, jeg ropte på mine barn som sikkert satt lenket fremfor hver sin data, jeg hylte høyt mens jeg spant ut på den nylagde asfalten, jeg tror jeg kjørte så fort at det er bremsespor etter meg enda!! Naboen kan prise seg lykkelig for at han var på jobb, for ellers måtte han pent sett seg nødt til å grave meg mellom brystene!
Etter noe som virket som en evighet skimtet jeg to bein inne i stua, jeg børnet inn i vinterhagen så kruttrøyken sto ut etter meg. Stemmen min som i utgangspunktet er spak og dårlig begynte mirakuløst å virke igjen, jeg ropte så høyt at min datter trodde det sto om livet . “Fjern krypdyret i BHEN” ropte jeg. Vet du hva hun presterte å si?“Æsj, jeg vil ikke ta i krypdyret”!
Etter mye om og men fjernet hun til slutt rusket som viste seg å være en bille av noe slag, og jeg kunne igjen slappe av. Men da gikk det en jævel i meg, “du har et dyr på ryggen” sa jeg rolig. Min datter satte i et hyl, vrengte av seg tshorta før hun løp tilbake på rommet sitt. Godt fornøyd kunne jeg igjen trille ut i solen, mens jeg tenkte, hevnen er VIRKELIG søt…
Jeg ble syk av misunnelse når jeg så nyhetssendingen i går. Det var sommer stemning i storbyen. Lettkledde mennesker som nøt årets første utepils , bading og god mat. Det tar litt av gledenbort når man må drikke all sin drikke gjennom et sugerør, det blir liksom ikke det samme, forstå det den som kan 🤣
Men jeg får nyte været på min måte, plassere rullestolen godt i solen, legge ryggen bakover, og få litt etterlengtet D vitamin påfyll. Endelig kan jeg kjøre rundt i bare det jeg står og går i, ja jeg vet, kanskje ikke den mest presise ordlyden, men du skjønner hva jeg mener. Det er bare å pakke vekk alt av vintertøy (beklager Finnmark), og lete frem vår og sommerklær.
Nå er livet herlig selv for meg. Det blir lettere å bare være til. En bekjent av meg la ut et bilde i går, og det bilde må jeg bare dele med dere. Det var et fantastisk bilde som viser hvilken vakker by vi bor i. Hun pleier å ta med seg hengekøye på tur og sove ute. Jeg vil og!! For en fantastisk måte å tilbringe natten på 💜
Er det ikke vakkert? Det må være rene idyllen å tilbringe natten ute på den måten. For en herlig måte å feire livet på. Jeg hadde glatt lagt meg oppi der. Det å ligge i telt ute, eller ute under åpen himmel var noe jeg elsket å gjøre. Så om jeg hadde vært frisk hadde jeg nok bodd mer eller mindre ute om jeg hadde hatt en slik hengekøye.
I dag blir dagen mer eller mindre tilbragt utendørs. Det går rett og slett ikke an å sitte inne i dette været. Man må nyte det mens man kan, for når man bor i Bergen så vet man aldri når det snur. Jeg ønsker dere alle en god helg med masse solskinn og varme. Nyt livet, og nyt hverandre… God helg 😎
Jeg blar hvileløst rundt på andres blogger. Side opp og side ned. I et håp om å finne litt inspirasjon, tips, ja muligens litt motivasjon også. Det er da det slår meg, takk og lov for at jeg bare har ALS!
For det eneste jeg ser er folk som sliter seg ut. Det er halvnakne kropper, rumpe og puppebilder, dyreinteriør gjenstander, treningsøkter , fine klær og lekre retter. Jeg kjenner jeg blir helt svett på andres vegne.
Tenk å skrive om trening , og bare tanken gjør meg svimmel. For tenk på de bildene eller videoene du må produsere. Jeg hadde aldri klart å hoppe rundt mens jeg måtte passe på at det nye treningstøyet holder brystene på plass 🤣Helst skal du være nysminket til enhver tid, selv når svetten renner. Takk og lov for vannfast sminke 😂
Eller hva med å skrive om sminke. Prøve ny sminke hver dag, lag på lag må legges med en nøyaktig hånd samtidig som du videofilmer seansen. Jeg hadde hatt mer enn nok med å få på mascaraen med en skjelvende hånd og prøve å unngå å stikke øynene ut 🤣Du kan jo aldri finne på og forlate huset heller, ikke uten ti lag med sminke, da kan du jo risikere å skremme livet av både naboer og husdyr.
Kanskje en matblogg kunne vært noe. Men med nærmere ettertanke, jeg hadde nok kommet til kort her også. Det ville jo blitt et sabla rot på kjøkkenet, og ingrediensene ville tatt slutt lenge før resultatet var ferdig. Jeg måtte jo ha filmet og redigert i ukesvis før jeg hadde fått lagt ut en rett jeg var sånn passe fornøyd med. Jeg hadde nok hatt ukentlig besøk av kjekke brannmenn, Åååå, nå skjønner jeg, det var ikke dumt…
Men vi har jo to kategorier igjen. Kanskje jeg skal sette assistentene mine i gang med å dekorere stua her, en ny stil hver dag. Meeen, tror neppe de hadde holdt ut, de ville vel ha sagt opp etter første forsøk, og jeg hadde nok blitt erklært gal i gjerningsøyeblikket etter å ha tatt livet både lysestaker og pyntegjenstander.
Da har jeg kun en mulighet igjen, klær og mote. Jada, du syns du ser meg lene meg inntil dørkarmen i flatterende undertøy. Med hårete legger og hengemage, det går nok fint å redigere bort mye, men da måtte de ha redigert bort hele meg og latt undertøyet henge igjen i dørkarmen.
Nei, takk og lov for at jeg slipper. Hvem var det som sa at det å blogge ikke var hardt arbeid🙄
Det var så deilig å komme seg ut. Kjenne solen varme, høre fuglene kvitre, se småblomstene trenge seg opp fra bakken. Helt idyllisk, ja det vil si, helt til vi kom frem til hovedveien…
Da ble verden en helt annen. Der ble vi møtt av endeløse bilkøer, eksos, mas og jag. Brått var skogens idylliske musikk over, og vi befant oss plutselig i storbyens travelhet. Men det kan ha sin sjarm det også, biler med vinduene nede og høy musikk kan også varsle om vår.
I dag har det nesten vært en forsmak på sommeren. Med 17 grader i lufta og blomster i grøftekanten, har Bergen vist seg fra sin beste side i dag. Og Gud hvor jeg har kost meg. Med godt selskap, pizza og brus på bensinstasjonen har jeg nytt livet.
Jeg føler at livet smiler til meg om dagen, og jeg smiler mer enn gjerne bredt tilbake. For når det også viste seg at vi begge to var godt over på plussiden på skatten, ja da føltes livet perfekt. Hvem trenger dyre sydenferier, spreke biler eller flotte villaer. Ikke jeg ihvertfall, jeg tar mer enn gjerne til takke med en solo på en bensinstasjon på en solfylt dag.
Så kom dere ut og nyt de små øyeblikkene som livet har å by på, tro meg, du blir ikke skuffet 🤗💜
For en dag dette kommer til å bli. Det er varmt ute allerede og bedre skal det bli. Det var deilig i går også, så jeg kom meg ut i gaten. Denne uken er også første uken uten at jeg må ha pledd på meg innendørs. Er det ikke herlig folkens?
Egentlig hadde jeg time på Nordås i dag, men jeg kjente idag at det hadde jeg ikke lyst til, jeg var rett og slett ikke motivert. Når man er dødssyk så er livskvalitet det som styrer hverdagen, og har jeg ikke lyst, så gjør jeg det heller ikke. Da vil jeg mye heller skrive litt for dere, og komme meg ut i solen.
Naboens båt er ankommet tunet. Det var til stor glede for barna kan du tro. De herjet sånn opp i den båten, så om den er like hel når den skal sjøsettes gjenstår å se 🤣De fisket både gull og dagens middag opp fra det “dype hav”, og som ekte prater, sang de sjørøver sanger for full hals.
De er så fine sammen. Leken blir altoppslukende og fantasien har ingen grenser. Det er bare herlig å sitte og observere dem. Det gir meg livsglede det. Naboene er også flinke å engasjere seg i leken, legge ting til rette så det blir litt mer spennende. Så gleden var stor når de fikk ostepop og kjeks på kroken.
Det ble fort tydelig at det å få en båt på tunet var midt i blinken. Jeg var en liten stund der redd for at båten kom til å tippe, for de hoppet sånn oppi der at man skulle tro de var kommet ut for “høy sjø”. Det er ihvertfall en perfekt plass vi bor på, vi som er så heldig og få bo på Breistein 💙
I dag måtte jeg ta neglene mine. Jada, så er jeg litt forfengelig jeg og 🤣Men er det noe som vokser og tydeligvis fungerer enda, så er det negler og hår. Jeg som har prøvd å spare frem begge deler uten hell. Ironien her er at jeg måtte bli syk for å endelig få fine negler og langt hår, det er tydelig at noen der ute har en sær form for humor 😂
Jeg fikk en god nyhet i går også. Nå viser det seg at vi blir en hel gjeng samlet på Gol i påsken. Min svigerinne og barna som er jevngamle med Isak skal være med, og i går fikk jeg beskjed om at min bror og kone fra Østlandet også kommer. Det blir jo rene skjære familie treffet. Nå gleder jeg meg ihvertfall til påske 😊
Herlighet, nå har jeg opplevd det og. Det gjør VONDT å klippe negler. Jeg har hørt at denne sykdommen kan gi deg mange typer smerter, men HALLO, la nå neglene mine være om ikke annet. Det får da være grenser for hva denne sykdommen skal påvirke, hva blir det neste liksom? Bare “Bring it on” jeg er klar, men vit det, her skal du få kjenne på motstand!!
Nå skal jeg ut i solen så snart neglelakken har tørket. Senere skal jeg og en venninne ut å gå tur, det gleder jeg meg til. Men enn så lenge tar jeg til takke med verandaen, sjøutsikt og den varme sola. Livet er herlig dere….
Det var akkurat det jeg gjorde, jeg følte meg super når jeg våknet i dag. Jeg har fått en god natts søvn, og så uthvilt har jeg ikke følt meg på lenge. Tenk, i dag er det akkurat to uker til vi drar på påskeferie, det kribler i hele kroppen.
I dag tenkte jeg å dele noen minner med dere, minner fra reiser vi har vært på siden jeg ble syk. Jeg føler meg heldig som har fått oppleve så mye sammen med mine kjære. Alt fra småturer til Bjørneparken til Cruise i Middelhavet. Alt fra påsketur i fantastisk vinterlandskap i Finnmark, til kritthvite strender i Spania.
La oss begynne med Bjørneparken. Om du som meg sitter i rullestol og har små barn, så er dette en plass jeg virkelig kan anbefale. Det er lett fremkommelig med rullestol, og mye å se på for barna. Siden parken strekker seg over et stort areal, føler du deg heller ikke omringet av mennesker.
Vi har også vært på Cruise, og selv om dette var en fantastisk opplevelse, så var det noen utfordringer for meg i rullestol. Et stikkord må være tålmodighet. Men vi var samlet hele familien, og både store og små koste seg.
Vi har også vært flere ganger til Spania, og her har jeg trivdes veldig godt. Vi har vært heldig med valg av leilighet som har vært noenlunde tilpasset rullestol. Men jeg må nok innse at det å fly mer nå, blir nok vanskelig. Jeg klarer rett og slett ikke å sitte rett opp og ned i så mange timer.
Jeg fikk en påske i Finnmark etter jeg ble syk, da klarte jeg enda å gå, så jeg var ikke avhengig av hjelpemidler. Det går ikke en vinter uten at jeg lengter tilbake. Jeg hadde jo håpet på en siste tur, kanskje på sommeren om ikke annet. Men min mann ser mørkt på det, noe jeg kan forstå, men håpet er der fortsatt.
Vi har hatt mange fine turer sammen, fått delt mange øyeblikk . Men vi har også hatt mange flere turer enn dette. Beitostølen, Skei, Norway cup og Hardanger. Vi har og delt mange fine øyeblikk her hjemme, av og til trenger man ikke reise bort for å oppleve magiske øyeblikk. Men nå ser jeg altså frem til vår neste tur. Jeg gleder meg, og håper den blir like magisk som de forrige….
