Nåvel, det ordtaket var ikke helt passelig i dag tidlig. Isak sovnet ikke før 23.00 i går kveld. Men allerede kl. 05.45 var han klar igjen, klar for en ny dag og ferdig oppladet. “Mamma mamma, solen er stått opp! ” Aldri roper han på pappa, ihvertfall ikke når jeg er i nærheten, han vet utmerket godt at pappaen ikke er tilsnakkende så tidlig på morgenen, så da er det jeg som får gjennomgå. 

Men jeg har hatt en forferdelig første natt, det er alltid sånn første natten i ny seng. Jeg reagerer jo på den minste ting, faktisk så skulle alle handicap rom vært utstyrt med elektriske senger, da hadde saken vært biff. Det blir alltid litt prøving og feiling før jeg kommer frem til en stilling som fungerer. Så med andre ord, jeg var ikke klar for å starte dagen 05.45!!

Klokken ble nå 11 før vi klarte å forlate rommet, klare for en ny dag. Da valgte vi å tusle ned til min bror og de, som har leid seg hytte rett nede i veien her. Det er alltid kjekt når de små søskenbarna treffes, og det er fullt liv og hæla i taket med en gang. Det er et flott område vi bor i, med gamle stavkirker og flott turterreng i nærheten. Vi er jo så heldig med været også, så det blir mye uteaktiviteter på dagtid.

Heldigvis gikk det bra med min kjære mor, og vi har fått nok en historie til minneboka, en historie vi nå kan le av. Etter turen var det en stykk liten gutt som var utladet, ikke så rart kanskje når man starter dagen før hanen galer 🤣Så vi måtte ta oss en powernap på rommet. Så her ligger vi altså, alle tre i samme seng, både far og sønn er i drømmeland, og hva gjør jeg? Jo jeg jobber. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, jeg er den eneste som holder ut 🤣

Nå skal vi hvile litt før vi er klar igjen. Vi har både basseng og barnedisco vi skal igjennom før dagen er omme, så her er det bare å lade batteriene. Håper solen skinner litt på dere også, fortsatt god påske 💜

Vi har nådd målet, endestoppet for turen, da er vi ankommet Gol. Turen har gått superbra, to stopp og ellers strake veien. Vi var fremme i halv seks tiden, rimelig sliten alle mann, ja foruten om Isak da, han var klar som et egg, klar for nye eventyr. Eneste ulempen var at vi var definitivt ikke klar 😂

Mine foreldre har bestilt rommene for oss, og det viste seg at de hadde bestilt familierom til oss. Du skulle sett utrykket på gutta Boys når de innså at vi måtte dele rom alle sammen , uforglemmelig rett og slett 🤣. Vi var ikke særlig interessert vi heller, så vi fikk ordnet med et rom til. Så nå ligger vi her i en kingsize seng i et kingsize rom, og føler oss som kongene på haugen. 

Rommet er super flott, med ekstra stor seng, badekar og dusj på badet, hems med to soveplasser og veranda. Med andre ord, vi lider ingen nød akkurat. Selve hotellet er supert for ungene. Med både badeland, spillrom og lekerom, er det ingen problem å holde barna aktive. 

Alltid skal det skje noe når jeg er på tur, spesielt når jeg og min mor er på samme turen. Det slår aldri feil. Min mor var lettere fortvilet når vi kom frem, for under reisen klarte hun å miste gullklokken sin som hun har hatt i 40 år. Men det skulle bli verre, for når vi står og prater sammen utenfor hotellet så ser jeg at det kommer en bil, så da bestemmer jeg meg for å flytte på meg, det skulle jeg aldri ha gjort. For jeg presterer å gjøre det kunststykket å kjøre over foten til min kjære mor! For en start på påsken, så nå er hun klokkelaus og halt på den ene foten. Det er stygt å le, men det var nettopp det jeg gjorde, jeg begynte å gapskratte, for det er rett og slett tragikomisk hele greiene 😂

Nå bare håper jeg at det går seg til, for rullestolen min veier sikkert 150 kg og så har du meg i tillegg, med andre ord, ikke noe godt å få på tærne! Så jeg håper inderlig at det går bra.

Nå ligger jeg rett ut i den svære senga, alene, for gubben og guttungen er klatret på hemsen. Det var litt skummelt der oppe konkluderte Isak med, så da måtte pappaen pent følge med. Men jeg tror de er sovnet begge to, for jeg hører snorkingen. Så nå skal jeg se ferdig krimmen i all stillhet, og så må jeg vel begynne å rope på hjelp…

Da var dagen endelig her, vi er klar for påskeferie. Kvelden i går var preget av et lettere kaos, og som vanlig er det mor selv som må stå for mesteparten av pakkingen. Men tro nå endelig ikke at gubben slapp så lett unna, jeg hadde arbeidsoppgaver på lur til han også 😂

Etter litt klabb og babb (noe som er heeelt vanlig når vi skal på tur), kom vi oss avgårde. Isak har vært helt på styr de siste dagene, det finnes ikke tålmodighet å spore i den lille kroppen, noe jeg skjønner veldig godt. Det er vanskelig å forklare til en treåring at han må vente, spesielt når han ikke eier tidsbegrep. Lykken var derfor stor når vi idag kunne svare at ja nå skulle vi dra på tur. 

 

 

 

Det er et nydelig vær ute, og det gjør det litt lettere å dra på tur. Med en liten gutt i bilen og meg selv, blir pause stoppende våre litt hyggeligere i godt vær. Første stopp var Voss. Min nest eldste skal ha med seg en kamerat, noe som gjør turen litt hyggeligere for både han og oss. For helt ærlig, det er passe kjedelig å tilbringe heeele påsken med bare oss gamlinger 🤣

Andre stopp, Sogneporten. Dette er en tradisjon å stoppe her når vi er på disse trakter. Hyggelig service og god mat bidrar til at vi alltid må stoppe her. Vi hadde også avtalt og møte mine foreldre her, slik at vi kunne kjøre sammen det siste stykket. Jeg kan ikke få sagt det nok, det er såååå deilig å komme seg bort litt, se og oppleve nye ting, bare familien på tur, ja, til og med mannen min slapper av, og det er virkelig godt å se.

Isak er helt fantastisk på tur. Han sover litt, ser på Ipad og er stort sett rimelig fornøyd. Jeg kan ikke si at de andre barna var like flinke når de var små, det var nesten med livet som innsats at man dro på ferie den gangen 🤣Jeg husker spesielt godt den ene gangen når jeg kom ut av bilen med litt mindre hår på hodet enn når jeg startet. Da var det min kjære datter som hadde fått mer enn nok av bilferien 🤣Da er det rene skjære idyllen å dra på tur med Isak i forhold.

Nå skal vi nyte resten av turen i fantastiske omgivelser, bare observere og ta inn nye sanseinntrykk, bare nyte hverandre. Jeg håper dere har det bra hvorhen dere er, og jeg skal nok holde dere oppdatert hele påsken igjennom, for jeg tar ikke fri med det første 🤗Kos dere…. 

Hjelpesløs 💜

Den verste følelsen er når barna har det vondt. Det kjennes ut som om noen har stikket ti kniver inn i hjertet mitt. Jeg føler meg så maktesløs, aller helst vil jeg løpe opp, legge meg i senga, og bare holde godt rundt han. For barnet mitt har det vondt, og jeg kan ikke ta smerten bort.

Min sønn sørger, og jeg sørger med han. Det er i stunder som denne at jeg kjenner på frustrasjonen over å være syk, så forbanna hjelpesløs. Det er i stunder som denne at jeg savner å være mamma, en frisk mamma! Ingenting annet betyr noe når barna har det vondt. 

Men det er ikke mye jeg kan gjøre, annet enn å være tilstede, prøve å trøste så godt jeg kan, forsikre han om at jeg er her for han. Vi må bare ta tiden til hjelp, mer kan vi ikke gjøre. Det er når det skjer fatale ulykker at man skjønner hvor skjørt  livet egentlig er. Alt føles så meningsløst, unge mennesker med hele livet fremfor dem, blir brått revet bort, det gir ingen som helst mening.

Dagen i dag blir naturlig nok preget av dette. Vi får bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen. Det blir et kort innlegg fra meg i dag, for jeg må prøve å være tilstede, være der for han som trenger meg. Livet er kort, fryktelig kort. Har du husket å si til dine kjære at du er glad i dem, har du husket det i dag?? Om du ikke har gjort det enda, så skynd deg, for du har ingen tid å miste… 

Et lys…

kveld tenner jeg et lys, et lite lys i mørket, et lys for sorgen, 

til minne om de som engang har vært,

unge mennesker med hele livet fremfor seg, men som brått blir revet bort fra oss,

for alt det meningsløse og triste

sorgen er bunnløs og hard, med en smerte som aldri tar slutt.

 

kveld tenner jeg et lys, et lys for de som sitter igjen,

alene i mørket, med en redsel så stor, for hva fremtiden vil bringe ,

alene uten sin aller kjæreste, en far har mistet sin sønn, en mor har mistet sin øyensten,

to fortapte sjeler sitter igjen, med et tap så stort, et uerstattelig tap, med kun minnene igjen.

 

kveld tenner jeg et lys, et lite lys i mørket, et lys for håp når sorgen er som størst, 

et lite lys for kjærligheten, en kjærlighet som aldri tar slutt,

for fortvilelsen som tar overhånd, et lys for nestekjærlighet og omtanke.

 

kveld tenner jeg et lys, et lite lys for medfølelse, 

mitt hjerte gråter, gråter for dere som har mistet, mistet det mest dyrebare som finnes,

et barn, den største kjærligheten som finnes, brått borte for alltid, mine tårer renner, og de renner for dere… 

Det er godt med ferie. De største barna som er hjemme og nyter late dager. Få litt etterlengtet kvalitetstid sammen, bare ta dagene som de kommer. Hverdagene som ellers er så travle, er som forduftet, og nå kan vi igjen nyte hverandres selskap i ro og mak. 

Jeg har fått så mye oppmerksomhet i det siste. Med to avis oppslag den siste tiden, vet alle i nærmiljøet hvem jeg er, ihvertfall føles det sånn. Jeg ble plutselig kjendisen i nabolaget 🤣Det er fantastisk hvor mange snille mennesker jeg møter på. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger.

Og enda er det ikke over, Tv2 venter. Alt jeg begir meg ut på altså 🤣Handler før jeg tenker er blitt mitt nye livsmotto. Men livet er for kort til å angre seg, så derfor hopper jeg i det, og håper på at det går bra til slutt. Det som er så fascinerende med å skrive blogg er å se hvor forskjellig innleggene mine blir tolket. Spesielt mine innerste tanker som folk kjenner seg igjen i.

Tolket blir kanskje feil ord, men ordene mine får en ny betydning, et nytt liv, nye historier som de kan speile seg i, nesten som en sang som vandrer fra menneske til menneske. Det er helt utrolig, og jeg blir like rørt hver gang jeg mottar nye historier om hvilke betydning ordene mine har.

Jeg er ihvertfall evig takknemlig for at jeg har funnet en måte og uttrykke meg på. Denne datamaskinen er blitt min livbøye i hverdagen, den har gitt meg muligheter til å være selvstendig, klare å mestre noe selv, og det betyr alt når man er avhengig av hjelp i hverdagen.

Jeg har faktisk fått meg en jobb, noe å stå opp til om morgenen, noe som gir meg mye glede og nytt livsmot. Det er så viktig å ha noe å se frem til, noe å gjøre på om dagene, spesielt i min situasjon. Jeg har fått et nytt liv, en ny tilværelse, ja en ny hverdag. Og alt takket et hjelpemiddel fra Nav.

Det er ganske uvirkelig at livet kan snu så fort. For bare et halvt år siden satt jeg og irriterte meg over samme hjelpemiddelet som jeg syns var tungt å bruke. Men med litt øvelse og erfaring med data fra tidligere, så er det nå blitt lekende lett å bruke den. Det er jo faktisk bare fem måneder siden jeg startet bloggen min, og jeg har lært utrolig mye i løpet av den tiden. Det blir spennende å se hvordan fortsettelsen blir.

Som de siste dagene har vært, så er det igjen et nydelig vær ute. Egentlig skulle vi ha begynt å male huset nå som været er bra, men jeg håper vi får muligheten etter påske. Jeg har hørt rykter om at svigerfar er en racer på å male, så vi må finne en måte å lokke han ned hit på 🤣. Nå skal jeg ut i finværet og sole meg litt. Viktig med litt underlag før det bærer til fjells 😂. Ha en strålende mandag alle sammen…

 

Lykken er å kjenne den varme sommerbrisen ruske deg lett i håret, puste inn frisk vårluft, høre fuglene synge en vakker melodi og bare være til.

 

Lykken er å våkne tidlig, før solen er stått opp, gå barbeint i duggvått gress, nyte en kopp kaffe i stillhet, se solen stå opp i det fjerne til lyden av en hakkespett som nettopp har våknet til liv.

 

Lykken er å se på sine barn, mens de sover, trygge og varme under en sommerlett dyne, høre den rolige pusten, bekymringsløse og med et engleaktig drag over ansiktet. 

 

Lykken er å vandre gatelangs, i en storby, se på det yrende menneskeliv, pulserende som et hjerte som slår ekstra fort, høre drønnet fra trafikken, finne seg en bortgjemt kafé, og bare observere i stillhet. 

 

Lykken er å reise, sammen, til et annet land, en ny plass, skjerpe sansene sine, ta inn nye lukter, en ny kultur, smaksløker som danser ved inntak av ukjente retter, nyte en ny solnedgang på en fremmed plass, sammen. 

 

Lykken er å kjenne pulsen slå, svetten som siler, lyden av hjerteslag i ørene, føle at kroppen lever, sanse hver eneste muskel, hvor hardt de jobber, jobber for å få deg frem, frem til ditt endelige mål. 

 

Lykken er å glede dine kjære, se deres smil, gi de varme , omtanke, uten å kreve noe tilbake, deres kjærlighet er mer enn nok, deres lykke gleder deg, deres takknemlighet gir deg styrke, styrke til å fortsette å kjempe, kjempe for dem. 

 

Lykken finner du overalt, i det nære, på ukjente plasser, når du minst venter det, eller i kjente og kjære omgivelser. Det er livet, livet er de små øyeblikk, de små gleder, du trenger ikke lete, for lykken finner deg, uansett, hvor enn du er…

 

Rettigheter Tegninger.no

 

 

Ja ok da…

Ja ok da! Selv jeg må innrømme at jeg er en smule sliten idag. Det tok på å kjøre terrengløp i går 🤣Men jeg ville ikke vært det foruten. For jeg elsker å utfordre meg selv, oppleve nye ting, som Isak sier, nå drar vi på eventyr sammen mamma! Utholdenheten min er det ihvertfall ingenting å si på, for det har vært bånn gass heeeele uken.

Det har virkelig vært en begivenhetsrik uke. Mye besøk og ene nye opplevelsen etter den andre. Jeg føler meg virkelig priviligert som får muligheten til å bo hjemme, og få oppleve så mange nye ting. Takket være alle de fine menneskene rundt meg, så er livet fremdeles verdt å leve, livet er rett og slett fantastisk om dagen.

Heldigvis er det en litt roligere dag i dag. Bildene jeg legger ut sier litt om hvordan uken har vært. Hektisk men fantastisk. Vi fikk jo også besøk av Filippa, vår lille søte hund som vi måtte omplassere hos min bror, det er alltid kjærkomment og få henne på besøk 💜

Dagen startet med å komme seg ut i finværet, det er ingen tid å miste, ut i sola må man. Det bar rett bort til naboen, for de har kjøpt seg vinterhage som måtte monteres. For å si det sånn, nå ligger jeg og Isak rett ut her, skulle nesten tro det var vi som hadde arbeidet. Men vi ble så slitne av å dirigere at vi måtte hjem for å hvile 🤣Gubben forlot vi der borte 😎

Nei det er vel bare å lade batteriene, for nå er det ikke mange dagene igjen før påskeferien starter. Jeg gleder meg stort, og blir det samme været som nå, så blir det noen fantastiske dager! Uansett så blir det nok en tur vi sent vil glemme. Nå skal jeg og Isak hvile oss litt til, så får vi heller tusle bort til naboen og se om de gjør dette riktig 🤣

God  påske og fortsatt god søndag… 

Rettigheter : Tegninger.no

 

 

For en dag!

Da var jeg endelig klar, tilbake i mitt rette element, fremfor datamaskinen for å skrive dagens innlegg. Jeg er enda i en salig lykkerus etter gårsdagens hendelse. Den boblen sprekker nok ikke med det første. Jeg våknet med et smil om munn, og til solstråler som danset over ansiktet mitt.

For en lørdag det har vært, igjen en super dag i fantastiske omgivelser. I dag ventet vi en fotograf her som skulle ta bilder av oss alle. For en dame! Hun var bare fantastisk! Så engasjerende, humørfylt og lett å ha med å gjøre. I tre hele timer har hun vært her og knipset løs. Ingen slapp unna, og jeg tror vi kommer til å få noen fantastiske bilder til minneboka. Vi måtte jo knipse litt vi også, og legger ut en smakebit her.

Det ble en dag med opplevelser i kø. For rett ved siden av huset vårt er det en eng i fantastiske omgivelser. Problemet er at det nesten er ufremkommelig for rullestol. Vi må over en hjemmesnekret bro som går over en bekk. Fryktelig ulendt terreng og gjørme enkelte plasser. Jeg har ikke vært der borte siden jeg var frisk, altså årevis siden.

Men når fotografen samlet barna og gikk bort dit i samlet flokk, så ville jo jeg også være med! Til alt hell kom verdens beste nabo tuslende og fikk med seg hva som skjedde. Det var akkurat som han leste tankene mine, “du burde jo vært der du også” utbrøt han, og vips så var prosjektet “hvordan få Vivian frem” i gang!

Det ble litt av en tur kan du tro. Sittende på halv åtte i et terreng som føltes ut som det var i ferd med å tippe både meg og rullestolen, over en smal bro som såvidt var bred nok, for så å kjøre på planker over gjørmehullet. Rene skjære offroad kjøringen, jeg fikk ihvertfall kjenne på at jeg lever, og rullestolen fikk seg en ordentlig test. 

Men vet du, jeg elsker det! Jeg elsker å kjenne adrenalinet i kroppen, jeg elsker at ingenting er umulig, at ved hjelp av god vilje og snartenkte løsninger så er alt mulig. Vi kom oss frem og fikk tatt noen fantastiske bilder. Jeg var på gråten av lykke, for jeg har sittet her i åresvis og bare speidet bort dit fra stuevinduet mitt, lengtet etter å komme meg bort dit. Hvem skulle trodd at dagen i dag skulle bringe med seg dette! Tusen takk til både naboen og min kjære ektemann for at dere ga meg denne opplevelsen, dere er fantastiske! 

Det siste bildet jeg legger ut, er av meg og min kjære stående! Jeg må jo prøve meg, og med en mann som min så går alt så lekende lett. Det er ikke mye han ser mørkt på, og da er jeg gledelig med på leken. Som du ser tydelig av bildet, så er jeg temmelig lykkelig for tiden. Jeg ønsker dere alle en fortsatt god helg 💜😎

Jeg er blitt bønnhørt, lykken smiler til meg om dagen, alle mine sorger og bekymringer er som blåst bort av en varm og kjærlig fønvind. Jeg har grått , ropt ut min fortvilelse i nattemørket i lang, lang tid nå. Grått mine modige tårer over økonomiske påkjenninger grunnet sykdom og lavere inntekt. 

Tårer har rent i strie strømmer for mine kjære som har måttet stå i dette sammen med meg. Men i dag, ja i dag ble jeg bønnhørt! Jeg føler jeg har vunnet i lotto, endelig fikk jeg vinnerloddet, endelig trakk jeg det lengste strået. Endelig var det noen som hørte meg, noen som så min sorg og bestemte seg for å lette min bør. 

Bergen kommune må være den beste kommunen og bo i når man blir alvorlig syk! For det første fikk vi et solid tilskudd når vi måtte bygge på huset her. Noe som medførte at jeg kunne fortsette å bo hjemme med mine kjære. Det betyr uendelig mye å få kunne fortsette å være en mamma, en ektefelle og få muligheten til å fortsette å følge opp barna. Men i dag kom endelig nyheten jeg har ventet på, drømt om, men ikke turt å håpe på.

For nå viser det seg at Bergen kommune hjelper oss med all overflødig gjeld. Er det ikke fantastisk?! Vi kan begynne å leve igjen, leve med litt lavere skuldre. Jeg svever på en rosa sky, og hører ikke annet enn englesang i ørene. Tenk så heldig vi er! Vi har fått en ny start, vi kan begynne å legge litt planer igjen. Jeg har ikke ord for hvor lykkelig jeg er, jeg er rett og slett målløs! 

Jeg har sagt det og sier det gjerne igjen, vi er inne i en god periode nå. Det var akkurat som om lyset, varmen og våren brakte med seg lykke og kjærlighet til oss alle. For som om ikke dette er nok, så har jeg enda en nyhet å komme med. Den bitte lille hemmeligheten som jeg har bært på.

Nå er det endelig avklart, datoen er satt og hotellrom er booket. Den 2 mai skal nemlig jeg og min mann være gjester på God Morgen Norge! Tenk det, lille meg og min mann på selveste God Morgen Norge! Takket være mitt søskenbarn som i all hemmelighet sendte inn linken til Tv2, så skal vi nå i rampelyset. 

Jeg er drit nervøs, men samtidig bestemt på at dette skal jeg klare. Alt for å sette fokus på denne sykdommen, og for å formidle et budskap om at livet ikke er over før det er over! Så nå er “katta ute av sekken” som det heter, så nå får dere krysse fingrene for oss. Nå skjønner dere vel hvorfor jeg er så lykkelig for tiden, jeg seiler på en medvind. Nå sender jeg alle mine gode tanker over til dere, med ønske om en strålende helg. Lykkelig helg  alle sammen 💙