Dagen startet rolig og fin. Som alle andre mandager startet jeg dagen med fysioterapi. Jeg kjente på kroppen at jeg har vært mye på farten i helgen, det er utrolig hvor lite som skal til før jeg er mørbanket. Men det spiller ingen rolle, for det er jaggu meg verdt det!
Det har vært et nydelig vær her i dag også. Jeg er så takknemlig for slike dager, det blir litt lettere å være til. Det er enklere å komme seg ut og komme seg av gårde. I dag hadde jeg og en venninne avtale om å blåse egg med Isak. Så litt før kl 14 rigget jeg meg til utendørs i solen. Med radioen på i bakgrunnen hadde jeg en stille stund for meg selv, mens jeg nøt de varme solstrålene.
Nå har vi grillet hele helgen, og idag var intet unntak. Vi hadde så mye grillmat igjen, og vi må jo nyte været mens vi kan. Så vi dekket bordet ute og fyrte opp grillen. Min venninne tok med seg Isak på jakt etter pusekatt greiner. Jeg nøt tilværelsen og ante fred og ingen fare. Da ringte telefonen…
Det var min kjære mann som ringte. Jeg hørte bare kræsjet, legevakt og bil ødelagt, da koblet hjernen min ut. Tror jeg fikk litt panikk et øyeblikk. Jeg er så avhengig av han og hva skulle vi ha gjort uten han? Vi er i en fryktelig sårbar situasjon, og idag fikk vi en påminnelse på det.
Heldigvis gikk det bra, og jeg fikk min kjære hel hjem igjen. Bilen er det verre med, men det er bare materielle skader og det lever vi fint med. Jeg hører på hele han at han enda har adrenalin i kroppen, så vi får være litt på vakt. For når kroppen roer seg, da kommer reaksjonen mer frem. Men jeg priser meg lykkelig over at han nå er hjemme hos oss igjen.
Det ble litt av en mandag, blåmandag, men det endte nå bra til slutt. Vi fikk nå kost oss ute med barna, for naboen og barna kom også bort for å male egg. Nå blir det en rolig kveld, og jeg skal sitte med haukeblikk og vokte over mannen min resten av dagen. Håper dere har hatt en litt roligere mandag….
