Måned: februar 2019

Helgen står for døren, endelig, for av en eller annen grunn syns jeg denne uken har vært lang. Men nå er det heldigvis bare timer til vi kan samle gjengen og legge beina på bordet.

I dag må vi også “dolle” opp datteren i huset slik at hun blir klar og fornøyd til kveldens store begivenhet. Jeg gleder meg til å se henne ferdig pyntet. Hun lever i joggebukse og treningstøy til vanlig, derfor blir overgangen stor når hun først pynter seg for fest.

Her var det ingen tid å miste. Jeg kjøpte en hudkrem i går som gir litt farge på vinterblek hud. Jeg skal jaggu meg begynne å bruke den jeg også, for man føler seg litt mer vel med litt farge på huden. Så første bud var å smøre henne inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gud hvor jeg savner den tiden der man sto og gjorde seg klar for fest. Rev ut alle klærne fra skapet i jakt på det perfekte antrekket. Jeg elsket å pynte meg opp, krølle håret, sminke seg, ha fortrolige samtaler med venninner på badet, kriblingen i kroppen for hva kvelden ville bringe, og før eller siden vil nok min datter få de samme opplevelsene.

Det håper jeg ihvertfall, for det er en del av ungsdomtiden som er fin og som jeg ikke ville vært foruten. Det er i denne tiden av livet man skaper vennskap som kan vare livet ut, oppdager nye sider med seg selv, og gjør seg egne livserfaringer på både godt og vondt.

Hvor blir egentlig tiden av?? Jeg kan nesten ikke begripe at jeg har nå tre voksne, selvstendige, flotte barn! Det føles nesten uvirkelig, og det føles som i går at jeg var i full gang med bleieskift på alle tre. Men gudene skal vite at jeg er heldig, jeg har klart å oppdra tre barn uten de helt store katastrofene. Dessuten har jeg fått fire friske barn som er et mirakel i seg selv .

Men tilbake til hovedpersonen, min skjønne jente. Vi fikk en travel ettermiddag, klærne fløy rundt ørene på meg, pudderstøvet dekket stua og parfymelukten var intens. Men vi kom i mål, og resultatet ser du i slutten av innlegget.

I går ble det natt før vi kom oss i seng. Jeg fikk en mail fra rådgiveren min om at jeg måtte fylle ut en søknad på nettet. Det var litt av en prosess. I over TO timer satt jeg, lastet opp dokumenter, fylte ut alt av opplysninger mens gubben sprang og hentet papirer som jeg trengte.

Kl 22.45 kunne jeg endelig si meg ferdig med jobben og kunne ta kveld, trodde jeg… Men da fant min mann ut at han ville se et program som han gikk glipp av dagen før. Problemet var at det gikk på National Geographic og vi har kun kanalen tilgjengelig på Tv.

“Vær så snill å se om du kan finne programmet på Internett” kom det fra min mann. På dette tidspunktet gikk øynene mine allerede i kryss etter søknaden, men snill som jeg er (det var jo tross alt valentinsdag) satte jeg i gang. Hele tre kvarter holdt jeg på, og nå nærmet kl seg 23.30!

Nå kjente jeg at jeg var drittlei, og var i ferd med å gi opp da det plutselig gikk opp et lys for meg. At det går an å være så tankeløs, jeg var tydeligvis overarbeidet. For jeg hadde glemt en vesentlig ting, vi har nemlig T-WE!! Det var jo bare å gå på menyen til dekoderen og velge kanal, og VIPPS så kunne man se alle programmer man vil.

Heldigvis løste det seg, og min mann var strålende fornøyd. En lekse må være å ikke begynne med sånne ting sent på kvelden, og ihvertfall ikke når man er overarbeidet nok fra før av. Jeg er ihvertfall glad for at det nå er helg, og at arbeidet er lagt bak meg.

Så nå er det bare å lene seg tilbake og ta fredagskveld med god samvittighet. Så håper jeg kvelden lever opp til forventningene for alle ungdommene på ballet. Kos dere og nyt kvelden….

Da var det den tiden på året igjen, det er tid for skoleball. Årets høydepunkt for ungdommene, og årets siste for min datter. Til høsten begynner hun på videregående, herlighet hvor fort tiden går.

Min datter er fryktelig lite interessert i å pynte seg. Hun bryr seg lite om både kjole og sminke, og det er like greit spør du meg. Hun liker å sminke seg ved store begivenheter, men på det daglige bruker hun ingenting.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Med alt det presset blant ungdommer i dag, så er jeg glad for at hun er tro mot seg selv og står i mot presset. Hun er seg selv og bryr seg lite om hva andre mener. Hun er tøff og har en stå på vilje som er få forunt. Det er trening som gir henne mening med livet, og det er det hun bruker all sin tid på.

Men nå er det altså på tide å “dolle” seg litt opp. Nå så jeg en mulighet til å få litt mor/datter tid. Vi kunne gå sammen å se på både kjole og sminke, og jeg kunne komme med tips og innspill på begge temaene. Men jeg glemte helt hvem jeg har med å gjøre.

“Mamma, bare bestill en kjole DU liker”, “Mamma, bare gå ut å kjøp noen sko”, “Mamma, bare kjøp noe, du vet hva jeg liker”. Joda, jada, neida, planen for kvalitetstid røk fort der gitt😂.

Så idag har jeg vært på shopping FOR min datter. Forstå det den som kan. Heldigvis bestilte jeg kjolen for en stund siden, så den er i boks. Eneste problemet var at den var altfor lang, og det er en utfordring som går igjen hos oss damer i denne familien. Vi er rett og slett for korte til å gå i lange kjoler, og jeg hadde ingen planer om å utstyre henne med høye hæler, ikke om jeg vil berge fotball serien som starter snart.

Men jeg har jo som kjent verdens beste assistenter, og etter å ha målt min datter opp og ned i mente, tok assistenten med seg kjolen hjem i går for å sy den opp. Fantastisk! Nå var det bare resten igjen. Jeg har jo ikke de beste erfaringer med å gå på kjøpesentre, men idag bare måtte jeg.

Sko, bluse og litt sminke måtte skaffes. Heldigvis var det verken jul eller lørdag, så det gikk forbausende bra idag. Nå er det sikkert noen som tenker :”at hun gidder, datteren kan jo ordne det selv”! Ja det er sant at hun er stor nok til å ordne dette selv , og ja, jeg kunne bare ha sendt hun ut på egenhånd eller tvunget henne med meg. Men det får jeg ikke meg selv til å gjøre.

For hvor er gleden i å tvinge noen med seg? Jeg mener også at mine barn har nok å stri med når deres egen mor er alvorlig syk, og dessuten gir det meg stor glede å kunne bidra med noe. Jeg fikk jo også en mulighet til å komme meg litt ut. Nå gleder jeg meg til å se henne i kjole, sko, nysminket og klar for ball. Men jeg må smøre meg med tålmodighet til i morgen, og hvis dere er heldig, tillater hun kanskje et bilde på bloggen, dere får bare vente og se….

Hysj, hør… Det er helt stille i huset, eneste jeg hører er pusten fra hunden min der han ligger sammenkrøllet i sofaen. Assistenten er og handler, TVen er av, og jeg har et øyeblikk for meg selv. Det føles nærmest befriende å få være litt alene. Et stille øyeblikk for meg selv og mine tanker.

I to måneder har jeg gått og gledet meg, og i går var endelig dagen kommet. De fleste av dere vet nok hva jeg sikter til, kampen mellom Man.United og PSG. Dette var en kamp som United virkelig kom til å få bryne seg på. Tross reporterne sitt forsøk på å snakke “ned” PSG, visste jeg at dette kom til å bli en tøff kamp. Dessverre ble det slik, de møtte sin overmakt, og nå bare håper jeg de klarer å beholde selvtilliten og komme sterkere tilbake til neste kamp.

Gårsdagen var fin, avslappende og fin. Det var ikke planlagt, men jeg fikk plutselig en liten “spa behandling” i går. Først fikk jeg lakkert neglene mine i en nydelig blåfarge, og så ringte plutselig en venninne som lurte på om jeg ville ha ansiktsbehandling. Jeg takket selvfølgelig ja, men det skulle vise seg å bli en noe annen opplevelse av behandling enn jeg så for meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det begynte bra, med rensing av ansiktet og følelse av velvære. Men så var det tid for ansikt masken. Det er tydeligvis lenge siden jeg har hatt ansikt pleie, for dette var en maske som jeg ikke har sett før. Hvor ble det av de maskene man smører på huden og som stivner slik at du føler huden skal revne? Dette var tydeligvis en ny og bedre utgave av ansikt pleie. Behandlingen var kanskje spesiell, men lattermusklene fikk iallefall trimmet seg…

Herlighet for en opplevelse. Nå vet jeg hvordan en mumie må ha det. Vi lo og lo alle sammen, og min mann mente at dette øyeblikket måtte forevigets og knipset dermed løs i vilden sky. Det er ikke måte på hva jeg må være med på når venninnene mine finner på nye påfunn 😂.

En god latter forlenger livet sies det, ja da har nå gårsdagens begivenheter forlenget mitt med ett par år minst. Jeg var bare glad for at Isak var lagt seg, for når assistenten satte i et lite hyl når hun fant meg sittende i stolen med masken, så ser jeg for meg at Isak kunne ha fått traumatiske opplevelser.

Det er så deilig med sånne øyeblikk, alle bekymringer blir borte og alt du sitter igjen med er latter og glede. Det er disse øyeblikkene som gjør livet verdt å leve, og det er slike øyeblikk jeg ønsker å fylle dagene mine med.

Bruk denne onsdagen til å bringe litt latter og glede inn i livet ditt og hos dine kjære. Livet er tøft nok som det er, vi trenger noen pustepauser iblant. Ha en ” latterlig” onsdag….

Utrolig men sant, idag skriver jeg mitt innlegg nr 103. Det føles ikke lenge siden jeg satt å veide opp og ned om jeg i det hele tatt skulle starte med blogg, for hva hadde jeg å tilby som ingen andre hadde? Det var også litt skremmende å tenke på at andre mennesker skulle få innsyn i mitt liv. 

Når jeg nå sitter her og har passert 100 innlegg, så er jeg sjeleglad for at jeg turde og hoppe i det. Det gir meg mye glede og kunne dele min hverdag med dere, men så har jeg jo også verdens beste lesere, dere er bare fantastiske. 

Jeg har kun fått positive tilbakemeldinger etter at jeg begynte å skrive. Det fineste er alle meldingene jeg får fra dere , med spørsmål om ting dere lurer på. Jeg har blitt kontaktet av sykepleiere, andre BPA assistenter, ja, til og med leger med spørsmål om sykdomsforløpet og de hjelpemidlene jeg bruker. 

På denne måten får jeg gitt noe tilbake, og det gir meg mye glede å få muligheten til å hjelpe andre. Da føles det meningsfylt og drive med dette. Så tusen takk til dere, alle fine meldinger og spørsmål bidrar til at jeg også får en bedre hverdag. Dere må aldri være redd for å spørre om ting dere lurer på. Det er mange ting med denne sykdommen som ikke er så kjent for mange, så dere må bare spørre dersom dere lurer på noe. 

I dag kom også svaret jeg har ventet på. Jeg får lov til å fortsette å blogge hos blogg.no. Gode nyheter for både meg og dere, for nå slipper jeg å flytte bloggen min til et annet forum. Halleluja! Jeg tror jeg må feire med et kakestykke. 

Når Isak kom hjem fra barnehagen i går, ble han møtt av to hunder i gangen. Assistenten pleier av og til og ta med seg hunden sin på jobb. Hun og min hund går veldig godt overens, og hun er også så lydig og snill at det er en fryd. Men Isak er litt skeptisk til henne, hun er en god del større enn våres hund og det er litt skummelt. Samtidig så vil han gjerne leke med henne, men på hans vilkår. Jeg måtte bare filme han igår, og resultatet ser du under. 

Ute er det blitt vinter igjen, men jeg tror det kommer til å regne bort i løpet av dagen. Jeg liker vinteren, men det skaper en del utfordringer for meg og rullestolen. Det var litt godt i helgen når det meste var smeltet bort, og jeg kunne frese bort til naboen på bar asfalt. Men nå er det altså på an igjen, men jeg håper det forsvinner fort, for det som legger seg nå er bare slaps. 

I natt våknet jeg helt svett opp fra et mareritt. Det er tydelig at jeg føler meg fanget, for det var det jeg drømte om. Jeg var fanget i en stor bygning med mange labyrinter, og jeg kom meg ikke ut. Det var meg, Isak og samboeren til min lillebror. Det lurte farer rundt hvert hjørne, og hvis jeg husker riktig så reddet min svigerinne oss opptil flere ganger. 

Jeg vet ikke hvordan det hele endte, for selvfølgelig våknet jeg før det var slutt, men jeg tror det var like greit, for jeg vet ikke om jeg hadde taklet mer adrenalin påkjenninger. 

Det er tydelig at jeg er tilbake til hverdagen igjen, men jeg tror jeg må øke aktiviteten min her hjemme. For problemet nå er å få sove til natta, sikkert fordi jeg ikke har brukt meg så mye disse dagene. Så det er vel bare å brette opp armene og kjøre på som de sier, så blir det vel bedre med nattesøvnen etter hvert…