Skoleball

Da var det den tiden på året igjen, det er tid for skoleball. Årets høydepunkt for ungdommene, og årets siste for min datter. Til høsten begynner hun på videregående, herlighet hvor fort tiden går.

Min datter er fryktelig lite interessert i å pynte seg. Hun bryr seg lite om både kjole og sminke, og det er like greit spør du meg. Hun liker å sminke seg ved store begivenheter, men på det daglige bruker hun ingenting.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Med alt det presset blant ungdommer i dag, så er jeg glad for at hun er tro mot seg selv og står i mot presset. Hun er seg selv og bryr seg lite om hva andre mener. Hun er tøff og har en stå på vilje som er få forunt. Det er trening som gir henne mening med livet, og det er det hun bruker all sin tid på.

Men nå er det altså på tide å “dolle” seg litt opp. Nå så jeg en mulighet til å få litt mor/datter tid. Vi kunne gå sammen å se på både kjole og sminke, og jeg kunne komme med tips og innspill på begge temaene. Men jeg glemte helt hvem jeg har med å gjøre.

“Mamma, bare bestill en kjole DU liker”, “Mamma, bare gå ut å kjøp noen sko”, “Mamma, bare kjøp noe, du vet hva jeg liker”. Joda, jada, neida, planen for kvalitetstid røk fort der gitt😂.

Så idag har jeg vært på shopping FOR min datter. Forstå det den som kan. Heldigvis bestilte jeg kjolen for en stund siden, så den er i boks. Eneste problemet var at den var altfor lang, og det er en utfordring som går igjen hos oss damer i denne familien. Vi er rett og slett for korte til å gå i lange kjoler, og jeg hadde ingen planer om å utstyre henne med høye hæler, ikke om jeg vil berge fotball serien som starter snart.

Men jeg har jo som kjent verdens beste assistenter, og etter å ha målt min datter opp og ned i mente, tok assistenten med seg kjolen hjem i går for å sy den opp. Fantastisk! Nå var det bare resten igjen. Jeg har jo ikke de beste erfaringer med å gå på kjøpesentre, men idag bare måtte jeg.

Sko, bluse og litt sminke måtte skaffes. Heldigvis var det verken jul eller lørdag, så det gikk forbausende bra idag. Nå er det sikkert noen som tenker :”at hun gidder, datteren kan jo ordne det selv”! Ja det er sant at hun er stor nok til å ordne dette selv , og ja, jeg kunne bare ha sendt hun ut på egenhånd eller tvunget henne med meg. Men det får jeg ikke meg selv til å gjøre.

For hvor er gleden i å tvinge noen med seg? Jeg mener også at mine barn har nok å stri med når deres egen mor er alvorlig syk, og dessuten gir det meg stor glede å kunne bidra med noe. Jeg fikk jo også en mulighet til å komme meg litt ut. Nå gleder jeg meg til å se henne i kjole, sko, nysminket og klar for ball. Men jeg må smøre meg med tålmodighet til i morgen, og hvis dere er heldig, tillater hun kanskje et bilde på bloggen, dere får bare vente og se….