Måned: februar 2019

Denne dagen som skulle bli så fin! I dag var det siste dag på Nordås og den skulle nytes. Etter tre lange men fine uker, ser jeg nå frem til å pleie kroppen litt. Jeg er sliten men fornøyd. Jeg føler jeg har fått godt utbytte av oppholdet, jeg fikk jo til og med oppfylt en drøm, å få bade med Isak. 

Så alt i alt har dette vært noen fine uker. Tusen takk til dere alle på Nordås som har bidratt til et supert opphold. I dag var det bare fysioterapi. Vi prioriterte å repetere bruk av gåhjelpemiddel og opplæring i tøyning. Det er viktig at assistentene føler seg trygge på de ulike øvelsene nå når vi skal begynne med det hjemme. 

Alt gikk bare knirkefritt, men hva annet er det å forvente med så flinke assistenter, dere er bare fantastiske. Så nå er det bare å legge en god plan på trening hjemme. Jeg gir meg ikke uten kamp skjønner du ALS. Jeg skal bite tennene sammen så lenge jeg klarer. 

Min nest eldste sønn hadde legetime i dag. Han ville gjerne ha med mammaen sin og det betyr så uendelig mye. Selv om han er blitt 18 år og selvstendig, så er det godt å vite at han trenger meg litt fortsatt. Han bryr seg ikke om jeg er aldri så hjelpeløs og sitter lenket til rullestolen, han behandler meg helt likt som før og benytter seg av mine erfaringer titt og ofte. 

Vi fikk en fin stund sammen på venterommet. Det tok en stund før vi kom inn til legen, og da benyttet vi tiden til å prate om løst og fast. I en travel hverdag er det lett å gå forbi hverandre, og da er slike stunder sammen ekstra viktig. 

På vei hjem hentet vi Isak. Det er ikke vanskelig å bli både glad og varm om hjertet når den vesle gutten kommer løpende mot deg, tydelig lykkelig over å bli hentet. Han har bestandig mye å fortelle om dagens gjøremål i barnehagen. Jeg gleder meg hver dag til å få høre om dagen hans. 

Som du sikkert skjønner, så var jeg i strålende humør når jeg kom hjem, helt til jeg satte meg fremfor datamaskinen og begynte å lese mailene mine. Der lå det en mail fra advokaten vår og blinket i mot meg. Jeg skjønte med en gang hva det gjaldt, og det bidro til at humøret gikk rett i dass!! 

Jeg har tidligere nevnt at vi var så heldig å få tilskudd fra kommunen til å tilrettelegge boligen. I den forbindelse ansatte vi en kamerat av meg sitt firma til å utføre jobben. Dette gikk rett til Helv… For å gjøre en lang historie kort, så satt vi igjen med en regning på 200000 over anbud, og med feil og mangler på nærmere 180000 som måtte rettes opp i. 

Vi nektet selvfølgelig og betale kravet på de ekstra 200000, så saken endte i forliksrådet. Det svir ekstra mye siden dette er en kamerat jeg har hatt mye med å gjøre helt siden 20 årene. Det føles rett og slett som et svik. Vi kom ikke til enighet i forliksrådet heller, og nå lå ballen hos dem. Vi håpte i det lengste at de ikke kom til å gå videre med saken, men idag kom altså mail fra advokaten om at det kom de til å gjøre.

Så nå er det bare å stålsette seg for en ny runde, så får vi håpe at vi ikke blir ruinert i prosessen. Livet er bra urettferdig for øyeblikket, og jeg kjenner jeg er rimelig oppgitt og lei. Men jeg gjør det jeg er best til, jeg kjemper meg videre. Nå har jeg fylt favoritt lykta mi med nye lys, så nå sitter jeg her og prøver å finne ro i sjelen. Håper dere har det bra alle sammen, og at lykken står dere bi…. 

I dag er det onsdag 06.02,og jeg må begynne dette innlegget med å gratulere min kjære mor med dagen. Vi gleder oss til å feire både deg og pappa på fredag . Min far har bursdag på fredag så da tar vi en dobbel feiring. 

Disse dagene har bare vært styrete. Med en rullestol som henger og slenger har det vært utfordrende å komme seg fra A-Å. I går valgte jeg å holde meg hjemme i påvente av at service mannen skulle komme og se på stolen. 

Kom gjorde han, og jeg øynet et håp når han først sa at dette skulle han klare og ordne. Men gleden ble kortvarig, for ved nærmere øyesyn fant han ut at han ikke hadde delene han trengte. Disse måtte bestilles og da måtte stolen inn på verksted. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Problemet er at jeg er fullstendig avhengig av rullestolen for å i det hele tatt komme meg ut av huset. Jeg har ingen reserve stol som passer i bilen. Dette prøvde jeg febrilsk og forklare, men det var ikke spor av hjelp å få fra reperatøren. Deretter spurte jeg om han klarte å ordne noe midlertidig, det var jo tross alt bare fotbrettet som hadde slitt seg. Det burde jo ha gått og bitte det opp på en eller annen måte. 

Men da bare trakk han på smilebåndet og mente at så enkelt var det ikke. Han måtte bestille henting av rullestolen, og jeg måtte bare klare meg uten så lenge. Det endte med at jeg ble forbanna og sendte han på dør. Hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å yte litt service? 

Det verste er at jeg har en ny rullestol stående på hjelpemiddel huset, men den kom jo uferdig og manglet deler både her og der, selv om de påstod den var klar. Jeg kan liksom ikke kjøre en rullestol uten joystick og kjørepanel. Det var heller ikke ryggpute med den nye stolen. HALLO?!! Hva tenker dere med?? 

Heldigvis har jeg en mann som er både snarrådig og oppegående, han er bare best, min egen supermann! Fly forbanna på reperatøren, gikk han løs på rullestolen i går kveld. Det var knappe 30 min så hadde han igjen ordnet en midlertidig løsning. Han løftet opp fotbrettet og stripset det fast i posisjon. Nå kom jeg meg opp på Nordås ihvertfall. 

Men er det sånn det skal være?? Må det være slik at det er min mann som må ordne alt når noe går galt? Jeg skjønner ikke hvor kommunikasjonen er mellom de ulike etatene er, de samarbeider jo på alle andre områder, så man skulle tro de kunne samarbeide om å yte service til brukerne også. 

Min mann prøvde å ringe Nav i dag. Han forklarte problemet, og at nå måtte jeg få den nye stolen. Det var ikke måte på hvor velvillige de var på telefonen. Vi kunne bare komme opp med den gamle stolen, de skulle selvfølgelig ordne den nye når vi kom opp. 

Så når jeg var på Nordås til behandling tok assistenten med seg rullestolen og kjørte opp. I mellomtiden måtte jeg låne en manuell rullestol av Nordås og klare meg etter beste evne. Men det fant jeg meg i for nå skulle jeg i det minste få meg ny stol. Du kan nå tro… 

Etter ca en time kom assistenten min slukøret tilbake, og hva hadde hun med seg? Min gamle rullestol. Først hadde hun fått kjeft fordi hun ikke hadde levert inn rullestolen på rett sted. Men hun kunne jo ikke levere fra seg den gamle før de hadde montert over utstyret på den nye! Det var jo dette vi kom for og som vi hadde blitt enige på telefonen om! 

Men igjen ble det nedslående nyheter, for ledningene til kjørepanelet var ulik fra den gamle til den nye stolen. Det lot seg ikke gjøre, hele ledningsnettet må byttes og da må de ha begge stolene inne på verkstedet. Halleluja!! 

Det er flere måneder siden jeg var oppe på Nav for å prøve ny rullestol. Da gikk vi igjennom alt utstyret på min nåværende stol som også  måtte være på min nye stol. Nå sitter jeg her og lurer på hvor det gikk galt. Det burde jo ikke være så vanskelig å tilpasse en ny stol når man vet hvilket utstyr som skal følge med, eller?

Jeg får nå bare klare meg med den gamle stolen ut uka, så får de heller ordne noe neste uke når jeg er ferdig på Nordås. Det ble unødvendig mye styr av noe som helt klart kunne vært unngått. Men nå skal jeg nyte siste dagen på Nordås imorgen, og glede meg til bursdagsfeiring på fredag… Ha en strålende dag…. 

Kjære Mamma 

Ordene strekker ikke til når jeg skriver dette. I ni måneder gikk du og bar meg frem, følte på enhver bevegelse jeg gjorde, gledet deg til den dagen jeg skulle se verden for første gang. Du har vært der for meg fra første stund. Jeg vet du har hatt tunge stunder, det var sikkert ikke enkelt å ha en mann som jobbet mye borte og samtidig oppdra fire barn. Men du gjorde det mamma, du klarte det.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Du sto i det når jeg var mye syk som liten, du trøstet og ga meg trygghet når jeg trengte det som mest. Selv de gangene du må ha kjent på frykten selv, klarte du å få oss til å føle oss trygge. Jeg var nok ikke alltid like enkel å ha med å gjøre, og vi har hatt våre feider. Men når det stormet som verst rundt meg så var det alltid deg jeg ringte til, og du stilte bestandig opp uten å kreve noe tilbake.

Jeg må få takke deg mamma. Takk for alle tårer du har tørket, for alle skrubbsår du har lappet sammen, for alle bursdager du har stelt i stand, og for alle timer langs en fotballbane eller i en håndball hall. Du har vært med meg på hele min reise og jeg vil alltid være deg evig takknemlig. 

Som voksen og med egne barn, føler jeg meg heldig som har deg som mormor for mine barn. Du er både engasjerende og interessert i alt de driver på med. Så ble jeg syk, alvorlig syk. Den dagen jeg fikk diagnosen kommer jeg alltid til å huske. Men igjen var det deg og pappa jeg ringte til først. Dere holdt meg fast den dagen, fikk roet meg ned og klarte sakte men sikkert å bygge meg opp igjen.

Vi har delt mange opplevelser sammen, og vi har vært på mange turer både innenlands og utenlands. Jeg er så evig takknemlig for alt du bidrar med, for alle opplevelser vi kan dele sammen, og for alle minner du er med på å skape for meg og familien. 

Jeg har dager der jeg skulle ønske jeg var liten igjen, skulle ønske jeg kunne krype opp på fanget ditt for å få noen trøstende ord. Men du klarer fortsatt og gi meg trygghet. Jeg vet at du er bare en telefonsamtale unna dersom det skulle være noe, og nå som det stormer som verst rundt meg, så er du der og plukker meg opp gang på gang. Takk mamma, jeg er uendelig glad i deg!

Kjære Pappa

Store, sterke, trygge pappa. Du var helten min som liten, det var ikke en ting i denne verden som du ikke klarte og ordne. Når du løftet meg opp og bar meg i dine armer, var jeg den tryggeste jenta på jord. Du behandlet meg som en prinsesse, og det var ingen tvil om at jeg var en pappajente som barn. 

Før du begynte for alvor å reise bort med jobben, fikk jeg lov til å være med deg på din arbeidsplass. Det var så stort for en liten jente og få være med deg på jobben, sitte i kantina sammen og spise skive med egg og ansjos. Ansjosen fikk du, for den var jeg ikke særlig begeistret for. Men jeg husker det pappa, jeg husker dagen som om den skulle vært i går. 

Havet har vært vår lekeplass. Du tok meg tidlig med deg ut i båt for å sette garn. Allerede før skolealder hadde jeg lært mye om både båtsmann knuter, fiske og hvordan man manøvrerer en båt. Jeg ser tilbake på disse stundene med mye glede. Eneste utfordringen for meg var at jeg syntes så innmari synd på disse småfiskene som lå og gispet etter luft i båten. Så mens du var opptatt med å trekke garn, tok jeg meg frihet til å hjelpe fiskene litt. Jeg glemmer aldri uttrykket ditt når du snudde deg, og innså at middagsmaten hadde forsvunnet  over bord, like fort som den kom opp.   

Selv om du etterhvert begynte å reise mye, så har jeg bestandig følt at du har vært tilstedeværende. Du ringte ofte hjem, og når du først kom hjem på friperiode, var det rene skjære julestemningen i hus. Du hadde alltid med deg både gaver og godteri, til stor jubel fra oss. Vi var til og med så heldig og få være med deg på jobbreise en gang, og det var ikke småtterier. Vi dro nemlig til Saudi Arabia! Det er en tur jeg aldri kommer til å glemme.

Vi har hatt mange fine stunder sammen, men også utfordrende stunder, som da du ga et inderlig forsøk på å lære meg matte. Der skortet det nok på tålmodighet hos oss begge to. 

Jeg må få takke deg pappa. For alt du har lært meg, for alle verdier du har gitt meg, tålmodigheten din når jeg utagerte som verst i puberteten og for tryggheten du ga meg som barn. Jeg vet at min sykdom har gått hardt innpå deg, men du skal vite at selv om jeg nå kjemper meg gjennom dagene, så gir du meg fortsatt trygghet. En trygghet om at du fortsatt er her for meg, og du stiller bestandig opp enten det er for meg eller barnebarna. Jeg er så inderlig glad i deg, og sammen er vi sterke.

I dag startet siste uken på Nordås. Tre uker har jeg snart tilbakelagt, med farting frem og tilbake hver dag. Det har vært fantastisk å ha tilbrakt tid der, men nå begynner jeg og merke at kroppen skriker etter hvile. Det har vært en brå overgang og gå ifra lite aktivitet, til dager med mye aktivitet. 

Det har vært tre uker med terapi for både kropp og sinn. Jeg er godt fornøyd med at kroppen har respondert godt på den treningen jeg har utført, og at utholdenheten min ikke er blitt noe mindre siden sist. Det har jo ikke akkurat vært stor mulighet til å hente seg inn igjen. Med fullt program både hjemme og på Nordås, har dagene bare flydd av gårde. 

Problemet er at rullestolen min ikke er i orden, det var det forbaska fotbrettet da. Min bror og min mann klarte å lage en midlertidig løsning i helga, men når jeg skulle hjem fra Nordås løsnet alt på nytt, og brettet lå igjen og skrapte mot bakken. Det som irriterer meg grenseløst er at det er nærmest umulig å få hjelp på dagen, servicemann må bestilles dagesvis i forveien og kan aldri komme når man trenger det. Det finnes ingen nødnummer man kan ringe dersom uhellet er ute. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har mang en gang tenkt på hva vi gjør dersom rullestolen streiker når vi er ute og går. Selvfølgelig går det fint å dytte den på flatmark, men rullestolen veier godt over 150 kg og de hadde aldri fått meg opp bakkene her. Så da hadde jeg stått der da, uten mulighet til å komme meg hjem, med en stemme på øret som minner om at åpningstid for service er mellom 1300- 1500. Hyggelig! 

Vi prøvde og ringe på Nordås skjønner du, men det var svaret vi fikk. Så da måtte vi finne en annen løsning. Problemet var at jeg ikke kom meg over rullestol festet i bilen. Jeg må over det for å kunne låse stolen fast. Men det går jo ikke når fotbrettet ligger og slenger nedi bakken. 

Men det gikk og dytte fotbrettet opp med muskelkraft, og det ble løsningen i dag. For med to pleiere fra Nordås i tillegg til min assistent, klarte de å holde fotbrettet oppe mens jeg kjørte meg opp på festet i bilen. Snakk om arbeid. Samme problemet fikk vi når jeg skulle ut av bilen, men nå var det bare jeg og assistenten. Det ble mye lirking frem og tilbake, men løsningen ble å kjøre fotbrettet ut fra stolen slik at jeg kom meg ut av bilen. 

Men tror du ikke at da dukket det opp et nytt problem. For når jeg kom inn i huset og skulle over i hvilestolen, da bestemte fotbrettet seg for at nå var det nok! Det hadde kilt seg fast, så der satt jeg med halvveis hevede bein uten mulighet til å komme meg ut av rullestolen. Jeg måtte pent vente til vaktbytte slik at de kunne være to som hjalp meg. 

Så nå sitter jeg her, rimelig utslitt, og tenker at det IKKE blir Nordås i morgen, ihvertfall ikke før service mannen har vært her og sett på stolen. Alt jeg kan gjøre nå er å håpe på at de kan komme i morgen og fikse det raskt. Jeg håper dere har hatt en fin mandag, og ikke en blåmandag sånn som jeg. Nyt ettermiddagen og kvelden, så blogges vi snart igjen…. 

Vi hadde en nydelig dag i går takket være min bror og svigerinne. Noen ganger er det litt vemodig og reise “hjem” til Gulen. Jeg blir påmint om hvordan ting var før, alle minner fra barndommen som kommer tilbake, minner fra da jeg tok mine egne barn på hytteferie, minner om fiske, bading, båtliv og bålkos i fjæra steinene kommer strømmende over meg. 

Men de fleste gangene er det bare godt å få komme “hjem”, sånn som i går. Jeg nøt tilværelsen fra vi kom til vi dro. Men når vi skulle starte på hjemturen var det akkurat som om noen høyere makter prøvde å holde meg igjen, maken til uflaks altså!  

Etter at gubben hadde bært meg ut i rullestolen oppdaget jeg fort at det var noe som ikke stemte. I det jeg skulle rygge meg bakover kom det en fæl lyd i fra fotbrettet på stolen, det var som om noe knakk. Det hang bare og slang og skrapte ned i bakken. Hvordan skulle jeg nå komme meg over bilfestet i bilen? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Herlighet for et styr det ble. Isak som mente at stolen måtte inn til “Byggmester Bob”, min bror som sprang etter verktøy og min mann som lå på alle fire og dro noen “lette” Finnmarks gloser. Her var det om å gjøre og finne en lettvint løsning. Det tok nok gode 30 min før de klarte å få fotbrettet til å holde seg noenlunde oppe. 

Så etter å ha skrudd i noe som virket som en evighet, var vi endelig klar for å starte hjemover, trodde vi… For hva skjer når vi så starter bilen? Nærlysene bestemmer seg for å kortslutte! Hva er oddsen for at to pærer ryker på en gang??  Nå begynte Finnmarks glosene for alvor å renne ut av min mann, og nå var gode råd dyre. Ute var det blitt mørkt og vi hadde bare langlys å hjelpe oss med. Det skulle vise seg å bli en hjemtur jeg sent kommer til å glemme. 

For etter å ha bladd igjennom alle håndbøker og bruksanvisninger i bilen uten å komme frem til en løsning, valgte vi å starte hjemover. Nå har jeg vært sammen med en finnmarking i over 11 år, og trodde jeg hadde hørt alle gloser og uttrykk fra Finnmark som det var å høre, dette skulle fort vise seg å være feil!! 

Aldri i mitt syndige liv har jeg hørt noen lire av seg så mye “skitsnakk” som min mann gjorde i går. At det er mulig! Hver gang vi traff en bil kom det nye ord jeg ikke har hørt før. Herregud som jeg lo, jeg klarte nesten ikke å puste, og jeg trodde jeg kom til å pisse meg ut lenge før vi var halvveis. 

“Ingenting er jo godt nok, har jeg langlys på så blinker dere med lysene, og tar jeg de av blinker dere, det er umulig å gjøre dere fornøyd”, var bare noe han lirte av seg. Etter forholdene gikk det bra, men vi gjorde nok en del bilister forbanna i går. Jeg syns jeg hører dem, “hvilken idiot er det som kjører med langlysene på “! 

Vi ble fort vant med å bli blinket på for å si det sånn. Men vi hadde ikke mye valg, for hjem måtte vi. Men ettersom vi nærmet oss hjem slappet vi mer og mer av. Helt til… Jo nemlig, et vogntog kom i mot oss!! Jeg tror nesten jeg hørte sjåføren rope, “er det langlys dere vil ha så skal dere jaggu meg få langlys”!

Nå trodde jeg min siste time var kommet, det var “Ave Maria”, “Halleluja” og de “hellige ånder” på en gang.  Lyset flommet i mot oss, jeg hørte englesang og det var som om den himmelske “skare” åpenbarte seg fremfor oss. Jeg hørte bare noen ulyder fra min mann før jeg innså at vi kom nok til å overleve dette også. Lettelsen var stor når vi omsider kunne parkere utenfor huset. Jeg har aldri vært så glad for å komme hjem noensinne. 

Jeg var gjennomvåt av svette etter en kjøretur med både latter og skrekk. Vi var helt utslitte begge to og kortsluttet fremfor TVen. Isak hadde heldigvis sovet seg gjennom hele kjøreturen , så han var uforstyrret av galskapen. 

Min mann fikk en pakke fra kusinen i USA i går. Isak fikk noe skikkelig stilig, astronaut mat. Sandwich is som var vakumpakket og tørket. Det var egentlig som å spise kjeks, men stilig var det. 

Nå sitter jeg bare her til lading, mens jeg “humrer” godt for meg selv og minnes dagen i går med et smil. Det blir en rolig søndag for min del, jeg har virkelig tenkt å holde hviledagen hellig. Jeg håper dere har hatt en fin helg og er klar for en ny uke. Fortsatt god søndag…. 

Vi bestemte oss i går at idag skulle vi ut på tur. Så idag dro vi “hjem” til min barndomsplass, Gulen. Her har vi alltid hatt familie hytte, og nylig flyttet min lillebror inn her med familien. 

Det er som å komme “hjem”, her har jeg tilbrakt alle ferier som både barn og voksen. Jeg kjenner på hele kroppen at jeg er kommet hjem. Kroppen slipper alle bekymringer og hodet kobler ut. Smilet rundt munnen vokser jo nærmere vi kommer. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så idag har vi innlosjert oss hos min bror på Haveland. Det er ikke måte på oppvartning. Stol har de lånt av min onkel borti veien, slik at jeg kunne sitte godt inne. Både middag og dessert får vi servert, og veien har de brøytet slik at jeg kom meg frem. Vi har også vært svinheldig med været, for det er rene påskestemning ute. 

Isak er så glad i søskenbarna sine, så han ble så glad når vi skulle dra avgårde i dag. Men tålmodighet er en dyd, og vi hadde knapt nok kjørt 200 m før han lurte på når vi var fremme. Vi valgte å starte dagen ute med aking i bakkene når vi kom frem. Jeg ble pakket inn både her og der, og så var det bare å komme seg ut. 

Det gikk i full fart til stor glede for store og små. Ungene var full i energi, og de ga på opp og ned bakkene. Men til og med de blir slitne og måtte til slutt gi tapt. Da er det ekstra godt å komme inn igjen i varmen. 

Det er en utfordring å komme seg inn i huset her for rullestolen går ikke inn døra. Men hva gjør vel det når man har en sterk mann. Stakkars mann, han bærer meg fra a til å uten å klage. 

Så nå skal jeg nyte min bror sine hjemmelagde kjøttkaker og rett og slett bare nyte denne dagen. Gulen i mitt 🧡… 

For en fredag! Det har vært en strålende start på helgen. Jeg sitter her med et smil rundt munnen og er rimelig døsig og fornøyd med tilværelsen. Isak har vært helt i hundre her siden nyheten om basseng kom i går. Jeg ble vekket Kl 0600 av at han kom løpende inn på soverommet mitt mens han ropte:”Mamma mamma, stå opp, vi skal jo bade”! 

Det er bare helt fantastisk hvordan de på Nordås klarer å tilrettelegge. Isak ble utstyrt med både badering, baller og pøller til å leke med i vannet. Gud for en herlig følelse å bli heist ned i det varme vannet. Det var som om alle musklene slapp all spasisitet og smerter, maken til velvære skal du lete lenge etter. 

Isak var tydelig begeistret for at mamma var uti vannet. Vi fikk en deilig stund sammen. Tenk for et minne å se tilbake på for han. Det er akkurat dette jeg prøver på, skape nye opplevelser og minner som barna kan se tilbake på med glede. Jeg blir bare så rørt over at noen gidder å ta seg bry med å tilrettelegge, og at de gjør det med glede og ikke bare fordi de føler de er nødt. Så igjen kjære dere på Nordås, tusen hjertelig takk!

Det eneste minuset med å bade i så varmt vann er kulden som slår i mot deg når du skal opp. Men heldigvis sto de ansatte klar med både morgenkåpe og pledd når jeg kom opp, så det gikk forbausende bra. Det er også ekstra godt med en varm dusj etterpå, da føler man seg nesten som et nytt menneske. 

Etter å ha vært i basseng blir man alltid skrubbsulten, ihvertfall er det sånn for meg. Da passet det bra at det ble servert lunsj etter vi var ferdig med badingen . Vi hadde med litt selv og, men Isak var spesielt glad for sjokoladekaken han var så heldig og få på Nordås. 

Jeg har gått en stund og ventet på å få en ny rullestol levert. Samme stol men bare mer oppgradert. I dag fikk vi beskjed om at den var ferdig. Siden vi var i området bestemte vi oss for å hente den selv. Jeg er sjeleglad for at vi dro opp for å se, for stolen  var langt i fra klar. Det var rett og slett en skuffelse. Det var ingen ryggpute med, og det var heller ingen som hadde tenkt på at det måtte monteres utstyr over fra den gamle rullestolen til den nye. 

Tenk hvis de hadde kommet hjem til meg og levert den og tatt med seg den gamle. Da hadde jeg stått der uten noen som helst mulighet til å komme meg ut.  Man må faktisk være på vakt hele tiden, så jeg er glad for at min mann trumfet igjennom at vi skulle opp dit og se. 

Isak sovnet fort på hjemturen, kjempesliten etter dagens gjøremål. Da er det godt det er helg , så får han heller være litt lenger oppe ikveld. Det ble et lite drama når vi kom hjem idag. Med en mann som er litt vel påståelig og en frue som gjerne demonstrerer at han tar feil blir det av og til full kræsj! I dag ble det full kollisjon. Jeg prøvde og forklare at jeg måtte inn andre døra siden min vanlige vei var full av snø og is. Men som vanlig vet min mann best, “jeg har jo måkt”!, ropte han, og” du har vel ikke tenkt å ødelegge døren “! 

Det er kommet snø og is etter at du måkte sist prøvde jeg å forklare, men det var som å prate for døve ører. Så midt i en glose fra min mann gikk det en jævel i meg, han skal jaggu meg få det som han vil tenkte jeg, og gjorde helomvending med rullestolen. Jeg ga bånn gass og hva tror du skjedde? Joda, jeg sto bånn fast midt i en snøhaug! Så den som måtte dytte og streve med å få med ut derfra, det var min mann. Til pass for han, kanskje men bare kanskje han hører litt på meg neste gang 😂. 

Jeg er jo ikke noe bedre, jeg vet det. Men av og til blir jeg bare så lei av det “jeg vet best” tullet, at jeg må bare motbevise og demonstrere litt. Nå skal vi kose oss med Taco til middag og bare slappe av resten av kvelden. Håper dere alle får en fin kveld….