Hipp hurra for min kjære far som har bursdag i dag. Vi gleder oss til selskap i dag.
For en perfekt måte å starte helgen på, med feiring av noen man er glad i. Så i dag gleder jeg meg til kake og få tilbringe tid med familien. Nå sitter jeg her og ler for meg selv. Har dere sett den nye reklamen til Rema 1000?Der han løper på tredemøllen? Jeg flirer meg ihjel hver gang den vises.
Den treffer meg hver gang, for er det ikke litt sånn det er blitt? Vi tror vi trenger alle disse “duppedingsene” for å få en enklere hverdag. Vi er enkle skapninger vi mennesker, det skal ikke mye til før vi blir påvirket. Trenger vi virkelig en klokke som skal fortelle oss hvor bra form man er i, eller lyspærer som kan styres fra en “app”på telefonen? Det finnes utallige produkter der ute som lokker med det samme, en enklere måte å leve på. Nei, takke meg til den gamle lysbryteren og en løpetur i marka.
Når det er sagt, jeg klarer verken å slå av lyset eller ta meg en løpetur i marka, tror faktisk jeg må investere i noen ” duppedingser” likevel 😂. Selv jeg må innrømme at det er litt kult med alle disse nymotens tingene som lar seg styre av stemmebruk eller en “app”. Ikke minst kan det gjøre hverdagen til oss funksjonshemmede mye enklere. Jeg ønsker meg en robot som kan gi meg mat, det hadde vært noe. Da slipper jeg å kommandere familien rundt, roboten tar jobben. Jeg slipper da å engste meg over at den blir utslitt, jeg må bare huske å lade den.
Det er jaggu bra verden går fremover, men alt med måte selvfølgelig. Når folk mister jobbene sine fordi alt skal maskinstyres, da syns jeg det er begynt å gå for langt. Men vi får satse på at vi klarer å finne en gylden middelvei mellom effektivisering og menneskekraft.
Visste du at vi har hund? En skjønn “Cavalier” som nå er blitt 10 år. Vi hadde to hunder, en nydelig Chihuahua som ga oss mye glede. Det var bare fantastisk hvor godt de hundene gikk overens, de gjorde alt sammen. I hovedsak så var det bare meg som tok meg av hundene, så når jeg ble syk ble det for mye med to hunder.
Sorgen var derfor stor når vi måtte omplassere henne, ja, jeg kjenner det fortsatt langt inni hjerterota når jeg tenker på det. Heldigvis så tok tantebarnet mitt over omsorgen, og hun kunne ikke fått et bedre hjem. Fordelen er jo også at hun er i familien, så vi får muligheten til å se henne inn i mellom.Hun blir så dullet med at det er en fryd å se på. Det gjør det litt enklere å vite at hun har det bra der hun er nå.
I dag måtte assistenten kjøre til dyrlegen med vår nåværende hund. Jeg trodde han hadde knekt en klo siden han haltet litt. Men heldigvis var det bare klørne som var blitt litt lange. Så nå kom både hund og assistent lykkelig hjem igjen.
Nå skal jeg bruke noen timer til å bare slappe av før vi skal på bursdagsfeiring. Kroppen min er fortsatt ikke helt god, jeg trenger nok noen dager å hente meg inn igjen på. Så håper jeg at helgen blir god for oss alle sammen. God helg til dere alle….