MAMMA PÅ HJUL

Når vi først var på Bygland så måtte vi besøke min paraglider pilot Amund.
Amun er en fantastisk mann med et hjerte av gull, han vet ikke hva godt han skal gjøre for andre. Vi skulle egentlig bare innom for å si hei på veien hjem, men endte opp med å tilbringe mange timer der. Det viste seg nemlig at den årlige Gamaveka startet i går, en hel uke med mye fart og moro. Alle som er interessert i  luftsport bør ta turen til Bygland denne uken, der kan du fly paraglider, hoppe i fallskjerm eller fly hangglider.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Funksjonsnedsettelser er ingen hindring, for Amun er en av de som har konstruert og bygget en rullestol som du kan fly paraglider med. I tillegg er hele området godt tilrettelagt for oss rullestolbrukere, i vakre omgivelser kan du bevege deg fritt rundt. Jeg har knapt nok sovet i natt, for jeg var så nær med å få min tredje flytur med paraglider i går.

Jeg fikk nemlig tilbud om å fly med broren til Amun i går, og da ble jeg ellevill der jeg satt. Rullestolen ble funnet frem og utstyret gjort klart, endelig skulle jeg få kjenne på frihetsfølelsen igjen. Broren til Amun skulle bare ta en testtur alene først, han ville sjekke forholdene i lufta først.

Spent satt jeg og ventet, og av en eller annen grunn var jeg ikke nervøs i det hele tatt. Det har jeg alltid vært før, men denne gangen var jeg bare giret. Jeg satt og fulgte med når bror til Amun skulle ta av, men det måtte hele tre forsøk til før han kom seg i lufta. De hadde fått en ny vinsjebåt som de måtte teste ut, men på tredje forsøk klarte de og dra han opp i luften.

Jeg fulgte han med blikket i det han steg til værs, jeg hadde glemt hvor høyt vi kom opp i luften. Men det gjorde meg bare enda mer giret, derfor ble skuffelsen stor når jeg fikk beskjed om at det ikke ble noen flytur på meg. Det var for mye turbulens i luften til at det var forsvarlig, spesielt for meg med svak muskulatur i nakken. Så nær og så glapp det, og jeg som var så klar!!

Jeg håper virkelig jeg får en ny mulighet, for den frihetsfølelsen du får oppe på tusen meter høyde finnes det ikke maken til. Men selv om skuffelsen var stor så fikk vi noen uforglemmelige timer på Bygland, og det takket være Amun. Han underholdte to små så mye at de ikke ville reise der i fra fra, og en liten gutt fikk sin første leksjon i hvordan man skal fly paraglider.

Det viste seg at Amun hadde fått ny jobb siden sist, og når han inviterte barna med seg på jobben ble det vill jubel. Amun hadde nemlig fått jobb på brannstasjonen på Bygland, og der fikk de omvisning i brannbilene og prøve brannslangen. Det var to slitne små som satte seg i bilen i går, og det gikk ikke lang tid før de sovnet. Amun hadde klart å slite de ut, men det er ingen tvil om at de sovnet lykkelige.

Jeg skulle gjerne vært der lenger men det kunne vi ikke denne gangen, siden feriegjestene våre snart skal fly nordover igjen så måtte vi hjem. Klokken ble 22.30 før vi var hjemme i går, men det var det verdt. En stor takk til Amun som ga oss en fantastisk avslutning på oppholdet, det eneste som mangler nå er en flytur….

Disse dagene har flydd av gårde, plutselig var det bare over. Men for en avslutning vi fikk, dagen i går toppet hele oppholdet for tiden vår i dyreparken. I går gikk vi igjen inn i Kaptein Sabeltann sitt rike, det var så mye å utforske for liten og stor. Det er ikke ofte jeg føler meg til nytte, spesielt ikke etter jeg ble syk. Men i dyreparken var det godt for to små at jeg var med, et ledsager bånd har virkelig kommet til nytte disse dagene.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det var endeløse køer overalt, men våre to små slapp først i køen med fremvisning av ledsager båndet. Så noen goder følger med når jeg er med på tur, og godt er det. Det har vært så mange høydepunkter disse dagene at det er vanskelig å trekke frem et, men et av de var når en liten gutt vant to kilo sørlandschips på lykkehjulet. Jeg skjønte ingenting når jeg hørte bjella ringe bak meg, det viste seg at en liten gutt hadde valgt tallet 22 som er datoen for bursdagen hans og jaggu vant han.

Men det store høydepunktet kom i går kveld, kveldsforestillingen var fantastisk bra. Jeg tror jeg lar bildene tale for seg selv, disse dagene har gitt meg uforglemmelige opplevelser…

Det er fire år siden vi var i dyreparken sist, og jeg hadde helt glemt hvor mye gåing som må til. I hele seks timer labbet vi rundt på jakt etter gorillaer og tigre, og det tror jeg gubben merket på kroppen. For i motsetning til to små spirrevipper som økte farten hver gang de fikk øye på en ny dyreart så gikk gubben bare saktere og saktere.

Når vi var her for fire år siden merket vi ikke noe særlig til at det var folksomt, men det samme kan jeg ikke si denne gangen. Gubben prøvde å kjøre meg rundt der en stund men det var et håpløst prosjekt, konfliktsky som han er lot han alle andre gå forbi først. Det hadde ikke gjort noe om det hadde bare vært noen mennesker, problemet var bare at køen med mennesker aldri tok slutt. Hadde ikke jeg tatt styringen tilbake hadde vi vel stått i kø enda, men i går fikk jeg et nytt irritasjonsmoment.

For hva er det med “enkelte” som triller barnevogn, hvorfor i huleste skal de på død og liv stoppe opp midt i veien? Alle jeg møtte i går som hadde barnevogn med seg endte opp med å bråstoppe rett fremfor meg, ja man skulle nesten tro de gikk inn for å sabotere. Det verste var at alle ble like overrasket når de oppdaget meg og alle de andre som også måtte stoppe opp,  overrasket over at de ikke var alene i en dyrepark.

Bortsett fra det fikk vi en perfekt første dag i dyreparken, heldige med været var vi også. Det har visstnok bøttet ned på Sørlandet også den siste tiden, så at vi fikk sol både i går og i dag er nærmest et lite mirakel. I dag har vi fullt program, alt vi ikke rakk over i går skal vi utforske i dag. I tillegg har vi billetter til Kaptein Sabeltann sin kveldsforestilling, og siden den ikke begynner før 23.00 i kveld blir det en lang dag.

Livet kunne ikke vært bedre enn det er akkurat nå, jeg klarer ikke slutte å smile her jeg sitter.
Jeg er så takknemlig for at jeg nok et år kan dra på eventyr sammen med mine kjære, det er slettes ingen selvfølge etter åtte år med ALS. Gubben var en smule skeptisk før vi dro, han var tvilende til om jeg ville klare det. Men de ordene måtte bite i seg, for den som etter en lang dag i dyreparken  satt til 23.30 og skrev innlegg i går var meg. Og hva gjorde gubben? Jo han sov…

Jeg våknet til lyden av listende skritt, jeg kunne høre hvordan små barbeinte føtter klistret seg litt til gulvbelegget på soverommet mitt etter hvert som han kom nærmere.
Helt stille ble jeg liggende i senga og vente, jeg kjente hvordan jeg holdt pusten der jeg lå.
En liten gutt listet seg stadig nærmere sengen min, nå skulle han vekke mamma.

Plutselig kvapp jeg litt, noe mykt ramlet ned i hodet på meg.
Jeg kunne høre at en liten gutt bråstoppet, det var nesten så jeg kunne føle hvordan han stirret på meg.
Jeg gløttet litt på det ene øyet for å se hva som hadde truffet meg, og når jeg åpnet det ene øyet måtte jeg smile litt for meg selv.
En liten sjørøver bamse lå halvveis oppå ansiktet mitt, og nå stirret jeg rett inn i en øye lapp.

Jeg skjønte at en liten gutt hadde kastet den opp i sengen for å frigjøre sine egne hender, og nå hørte jeg hvordan han selv forsøkte å klatre oppi.
Like etter fikk jeg føle på kroppen at en liten gutt ikke var så liten lenger, jeg hadde mest lyst til å skrike høyt når han landet oppå meg med all sin fjærvekt.
Spisse albuer og knær boret seg inn i siden på meg, og i et øyeblikk der trodde jeg at ribbeina mine skulle briste.

Lettelsen var stor når jeg omsider kunne kjenne pusten hans mot øret mitt, det verste var nå over.
Men jeg rakk knapt tenke den tanken ferdig før det skjedde, og det var da jeg skjønte at en epoke var over.
For det skulle vise seg at en liten gutt hadde helt andre planer enn det mor hadde sett for seg, i dag skulle ikke mamma vekkes varsomt.

“MAAAMMAAA DU MÅ VÅKNE, VI SKAL PÅ FEEERIEEE!” 
Tett inntil øret lå han, og jeg tør vedde på at luftstyrken for tvers igjennom og ut det andre øret mitt. Jeg tror hjertet stoppet der et øyeblikk, og hårmanken min står enda rett opp.
Så nå sitter jeg i bilen og lurer på hva som skjedde etter  det, lettere øren sitter jeg nå og lurer på hvordan klærne kom på. Med hørselstap på ene øret og en hårmanke som kunne glidd inn på en hvilken som helst punk konsert er jeg nå klar for tur.
Spenningen er allerede startet, ferien er i gang…

Jeg vet ikke hva det er, men hver gang gubben har ferie kommer regnet tilbake. Det samme gjelder når svigermor kommer på besøk, hver eneste gang bøtter det ned. Ekstra kjedelig er det i år, for selv om to små er flinke til å aktivisere seg så blir det lange dager når de ikke kan være så mye ute. Et besøk på kjøpesenteret ble løsningen i går, selv ble jeg hjemme for å pleie formen.

Dette stadig skiftende skiftende været er ikke bra for meg, kroppen min reagerer hver gang.
Når jeg fikk ALS fikk jeg kroniske smerter med på kjøpet. Jeg har prøvd det meste av smertestillende medisiner uten særlig hell, og det tok ikke lang tid før jeg innså at jeg måtte lære meg å leve med smertene.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Legen konkluderte med at det var nervesmerter som var årsaken til mine smerter, og det er det vanskelig å få gjort noe med. Smerteplaster og tabletter er blitt en del av min nye hverdag, men smertene er der fortsatt. Det er derfor jeg elsker sommeren så mye, for varme hjelper mye. Dessverre bor jeg på feil plass, fukt og rå luft gjør meg verre.

Hele uken har det bøttet ned ute, og hele uken har jeg hatt mye smerter. Så nå er jeg bare sliten og lei, jeg trenger virkelig et pusterom snart. Det har vært en smertefull helg, og jo mer vondt jeg har jo kortere blir lunta. Jeg bare håper vi får fint vær når vi reiser på tirsdag, for nå trenger jeg litt varme.

Lengde hopp video her…

Barna bryr seg heldigvis lite om været, selv om det bøtter ned løper de ut. I dag tok vi turen bort på idrettsbanen, der løp de rundt banen eks antall ganger. Jeg skulle gjerne hatt litt av energien deres, det hadde vært noe det. Barna har begynt med nedtelling til vi skal dra, og det har jeg også. Det skal bli godt å komme seg bort, oppleve noe nytt og skape nye minner sammen…

I går fant vi ut at vi måtte finne på noe med ungene, og siden været var dårlig ble valget enkelt. Vi hadde to gratis billetter til Flipzone liggende på lur, og de kom godt med i går. Med to små energi bomber i hus ble Flipzone en reddende engel, der fikk de utløp for mye energi. Men for meg ble besøket på Flipzone igjen en prøvelse, man skulle nesten tro at de ikke ville ha rullestolbrukere på besøk.

Hver gang jeg har tatt med en liten gutt på Flipzone har jeg støtt på problemer, og gårsdagens besøk ble intet unntak. Det er fryktelig dårlig tilrettelagt for oss som er avhengig av rullestol, bare det å komme seg inn er en prøvelse. De har prøvd så det skal de ha, men det hjelper lite når løsningene deres ikke fungerer. De har nemlig en heis utenfor inngangen, men den har aldri fungert alle de gangene jeg har vært der.

Rampe har de også tenkt på, men den er så bratt at det er med livet som innsats å kjøre opp der. Ikke at det stopper gubben, uansett hinder skal kjerringa inn. Men det var når jeg skulle ut igjen problemene kom, noen luringer hadde plassert store steinblokker tett i tett nedenfor rampen for å hindre at bilene parkerte nærme inngangen. Når vi skulle inn var det ingen biler der så da kunne jeg kjøre gjennom den eneste åpningen som var stor nok, men når vi skulle ut sto det en bil parkert fremfor åpningen.

I duskregn ble vi stående og gruble på hva vi skulle gjøre, det siste jeg ville var å påkalle meg mer oppmerksomhet. Men før jeg fikk sukk for meg hadde gubben løpt inn i resepsjonen, og like etter kom to stressede mannfolk ut. Først prøvde de å få i gang heisen, men det gikk ikke lang tid det tok ikke lang tid før de innså at det var et håpløst prosjekt. Så da ble det bestemt at de måtte kalle opp føreren av bilen som hadde parkert fremfor åpningen, og mens de gikk inn for å kalle han opp begynte jeg å kjøre rastløs rundt på parkeringsplassen.

Plutselig så jeg det, to steinblokker som sto litt fra hverandre. Ved første øyekast så ikke åpningen stor nok ut, men likevel ga jeg det et forsøk. Det viste seg at åpningen var akkurat stor nok, jeg klarte å smyge meg i gjennom til slutt. Lettelsen over å komme seg ut har aldri vært større, jeg tror det blir en stund til jeg drar på Flipzone igjen.

Svigermor løp rett på kjøkkenet når vi kom hjem, nå skulle det lages fiskegrateng. Vi fikk så mye fisk av svigerfar når han var her i jula, han hadde med seg eks antall kilo med fisk fra Barentshavet. Hele ni former ble det til slutt, og de gikk rett i fryseren. Så nå er Fryseren full av herlige retter, og det kommer godt med utover høsten. Men jeg regner med det får bein å gå på når ungdommene kommer hjem, så det spørs om ikke svigermor bare må bli her litt lenger…

Herlige dufter kommer sigende fra kjøkkenet, og med ett kjente jeg på savnet. Duften av hvetebakst vekket minnene til liv, fortiden ble igjen så nær. Jeg så det i øynene på min nest eldste sønn, han følte på det samme som meg. Vi kjempet begge mot gamle minner, gode minner som egentlig burde gitt oss glede men alt vi følte på var sorg.

En gang det jeg som sto på kjøkkenet, omringet av tre små. Sammen tryllet vi frem deilige retter, små runde boller fylt med kjærlighet og glede. Det er lenge siden jeg har kjent duften av hvetebakst i huset, det merkes godt at svigermor er kommet på besøk, hun har stått på kjøkkenet siden hun kom.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det er nesten blitt en tradisjon at svigermor går rett på kjøkkenet når hun kommer på besøk, vi har alle våre ønsker på hva vi ønsker hun skal lage. Det første hun må lage er favoritt sjokoladekaken til gubben, det er ingen som lager den bedre. To små lærlinger fikk det ærefulle oppdraget med å pynte kaka til slutt. Selv er jeg ikke en like stor kakemoms som gubben, jeg er mer på fersk hvetebakst.

Rundstykkene til svigermor er min store favoritt, og det var den duften som dro meg tilbake i tid i går. Det er så godt å ha henne her, og nå er det faktisk en god stund siden hun var her sist. Jeg ser hvor mye det betyr for min mann å ha henne her, og det samme gjelder for alle barna.

Så når været ikke er noe å skryte av blir det mye tid til andre ting, vi har kost oss inne med mye baking. I går kunne vi se at jorden i hagen hadde godt av litt regn, plutselig ble det grønt uke. Det er bare åtte dager siden gubben sådde, så det har virkelig gått fort. Jeg regner med det blir enda mer synlig når vi kommer hjem fra Kristiansand, da har vi vært borte noen dager og da legger man mer merke til de små tingene…

Plutselig ble det fullt liv i stua, i åtte tiden i går kveld kom feriegjestene.
En liten gutt har ventet lenge nå, men i går var ventetiden endelig over.
Det var en lykkelig og spent gutt som dro av gårde med pappaen for å hente de på flyplassen, og det beste var at søskenbarnet på samme alder også skulle komme.

Det er minuset med å være hjemme når alle andre reiser bort, det er ingen å leke med i nabolaget. Men nå har han endelig fått selskap, og det merkes godt. For en som som er vant med å sitte alene hver dag ble det en brå overgang, brått var det slutt på stillheten. Men jeg elsker det, det er ikke så ofte vi har besøk så nå må vi bare nyte det mens vi har de her.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Gubben har en uke igjen på jobb før han tar ferie, så denne uken blir det opp til meg og svigermor å underholde to små. Heldigvis er de så store nå at de stort sett klarer å underholde seg selv, det er litt enklere når de er to. Jeg er glad vi bor så landlig til, her kan barna løpe fritt rundt.

Nå er det kun en uke til vi reiser til Kristiansand og det gleder jeg meg til. Vi hadde egentlig tenkt å bo i Dyreparken denne gangen, det hadde blitt en opplevelse for både store og små. Dessverre var jeg for sein med å bestille, så da gikk vi for det nest beste. For to år siden fikk jeg en invitasjon helt ut av det blå, en invitasjon om å komme til Bygland og fly paraglider. Det var en fantastisk opplevelse, og den helgen ble uforglemmelig for oss alle.

Både gubben og jeg falt pladask for Bygland når vi var der, og helt siden den gang har vi bodd på Bygland hver gang vi skal til Sørlandet. Det gjør vi i år også, Bygland er en fantastisk  plass. Nå håper jeg bare sola kommer frem igjen, det blir kjedelig å gå rundt i dyreparken i plaskregn…

Allerede før jeg sto opp i går hørte jeg glosene fylte huset, og verre skulle det bli.
Det var nemlig meldt tropevarme på Vestlandet denne helgen, og det likte gubben dårlig.
Allerede klokken 0900 i går bikket gradestokken 20 grader, og etter glosene fra stua og bedømme så hadde gubben fått det med seg også.

Rett etter jeg hadde stått opp i går ringte min datter, hun ville gjerne komme hjem noen timer. Om en uke får hun komme hjem på sin første perm siden hun kom til Haakonsvern, men frem til da får hun bare fri på dagen i helgene. Så når hun vil hjem må vi hente henne om morgenen og kjøre henne tilbake på kvelden, men det gjør vi med glede.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alt blir enklere når hun får sin egen bil, og dersom alt går som det skal så får hun bilen i dag.
Hun er heldig som har storebrødre som stiller opp når hun trenger de, spesielt når bilen hun har sett seg ut står i Drammen. Min datter kunne ikke hente den selv og dermed ble den eldste storebroren kontaktet.

Han sa ja med en gang og heiv seg på tidligste fly i dag tidlig. Så nå krysser vi fingrene for at kjøreturen over fjellet går bra, min datter sender melding hver halvtime for å høre hvordan det går. Det er noe spesielt med den første bilen, så jeg skjønner at min datter er spent.

I dag er kan vi virkelig snakke temperaturer, for jeg tror vi i dag har den varmeste dagen så langt i år. Gubben ligger rett ut på sofaen og puster like mye som en strandet spekkhogger, og rundt han hopper en energisk liten gutt. Da var det godt storesøster var hjemme og kunne aktivisere en liten gutt, hun dro med seg en liten gutt på friidrettsbanen som ligger rett borti veien her.

En liten gutt bryr seg lite om at det er 30 grader ute, han har like mye energi fordi om. Men på friidrettsbanen fikk han utløp for litt energi, ikke skjønner jeg at han orket. Vi har hatt en fantastisk helg med mye utetid, og i dag har jeg ikke tenkt å gå inn før jeg må. For i morgen kommer regnet tilbake, typisk at det begynner å regne når feriegjestene våre kommer…

Tidligere denne uken ringte min datter til min mann, og selv om jeg ikke hørte hva hun sa så hørte jeg at hun var ivrig. Det viste seg at min datter hadde bestemt seg for å kjøpe seg sin første bil, og nå hadde hun funnet den perfekte bilen. Problemet var bare at hun ikke hadde tid til alt papirarbeidet, og når jeg hørte min mann sa at han kunne hjelpe skjønte jeg hvilken retning det ville gå.

Min mann er flink til mye, men når det kommer til papirarbeid er han håpløs. Spesielt når papirarbeidet må gjøres på datamaskinen, der kommer han til kort. Så når jeg hørte han lovet min datter å hjelpe visste jeg at arbeidet ville havne på meg, og der fikk jeg rett gitt.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hele uken har jeg jobbet på spreng for å få alt klart, og i går toppet det seg for meg. Min mann som var på jobb bombarderte meg med meldinger, siden bilen skulle hentes på søndag måtte alle papirer gjøres klar så fort som mulig. Problemet var bare at jeg ikke hadde alle papirene jeg trengte for å bli ferdig, de hadde gubben.

Jeg kjente hodepinen kom snikende i går, og det kunne ikke ha passet dårligere. Jeg hadde nemlig en time hos min flinke frisør, og det siste jeg trengte var stress før den timen. Heldigvis kom gubben hjem i god tid før timers hos frisøren, og det gjorde at jeg klarte å bli ferdig med alt før jeg dro.

Men når vi kom til frisøren skulle man tro det var gubben som hadde jobbet hardt med papirarbeidet, for når jeg skulle vaske håret sovnet gubben sittende i sofaen. Det begynner å bli en tradisjon det der, for det samme skjedde i fjor også. Så det er ingen grunn til å bekymre seg for at gubben får nok hvile, hver ledige stund benytter han seg godt av. Det blir mange powernapper i løpet av en dag, så mange at jeg ikke skjønner hvordan han klarer å sove om natten.

Med gubben sine lavmælte snorkelyder i bakgrunnen ble jeg fikset på håret av min fantastiske frisør, og som alltid ble jeg kjempe fornøyd. Jeg er så heldig som har en frisør som strekker seg langt for å imøtekomme mine behov, og hun legger alt til rette for at jeg skal ha det bra. Så tusen takk Linda, du er en engel. Nå kan sommeren bare begynne, både sommerklippen og hårfargen er gjort unna…