Fryseren er full…

I går fant vi ut at vi måtte finne på noe med ungene, og siden været var dårlig ble valget enkelt. Vi hadde to gratis billetter til Flipzone liggende på lur, og de kom godt med i går. Med to små energi bomber i hus ble Flipzone en reddende engel, der fikk de utløp for mye energi. Men for meg ble besøket på Flipzone igjen en prøvelse, man skulle nesten tro at de ikke ville ha rullestolbrukere på besøk.

Hver gang jeg har tatt med en liten gutt på Flipzone har jeg støtt på problemer, og gårsdagens besøk ble intet unntak. Det er fryktelig dårlig tilrettelagt for oss som er avhengig av rullestol, bare det å komme seg inn er en prøvelse. De har prøvd så det skal de ha, men det hjelper lite når løsningene deres ikke fungerer. De har nemlig en heis utenfor inngangen, men den har aldri fungert alle de gangene jeg har vært der.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Rampe har de også tenkt på, men den er så bratt at det er med livet som innsats å kjøre opp der. Ikke at det stopper gubben, uansett hinder skal kjerringa inn. Men det var når jeg skulle ut igjen problemene kom, noen luringer hadde plassert store steinblokker tett i tett nedenfor rampen for å hindre at bilene parkerte nærme inngangen. Når vi skulle inn var det ingen biler der så da kunne jeg kjøre gjennom den eneste åpningen som var stor nok, men når vi skulle ut sto det en bil parkert fremfor åpningen.

I duskregn ble vi stående og gruble på hva vi skulle gjøre, det siste jeg ville var å påkalle meg mer oppmerksomhet. Men før jeg fikk sukk for meg hadde gubben løpt inn i resepsjonen, og like etter kom to stressede mannfolk ut. Først prøvde de å få i gang heisen, men det gikk ikke lang tid det tok ikke lang tid før de innså at det var et håpløst prosjekt. Så da ble det bestemt at de måtte kalle opp føreren av bilen som hadde parkert fremfor åpningen, og mens de gikk inn for å kalle han opp begynte jeg å kjøre rastløs rundt på parkeringsplassen.

Plutselig så jeg det, to steinblokker som sto litt fra hverandre. Ved første øyekast så ikke åpningen stor nok ut, men likevel ga jeg det et forsøk. Det viste seg at åpningen var akkurat stor nok, jeg klarte å smyge meg i gjennom til slutt. Lettelsen over å komme seg ut har aldri vært større, jeg tror det blir en stund til jeg drar på Flipzone igjen.

Svigermor løp rett på kjøkkenet når vi kom hjem, nå skulle det lages fiskegrateng. Vi fikk så mye fisk av svigerfar når han var her i jula, han hadde med seg eks antall kilo med fisk fra Barentshavet. Hele ni former ble det til slutt, og de gikk rett i fryseren. Så nå er Fryseren full av herlige retter, og det kommer godt med utover høsten. Men jeg regner med det får bein å gå på når ungdommene kommer hjem, så det spørs om ikke svigermor bare må bli her litt lenger…