Tropevarme…

Allerede før jeg sto opp i går hørte jeg glosene fylte huset, og verre skulle det bli.
Det var nemlig meldt tropevarme på Vestlandet denne helgen, og det likte gubben dårlig.
Allerede klokken 0900 i går bikket gradestokken 20 grader, og etter glosene fra stua og bedømme så hadde gubben fått det med seg også.

Rett etter jeg hadde stått opp i går ringte min datter, hun ville gjerne komme hjem noen timer. Om en uke får hun komme hjem på sin første perm siden hun kom til Haakonsvern, men frem til da får hun bare fri på dagen i helgene. Så når hun vil hjem må vi hente henne om morgenen og kjøre henne tilbake på kvelden, men det gjør vi med glede.

Alt blir enklere når hun får sin egen bil, og dersom alt går som det skal så får hun bilen i dag.
Hun er heldig som har storebrødre som stiller opp når hun trenger de, spesielt når bilen hun har sett seg ut står i Drammen. Min datter kunne ikke hente den selv og dermed ble den eldste storebroren kontaktet.

Han sa ja med en gang og heiv seg på tidligste fly i dag tidlig. Så nå krysser vi fingrene for at kjøreturen over fjellet går bra, min datter sender melding hver halvtime for å høre hvordan det går. Det er noe spesielt med den første bilen, så jeg skjønner at min datter er spent.

I dag er kan vi virkelig snakke temperaturer, for jeg tror vi i dag har den varmeste dagen så langt i år. Gubben ligger rett ut på sofaen og puster like mye som en strandet spekkhogger, og rundt han hopper en energisk liten gutt. Da var det godt storesøster var hjemme og kunne aktivisere en liten gutt, hun dro med seg en liten gutt på friidrettsbanen som ligger rett borti veien her.

En liten gutt bryr seg lite om at det er 30 grader ute, han har like mye energi fordi om. Men på friidrettsbanen fikk han utløp for litt energi, ikke skjønner jeg at han orket. Vi har hatt en fantastisk helg med mye utetid, og i dag har jeg ikke tenkt å gå inn før jeg må. For i morgen kommer regnet tilbake, typisk at det begynner å regne når feriegjestene våre kommer…