La meg bli fri…

Noen ganger blir jeg sittende og se ut av vinduet, drømme meg bort til en annen virkelighet.
Jeg ser havet glitre under solens varme stråler, hører lyden av bølgene som slår inn mot land.
Havet gir meg ro, lyden av dønningene er beroligende.
Jeg lukker øynene og lytter, og i et lite øyeblikk føler jeg meg fri.

Plutselig er jeg i ett med havet, vill og fri danser jeg rundt.
Jeg er en av mange bølger som skyller inn mot land, varsomt vasker jeg bort all lidelse og sorg.
På en sandstrand ser jeg de, mine fire små.
Rolig danser jeg mot de, og ute i vannet omfavner jeg de med mitt varme vann.

Gjennom vinduet ser jeg de, under en skyfri himmel svever de fritt.
Jeg følger de med øynene, ser hvordan de bruker vinden til å leke seg under skyene.
De er så vakre, og når jeg lukker øynene så er jeg en av de. En fugl med store vinger, oppe blant skyene er jeg fri. Det er så stille der oppe. jeg kan sveve over mine kjære og passe på.

Noen ganger blir min egen virkelighet for tung å bære, og det er da jeg lukker øynene og drømmer meg bort. Drømmer meg bort til et fredfylt sted, et sted som bare er mitt.
Mitt lille sted, der sorg og smerte ikke eksisterer.
I drømmene mine får jeg fred, jeg får et lite øyeblikk med ro.

Men så vender virkeligheten tilbake, og friheten jeg følte på smuldrer opp.
Lengselsfullt kikker jeg opp på en endeløs himmel mens jeg ber en stille bønn.
En bønn om at når min dag kommer blir jeg fri, fri fra all sorg og lidelse. La meg sveve fri som en fugl med vinden som mine vingeslag, la meg slippe virkelighetens lenker i en himmel så stor…