Mens gubben har ligget under palmetrærne og nytt livet har det vært mye armer og bein her hjemme, og det hele toppet seg lørdags kveld. Roen hadde nettopp senket seg når jeg så den i sidesynet, en svart bevegelig prikk kom til syne i det hvite taket. Stille ble jeg sittende å følge den med blikket, vel vitende at hvis jeg sa noe ville det bli rabalder.
Jeg ble sittende og vurdere hva jeg skulle gjøre mens øynene var klistret til taket, og ved min side satt min datter og minstemann helt uvitende om hva som befant seg over hodene deres. Hver eneste vår dukker de opp, med sine lange hårete bein kommer de kravlende ut under taklisten. Selv er jeg så vant med det, de små edderkoppene er blitt en del av interiøret.
Men det er ikke alle i familien som er like tolerante over de små hårete edderkoppene, og en av dem er min datter. Hun er livredd for de hårete små, så livredd at det er på grensen til å bli hysterisk. Så jeg visste det ville bli bråk dersom hun fikk øye på den, så for å bevare den fredfulle stemningen valgte jeg å ikke si noe.
Dessverre ble en liten gutt oppmerksom på at jeg satt og stirret i taket, og det tok ikke lang tid før han oppdaget hva jeg stirret på. “ÆSJ, en EDDERKOPP” ropte han for full hals, og da fikk den fredfulle stemningen en brå slutt. Det er lenge siden jeg har sett en så rask realisasjon hos min datter, hun sto i sofaen før en liten gutt hadde rukket å fullføre setningen!
Lite visste hun at ved å hoppe opp i sofaen ble trusselen større, og når hun oppdaget det la hun seg langflat på gulvet bak sofaen. En liten stue ble fylt av skrik og skrål, og det var da jeg sendte gubben en tanke som ikke egner seg på trykk. Lettere oppgitt kikket jeg rundt meg, og det var da jeg fikk meg litt av et syn.
Det viste seg at min datter og en liten gutt hadde løpt på badet for å hente forsvarsmidler, og der sto de på gulvet med en gulvkost, et feiebrett og en mopp! “Nå må du være klar” gaulte min datter til lillebroren sin mens hun stakk mappestangen opp i taket, “JAAA” ropte minstemann mens han hoppet nervøst rundt på gulvet, det hele utviklet seg til en scene tatt ut i fra en komedie film.
Men moppestangen min datter hadde funnet ville ikke samarbeide, hver gang min datter stakk stanga opp i taket vridde enden seg, og jo mer den vridde seg jo mer hysterisk ble min datter. Det var da min datter ble forvandlet til MacGyver, og ved hjelp av gaffateip fikk hun stativet i rett stilling, og etter en time med hyling klarte de endelig å hive edderkoppen ut. Resten av kvelden lå hun langflat ut på sofaen, fullstendig ferdig etter møtet med en liten edderkopp. Men nå vet jeg i det minste hvordan jeg skal få fart på min datter, det er bare å rope EDDERKOPP…
uff har selv ei datter som er livredd edderkopper så jeg ser for meg den dramatikken. Husker en sommer hun var vel 7-8 år og lekte inne i et lite pop up telt med borrelås på luken ut ,den hadde lukket seg og hun oppdaget en edderkopp i teltet. Hun løp rundt i teltet som veltet fra side til side og hylte og skrek. Jeg viste nesten hva som hadde skjedd før jeg kom meg ut for de hyla kjente jeg igjen. Hun ler når jeg forteller om det idag, men hun er like redd og er må 23 år.
Datteren min har det likedan. Hun ringte Yngste Sønn (Lillebror) en natt og ville ha han til å komme til hennes leilighet for å fjerne en edderkopp. Han tok IKKE turen. (Rundt 10 km hver vei.)