Når kjerringa nesten ga gubben hjerteinfarkt…

I går ble gubben og jeg sittende og mimre tilbake på tidligere sommerferier, og det var da gubben kom med en historie som jeg for lengst hadde glemt. Året var 2021 og vi hadde bestemt oss for å ta en rundtur på forskjellige steder denne sommeren, men det var når vi ankom Gardermoen at denne hendelsen fant sted. Det ble en uforglemmelig hendelse, ja i hvert fall for gubben… 

Det hadde vært en lang kjøretur når vi omsider kom frem til hotellet på Gardermoen, og siden vi ikke hadde stoppet på veien for å spise middag bestemte vi oss for å ta en større kvelds. Men siden det var litt i seneste laget bestemte vi oss for å gjøre det enkelt, har jeg nevnt at det er gubben sin store livsfilosofi?? Valget falt på en av bensinstasjonene som lå i nærheten, faktisk rett over gata hvis jeg skal være nøyaktig.

To svære hamburgere ble bestilt, og minstemann valgte som alltid sin favoritt, PØLSE!
I fred og fordragelighet satt vi der, endelig fikk vi et litt fredelig øyeblikk sammen. Ja hvis du ser borti fra når minstemann slo meg over kjeften i jakten på en flue, og at gubben helte en halv cola flaske over meg, men det var likevel det mest fredeligste øyeblikket på hele dagen.
Trøtt og sliten gjorde vi oss klar til å forlate bensinstasjonen, nå skulle vi gå i hi på hotellrommet resten av kvelden. Jeg vet ikke helt hva som skjedde i neste øyeblikk, det var ikke før gubben gaulte ut bak meg at jeg våknet.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Jeg freste nemlig av gårde ut av bensinstasjonen, ville tilbake til hotellet kjappest mulig. Men det var når jeg skulle krysse gata at gubben fikk panikk, det som jeg trodde var gangveien var slettes ingen gangvei.
“KA i hel#ete, ka fa#n e det du held på me??” 
Gubben kom heseblesende etter meg, at han løpte kloggene av seg er ingen overdrivelse.
“Ska du lage nyhetsoverskrift allerede, ser du ikke skiltet???”  Et skilt med teksten “forbudt for gående og syklister” lyste imot meg, med første øyekast skjønte jeg ikke hvorfor gubben tok sånn på vei, for jeg var jo ingen av delene.

Gubben klarte og stoppe meg i grevens tid, lettere forvirret satt jeg i rullestolen mens gubben tok over styringa. Helt panikkslagen kjørte gubben meg til nærmeste gressplen, kjerringa hadde nesten tatt livet av han.
Med øyne store som tinntallerkener ble han sittende og se på meg, en ugjenkjennelig ansiktsfarge kom til syne i gubben sitt ansikt.
Jeg hadde i det minste klart å vekke gubben opp, og alt som skulle til var en liten kjøretur i rullestolen langs E6….

Riktig god helg, håper dere fikk dere en like god latter som vi fikk…