Måned: juni 2020

Idag ble jeg vekket av en stolt liten gutt, iført fotballdrakt sto han kry ved sengekanten min. Selv om været ikke tilsa at det var sommer ute, så nektet en liten gutt og kle på seg mer klær. Til og med fotballskoene måtte på, og først da var en liten klar for barnehagen. Han var så stolt at han kommanderte pappaen til å ta bilde av mor og sønn , jeg derimot var ikke like klar for en fotoshoot kl 06.30 om morgenen,

Men det er like godt hver gang en liten gutt forlater huset strålende fornøyd, og enda blidere ble han når han hørte at mammaen skulle hente han i dag. “Husk å ta med Prins” sa han får han løp ut døren, det er alltid like kjekt når vår firbeinte gamle venn er med.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Stakkars gamle Prins, alderdommen begynner å ta han. Jeg lurer litt på om hunder også kan få ALS, for han har de samme sykdomstegnene som jeg startet med. Ene foten er svak og full i spasmer, han sleper den etter seg når vi går på tur. Dyrlegen mener det er hofteproblemer, og nå står han fast på smertestillende. Men som eieren er han en livsglad liten krabat, han lar seg ikke stoppe av en dårlig fot. Jeg gruer meg til den dagen vi må ta farvel, jeg bare håper han får en god sommer med oss i år.

Dagen idag har gått i ett, men så har jeg også hatt en ny assistent på opplæring idag. Hun har virkelig gjort et bra inntrykk, så nå håper jeg bare hun vil trives her hos oss. Jeg føler egentlig at det har vært folk innom her i hele dag, for idag har både fysioterapeuten og en sykepleier som holder på med et studie vært innom.

Fysioterapi har jeg ikke hatt på flere måneder, ikke at jeg merker noe særlig til det. For heldigvis er ikke kroppen noe stivere nå enn før, og det er jeg glad for. Likevel er det greit å begynne med behandling igjen, det er greit å gjøre det man kan for å holde kroppen vedlike.

Det var en fornøyd liten gutt som møtte meg i barnehagen idag, og som alltid fikk vi en fin kjøretur hjemover i finværet. Men jeg merket fort at kroppen fremdeles ikke er helt på topp, jeg trenger nok mer hvile enn hva jeg tror. Det er litt typisk meg og gi bånn gass med en gang jeg føler meg bedre, jeg har fremdeles vanskeligheter med å innfinne meg med egne begrensninger.

Så nå skal kvelden brukes fornuftig, jeg skal tilbringe kvelden fremfor Tv skjermen. Imorgen er det torsdag allerede og jeg lurer på hvor uken ble av, helgen står snart for dør igjen. Jeg håper dere har det bra alle sammen, og at livet smiler til dere for tiden. Nyt kvelden videre hvor enn dere er, jeg håper på enda en solskinnsdag imorgen…

Jeg ser henne i strandkanten, hun står der og betrakter det glitrende vannet.

Sakte beveger hun seg utover, det kjølige vannet får gåsehuden til å sprette fram.

Vannet er i ferd med å omringe hele hennes kropp, årets første svømmetak blir tatt under en skyfri himmel.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ser henne flyte ubekymret rundt, og alt jeg klarer å tenke er jeg skulle ønske det var meg.

Jeg ser han komme løpende, lett på tå og med hele livet fremfor seg.

Hun står der smilende og venter på han, gleden lyser fra dem begge.

En liten gutt løper inn i kjærlige armer, der føler han seg trygg.

Jeg ser kjærligheten mellom mor og sønn, og alt jeg klarer å tenke er jeg skulle ønske det var meg.

Jeg ser de kommer imot meg, hånd i hånd alene mot verden.

Flettet sammen for alltid, uadskillelige er de to.

I samme takt går de samme vei, kjærligheten deres er uendelig.

Jeg ser de gå forbi, og alt jeg klarer å tenke er jeg skulle ønske det var oss.

Her sitter jeg og betrakter livet jeg engang levde, men nå er betrakte alt jeg kan.

Jeg har fått lenker rundt min kropp, livet jeg engang hadde er ikke mitt lenger.

Min kjærlighet er stor, den har aldri vært større enn nå.

Men den er lenket fast inni meg, aldri mer kan jeg dele den med mine kjære.

Mitt hjerte er stort med en ild i seg, en flamme som aldri dør ut.

Men min kropp er vissen, min kropp er i ferd med å dø ut.

Jeg savner dere mine kjære, savner å kunne stryke deres hud.

Hver kveld ber jeg om å få mine armer tilbake, for da skulle jeg aldri sluppet dere igjen..

Endelig! Idag våknet jeg opp uthvilt og uten hodepine, en drømmestart på dagen med andre ord. Energien var tilbake, og det er deilig å kjenne på. Men jeg har ingen planer om å løpe maraton med det første, det får vente til neste uke. Jeg er ihvertfall glad for at formen er stigende, for nå kan jeg igjen planlegge resten av ferien.

Dere er spinnville, jeg har ikke sjekket spleisen på noen dager så jeg fikk sjokk i går. Nesten 40000 kroner er kommet inn, det blir en fin slump igjen etter at sparebanken har trukket sine prosenter. Jeg visste ikke at banken tok noen prosenter, men sånn er det visstnok. Uansett er ferien vår reddet, nå kan vi nyte hotellopphold hele veien. Ordene tusen takk rekker ikke, dere har gitt oss den største gaven.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg måtte også ordne med gave idag, eller rettere sagt en premie. For idag måtte Isak til tannlegen, og da måtte en liten belønning på plass. Men jeg hadde på følelsen at min belønning ikke kunne måle seg med pappaen sin, det er nok ingenting som slår det å få være med pappa på jobb.

Likevel gjorde jeg et forsøk, jeg kjøpte noe jeg vet han har ønsket seg lenge. For litt over tre hundre ble et helt antrekk kjøpt inn, og det ble lagt på mitt soverom til en liten gutt kom hjem. Været har vært nydelig idag, så jeg var snar med å komme meg ut, og jeg satt ute når en liten arbeidsmann kom hjem fra jobb.

Sammen gikk vi inn for å finne belønningen til en tøff liten gutt, og gjett om den falt i smak. Betongbilen ble helt glemt, og jeg tror jaggu meg at min premie gikk av med seieren idag. Fotballdrakt og fotballsko lå og skinte mot en liten gutt idag, og han kunne ikke få det på seg fort nok. Nå mangler vi bare fotballsokker så er gutten klar for kamp, ingen tvil om at storesøster er et forbilde.

Det har gått i fotball i hele ettermiddag, og konklusjonen til en liten gutt var at skoene var supergode. Den største gaven en mor kan få er å se sine barn lykkelig, og idag har det virkelig vært lykke i Såtevegen 24. Det er kjekt å kunne gi noe som gleder, og Isak er en takknemlig liten gutt.

Grillet har vi også idag, det er ingenting som er bedre enn grillmat på sommerdager. Dette har virkelig vært en god dag, og jeg er glad for at formen også er tilbake. Resten av kvelden går med til å planlegge ferien, takket være dere kan vi sove i himmelsenger hele veien om vi vil. Jeg roper ut et høyt TUSEN TAKK, vi er dere evig takknemlig…

Som alle andre så har jeg også fått med meg den tragiske hendelsen i USA, en tragisk hendelse som satte spor. Jeg tok et valg om å ikke kommentere det, ikke før nå. Noen ganger er taushet det beste, ord blir overflødig og strekker ikke til. Jeg har lest både Kokkejaevel og Kjerringtanker sine innlegg om samme sak, og det er akkurat som om de har stjelt ordene mine.

Jeg ble også både forbanna og voldsomt berørt når jeg så videoen, en film på 8 min og 46 sekunder. En film som endret en hel verden, den fikk oss til å våkne. Endelig vil mange si, for det er på høy tid at vi setter foten ned. Rasisme skal vi ikke tolerere, hatefulle handlinger mot andre mennesker skal slåes hardt ned på. Men der stopper det for meg, for dette er ikke rette tiden å gjøre det på.

Dette er ikke tiden for å storme gatene, dette er ikke tiden for massive demonstrasjoner. Jeg kan forstå at sinne ble satt i kok hos mange, og jeg har ingen vanskeligheter med å forstå at folk vil vise sin avsky mot en grusom handling. Men det jeg har vanskeligheter med å forstå er den likegyldigheten som nå vises, en likegyldighet som kan føre til flere dødsfall.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Her har vi sittet som en nasjon i ukevis, en hel verden har kjempet mot det samme. Innesperret i våre egne hjem, mange har ikke hatt mulighet til å gå utenfor stuedøren engang. Våre eldre har har sittet innesperret på sykehjem, uten mulighet til å være med sine kjære. Vi har sett massegraver blitt laget, noe som ikke har skjedd i det omfanget siden krigen raste.Tusenvis har mistet livet, og vi har ikke fått mulighet til å ta et siste farvel med de som betyr mest for oss. Men det er glemt nå, og det tok bare 8 min og 46 sekunder. 

Jeg er også rasende, og jeg håper straffen blir hard. Men jeg er minst like rasende på dere som nå tar til gatene, for dere er i ferd med å ødelegge alt hva en hel verden har jobbet for. Når jeg ser dere stå i kø utenfor kirken tett i tett for å vise respekt, ja da ber jeg. Jeg ber en stille bønn om at vi ikke må lage nye massegraver, og jeg ber om at det ikke blir en av deres kjære som havner der.

Det er på høy tid at det skjer en forandring, ja aller helst skulle den kommet for mange år siden. For dette er ikke første gangen dette skjer, dessverre har mange blitt fratatt sitt liv på lignende måter. Men hvor var dere da? Valgte dere heller å snu dere bort fremfor å demonstrere? Eller var ikke de menneskene like mye verdt?

Nå risikerer vi å velte lasset, alt det vi har ofret gjør dere skam på nå. For meg er det som om dere viser meg fingeren, alle vi som er i risikogruppen er ingenting verdt. Jeg håper bare dere er villig til å leve med det, for hvis dette utarter seg så må dere også leve med et liv på samvittigheten…

Idag måtte jeg ligge lenger enn vanlig , jeg kjente på hodet at dette kom til å bli nok en hviledag. Derfor ble klokken nærmere 11 før jeg kom meg på beina, og det trengte jeg. Egentlig skulle man tro at jeg som ALS syk levde et rolig liv, men selv om jeg ikke kommer meg av flekken så betyr ikke det at jeg ikke har arbeid å gjøre. Av og til lurer jeg på hva som skal til, hvor dårlig man egentlig må være for å få litt fred.

For med engang jeg skrudde på datamaskinen i morges lyste det imot meg, det var ingen tvil om at en ny uke var begynt. Mailboksen var full av nye mailer, og nå ropte den på meg. Jeg har aldri fått så mye mailer før, det var ikke før jeg ble syk at den virkelig tok av. 16 nye mailer ventet på at jeg skulle besvare, og det var jeg virkelig ikke klar for idag.

Noen mailer er bare irriterende, unødvendig bruk av mine få krefter. For jeg har et team rundt meg som skal avlaste meg med diverse utfordringer som oppstår, men noen ganger føler jeg at jeg gjør jobben for de. Jeg har bedt om å få en sammenleggbar dusjstol som jeg kan ta med på ferie, men idag fikk jeg erfare igjen at det som jeg mener er innlysende er slett ikke innlysende for andre.

De var rask med å skaffe den, det skal de ha. Kanskje litt for rask for den manglet en vesentlig ting, og da gikk luften ut av meg. For den manglet hjul, det var ingen mulighet for å trille meg rundt i den. Ja jeg vet at gubben bærer meg rundt, men jeg hadde ingen planer om at ferien skal ende med ryggprolaps. De har tydeligvis glemt at jeg ikke kan gå, så nå mener gubben at han skal kjøpe en bæresele.

Jeg var snar med å gi tilbakemelding, for denne var egentlig ubrukelig for meg. Da fikk jeg spørsmål om jeg selv kunne skaffe en link slik at de visste hva jeg ville ha, og det har jeg ikke energi til idag. Stolen er grei i seg selv bortsett fra mangel på hjul, men av og til er ting bare vanskeligere enn hva det bør være.

Så det har jeg brukt dagen på idag, svart på utallige mailer. Men heldigvis har jeg kommet meg en tur ut idag, for idag har solen vendt tilbake. Eneste minuset er vinden, det har blåst godt idag. Men jeg er fornøyd bare det er opplett, for da kan jeg kjøre rundt og se på blomstene mine…

Små hender tar mine.

Små uskyldige barnehender legger seg varsomt oppå mine.

De små fingrene stryker så lett over huden min.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Små fingre som har ennå mye å lære men som samtidig allerede er så kunnskapsrik. 

 

 

Jeg holder englehender inni mine.

Jeg stryker varsomt over dem.

Jeg gjemmer de små fingrene med mine vaktsomme hender.

Prøver å beskytte dem mot en kald verden,

prøver å bevare de varme og uskyldige så lenge som mulig.

 

Jeg lukker øynene.

Små varme fingre stryker mitt kinn.

 Små hender fulle av kjærlighet og godhet. Ubetinget kjærlighet i små fingre.

Jeg åpner mine øyne, mine øyne møter dine.

Øynene dine er blå som en krystallklar himmel.

 

 

Varme og godhet flommer over meg,

som en skånsom bølge på en varm sommerdag.

Du gir meg en bit av himmelen, den lyser ut fra dine omtenksomme øyne.

Mitt hjerte er ditt. Du fyller det opp med gode tanker og ord.

 

 

Hjerte mitt er i ferd med å briste , men du pusler det på plass igjen.

Du finner puslebrikkene som passer, med de vakreste ord gjør du hjertet mitt helt igjen.

Din kjærlighet strømmer inn i meg,

som små elektriske støt gir du meg ny kraft hver dag.

 

 

Jeg føler meg berørt av en engel. 

Dine små fingre er som englestøv. Du drysser det over meg, ikke for mye, ikke for lite,

men akkurat passelig dose så jeg klarer å ta imot.

Du stiller ingen krav, du har ingen baktanker, hele deg er bare full av ubetinget kjærlighet.

 

Du er liten , men likevel så stor. Ditt hjerte er større enn mitt. 

Mitt hjerte er delvis dekket av mørke skyer. Men ditt er ennå like klart som en diamant, 

inni deg bor det bare godhet. All din kjærlighet gir du til meg.

Din kjærlighet blåser bort mine mørke skyer. 

Sakte men sikkert blir hjertet mitt klarere. Jeg ser det du ser. 

 

 

Jeg ser en verden som er god, mennesker som lever lykkelig sammen i harmoni. 

Jeg ser en verden som er rik, rik på kjærlighet for hele menneskeligheten. 

Jeg ser en verden uten farer, nød og fattigdom. 

Jeg ser en verden som er så vakker, jeg ser din verden. 

 

 

Uten å vite det, redder du meg. Du hindrer meg fra å drukne.

 Drukne i selvmedlidenhet og frykt. Du puster nytt liv i meg hver dag.

Du gir meg ny styrke til å fortsette å kjempe. Kjempe for å fortsatt kunne bli i din verden,

 en verden du vil dele med meg, en verden jeg er redd for å miste….

 

Mamma elsker deg, min vakre, nydelige gutt…

Jeg har ingen god dag idag, kroppen spiller ikke på lag. Hodepinen vil ikke slippe taket, nå har jeg hatt hodepine i fire dager. Kvalm er jeg også , så jeg hadde ikke mye lyst til å forlate senga idag tidlig. Klokken ble faktisk 14.00 før jeg kom meg opp idag , og etter det har jeg bare lengtet tilbake til den varme dyna.

Det verste jeg vet er når kroppen ikke vil , jeg hater å føle meg skral. Ikke vet jeg hva grunnen er heller , og det plager meg aller mest. Jeg har ikke feber, er ikke forkjølet , kroppen vil bare ikke. Jeg er helt utmattet, og alt jeg har lyst til å gjøre er å sove. Alt jeg skulle ha fått gjort i helgen må legges på vent, for jeg klarer ingenting idag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Egentlig har hele familien vært lat idag, til og med Isak har holdt seg i ro idag. Men han lo godt når han kom inn på soverommet mitt idag, for jeg fikk en gjest i senga før jeg sto opp idag. Gubben så en mulighet til en aldri så liten formiddagshvil idag, og den hvilestunden tok han med meg. Isak fant det veldig underholdende at vi lå og sov i samme seng, det er ikke akkurat hverdagskost.

Jeg var bare glad til , jeg trenger litt ekstra omsorg idag. Når kroppen ikke spiller på lag blir jeg alltid så utrygg, derfor var det godt med en trygg arm rundt meg idag. Hver gang jeg føler meg dårlig så kommer redselen tilbake , og jeg blir dratt tilbake til sykehusoppholdet jeg hadde før jul.

Nå er det mindre enn en måned til vi drar på århundrets sommerferie, jeg har ikke tid til noe tull nå. Jeg bare håper dette er forbigående, at alt som skal til er litt hvile. Jeg har ingen problemer med å ha ALS så lenge kroppen er full i energi , men når jeg føler meg utmattet som nå så sliter jeg.

Jeg er ihvertfall heldig som kan være hjemme med mine kjære , de tar godt vare på meg. Gubben var så snill og ta bilde av blomstene mine idag , ja siden jeg ikke kom meg ut. Derfor fikk jeg tilsendt blomster bilder på Messenger , så jeg kunne nyte synet av de idag også.

Nå skal jeg få gubben til å gi meg en hvetebolle, det er det eneste som frister. Etter det blir det nok kveld på meg, denne helgen har vært lang og trasig. Men jeg håper den har vært bedre for dere , og at kvelden blir god. I morgen begynner en ny uke med nye muligheter , og da håper jeg at energien min også er tilbake…

Jeg drømmer om en vakker solnedgang ved havet et sted. Et stille sted der himmel møter hav , der solen går ned i uendeligheten. Et rolig øyeblikk for meg selv, et øyeblikk med refleksjon og tanker, en stille stund bare for meg selv.

 

Jeg drømmer om en sandstrand, en eviglang sandstrand. Der sanden er hvit som sne, glødende som gull,  og varm som kjærlighet. Jeg drømmer om små sandkorn som følsomt kiler mine tær, som omringer mine føtter med varme og omtanke, en eviglang strand jeg kan kalle min.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 

Jeg drømmer om en himmel, en himmel like blå som havet, en himmel for meg og deg min kjære. En himmel med skyer myke som bomull, en himmel der kjærligheten flommer over, et sted der det ikke er plass for bekymringer, en himmel bare for meg og mine.

 

Ta min hånd kjære, bli med til min solnedgang. Legg ditt trette hode i mitt fang, la oss være fredfulle sammen mens vi ser den glødende kule gå ned i horisonten et sted. En solnedgang bare for meg og deg min kjære, til lyden av hjertebank og rolige dønninger fra havet.

 

Kom mine barn, følg med følg med. La meg ta dere med. Med til en sandstrand som gløder av gull , en strand som strekker seg til evigheten. Et sted vi kan alle være som barn igjen, et sted med kritthvite sandkorn og krystallklart hav, en sandstrand bare for oss mine barn.

 

Se mine kjære, la meg vise dere en himmel, en himmel som er god, en himmel så blå og vakker , en himmel der alle stjernene bor. Men vent litt, jeg må bare gå i forveien, jeg må bygge rede, men vi møtes snart igjen, og da mine kjære, skal vi være sammen herfra og til evigheten…

Idag har jeg vært så tom at jeg ikke visste om jeg klarte å skrive et til innlegg idag, men ordene tar som vanlig over. Det er rart det der, for når jeg føler meg helt tom for ord så kommer de likevel. Alt det jeg ikke får sagt muntlig er lettere å skrive om, det er ikke alt jeg klarer å prate om uten å knekke sammen, da er det enklere å skrive det jeg føler.

Overskriften lyver litt, ihvertfall når det gjelder været. Det er meg som har følt meg regnfull, tårene har rent av den minste ting. Men når jeg føler meg på bånn så må jeg ta grep , jeg vet at jeg må kjempe meg opp igjen. Så idag har jeg presset meg selv , brukt de få kreftene jeg kunne finne til å komme meg ut.

En liten tur ut pleier alltid å hjelpe, men det er ikke alltid lurt å presse seg selv. Likevel gikk vi til naboen en tur så Isak fikk boltre seg litt, han har vært i hundre som alltid. Idag kunne jeg trengt litt av energien hans, for idag har jeg følt meg som eselet Tussi. Men hva kan man gjøre, jeg er jo først og fremst en mamma.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En dag uten gleder er ikke mulig, den som sier det lyver. Gledene finner deg uansett, de er der hvis du bare ser etter. For selv jeg måtte dra på smilebåndet når jeg kom til naboen, de fikk seg nemlig en hund for ikke så lenge siden. En liten fin valp, og som valper flest er den både leken og vill.

Det begynte kontrollerbart men endte i kaos, og i et øyeblikk der var jeg redd for at det kunne endt riktig ille. For først kom jeg kjørende og ante ingenting om at valpen sto ute i line, jeg hadde ikke før rundet hushjørnet før jeg ble overfalt. Jeg skjønte ikke hva som traff meg med det samme, men der satt jeg plutselig med en firbeint sleikende hund opp på meg.

Men det skulle vise seg at kaoset ikke hadde begynt enda, det begynte i det øyeblikket jeg hørte noen skritt bak meg. For naboen har en kjeller leilighet i huset , og der bor bestemor til nabobarna på 80+. Det er en sprek dame som alltid har et eller annet å komme med, hun er fantastisk den damen. Hund har hun også , en skjønn liten sak. Men hun er litt dårlig til beins så en gåstol må til , og nå kom hun opp bakken med både hund og gåstol.

Det nye tilskuddet til naboen reagerte lynraskt, og før jeg fikk blunket var gårdsplassen forvandlet til rene Villa villa veien. Det var som å se på en komedie ut av en annen dimensjon, og jeg må innrømme at jeg ba en bønn der jeg satt.

For den lille hunden søkte dekning mellom beina til bestemor , og valpen løp i ring rundt de begge. Min gubbe var snar med å komme til unnsetning, men han hadde ikke sjangs. Linen viklet seg inn i gåstolen, min mann hadde ikke fått løst en floke før det kom en ny. Det verste var imidlertid når tauet viklet seg rundt beina hennes , da måtte jeg lukke øynene et øyeblikk. Det var ikke før min mann fysisk løftet valpen opp at det ordnet seg, men han hadde mer enn nok bare med å holde den.

Heldigvis endte det godt, og både jeg og bestemor fant en plass i dekning. Men når jeg skulle gå igjen var det på an igjen. Denne gangen bestemte valpen seg for å virkelig ta fart, og nå hadde den bestemt seg for å ta over rullestolen. Der satt jeg igjen med en logrende glad firbeint på fanget , men nå hadde jeg ikke kontroll lenger.

Hånda mi på joysticken hadde den klart å dytte vekk, og med ene poten hadde den nå tatt over doningen min. Rullestolen gikk rundt i ring, og jeg fikk meg en real rundvask. Det er sånn det må føles i et bilvaskeri, bare uten karusellturen. Nå er jeg heldigvis tilbake i godstolen der det er litt fredeligere, og neste gang skal jeg være bedre forberedt…