Når taushet betyr noe…

Categories Blogg

Som alle andre så har jeg også fått med meg den tragiske hendelsen i USA, en tragisk hendelse som satte spor. Jeg tok et valg om å ikke kommentere det, ikke før nå. Noen ganger er taushet det beste, ord blir overflødig og strekker ikke til. Jeg har lest både Kokkejaevel og Kjerringtanker sine innlegg om samme sak, og det er akkurat som om de har stjelt ordene mine.

Jeg ble også både forbanna og voldsomt berørt når jeg så videoen, en film på 8 min og 46 sekunder. En film som endret en hel verden, den fikk oss til å våkne. Endelig vil mange si, for det er på høy tid at vi setter foten ned. Rasisme skal vi ikke tolerere, hatefulle handlinger mot andre mennesker skal slåes hardt ned på. Men der stopper det for meg, for dette er ikke rette tiden å gjøre det på.

Dette er ikke tiden for å storme gatene, dette er ikke tiden for massive demonstrasjoner. Jeg kan forstå at sinne ble satt i kok hos mange, og jeg har ingen vanskeligheter med å forstå at folk vil vise sin avsky mot en grusom handling. Men det jeg har vanskeligheter med å forstå er den likegyldigheten som nå vises, en likegyldighet som kan føre til flere dødsfall.

Her har vi sittet som en nasjon i ukevis, en hel verden har kjempet mot det samme. Innesperret i våre egne hjem, mange har ikke hatt mulighet til å gå utenfor stuedøren engang. Våre eldre har har sittet innesperret på sykehjem, uten mulighet til å være med sine kjære. Vi har sett massegraver blitt laget, noe som ikke har skjedd i det omfanget siden krigen raste.Tusenvis har mistet livet, og vi har ikke fått mulighet til å ta et siste farvel med de som betyr mest for oss. Men det er glemt nå, og det tok bare 8 min og 46 sekunder. 

Jeg er også rasende, og jeg håper straffen blir hard. Men jeg er minst like rasende på dere som nå tar til gatene, for dere er i ferd med å ødelegge alt hva en hel verden har jobbet for. Når jeg ser dere stå i kø utenfor kirken tett i tett for å vise respekt, ja da ber jeg. Jeg ber en stille bønn om at vi ikke må lage nye massegraver, og jeg ber om at det ikke blir en av deres kjære som havner der.

Det er på høy tid at det skjer en forandring, ja aller helst skulle den kommet for mange år siden. For dette er ikke første gangen dette skjer, dessverre har mange blitt fratatt sitt liv på lignende måter. Men hvor var dere da? Valgte dere heller å snu dere bort fremfor å demonstrere? Eller var ikke de menneskene like mye verdt?

Nå risikerer vi å velte lasset, alt det vi har ofret gjør dere skam på nå. For meg er det som om dere viser meg fingeren, alle vi som er i risikogruppen er ingenting verdt. Jeg håper bare dere er villig til å leve med det, for hvis dette utarter seg så må dere også leve med et liv på samvittigheten…

6 kommentarer

6 thoughts on “Når taushet betyr noe…

  1. Så enig med deg… Det er nok nå. Rasisme,og politiets handlinger i flere land må stoppes. Men nå settes andres liv i fare, det gir overhodet ingen mening…

  2. Utrolig bra satt ord på! Så enig med dæ!

    Vi har de siste månedene virkelig «oppdaget» mange alternative måter å fylle gatene på for å si det sånn. Vi har til og med hatt virtuell 17.mai tog.

    Slik det er i dag er det så mange, som har ofret så mye, og så skal dette settes i fare, og ikke respekteres, for at mange samles!

    Kjenner at æ blir rasende!

  3. Jeg er veldig enig i alt du sier. Forferdelig, det som har skjedd i USA, men synes ikke det er greit at tusenvis trekker ut i gatene i denne tiden. Hvor ble hensynet til de i risikogruppen av. Jeg synes det er egoistisk å demonstrere akkurat nå, ytringsfrihet eller ei.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *