En regnfull dag med valpefakter…

Idag har jeg vært så tom at jeg ikke visste om jeg klarte å skrive et til innlegg idag, men ordene tar som vanlig over. Det er rart det der, for når jeg føler meg helt tom for ord så kommer de likevel. Alt det jeg ikke får sagt muntlig er lettere å skrive om, det er ikke alt jeg klarer å prate om uten å knekke sammen, da er det enklere å skrive det jeg føler.

Overskriften lyver litt, ihvertfall når det gjelder været. Det er meg som har følt meg regnfull, tårene har rent av den minste ting. Men når jeg føler meg på bånn så må jeg ta grep , jeg vet at jeg må kjempe meg opp igjen. Så idag har jeg presset meg selv , brukt de få kreftene jeg kunne finne til å komme meg ut.

En liten tur ut pleier alltid å hjelpe, men det er ikke alltid lurt å presse seg selv. Likevel gikk vi til naboen en tur så Isak fikk boltre seg litt, han har vært i hundre som alltid. Idag kunne jeg trengt litt av energien hans, for idag har jeg følt meg som eselet Tussi. Men hva kan man gjøre, jeg er jo først og fremst en mamma.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

En dag uten gleder er ikke mulig, den som sier det lyver. Gledene finner deg uansett, de er der hvis du bare ser etter. For selv jeg måtte dra på smilebåndet når jeg kom til naboen, de fikk seg nemlig en hund for ikke så lenge siden. En liten fin valp, og som valper flest er den både leken og vill.

Det begynte kontrollerbart men endte i kaos, og i et øyeblikk der var jeg redd for at det kunne endt riktig ille. For først kom jeg kjørende og ante ingenting om at valpen sto ute i line, jeg hadde ikke før rundet hushjørnet før jeg ble overfalt. Jeg skjønte ikke hva som traff meg med det samme, men der satt jeg plutselig med en firbeint sleikende hund opp på meg.

Men det skulle vise seg at kaoset ikke hadde begynt enda, det begynte i det øyeblikket jeg hørte noen skritt bak meg. For naboen har en kjeller leilighet i huset , og der bor bestemor til nabobarna på 80+. Det er en sprek dame som alltid har et eller annet å komme med, hun er fantastisk den damen. Hund har hun også , en skjønn liten sak. Men hun er litt dårlig til beins så en gåstol må til , og nå kom hun opp bakken med både hund og gåstol.

Det nye tilskuddet til naboen reagerte lynraskt, og før jeg fikk blunket var gårdsplassen forvandlet til rene Villa villa veien. Det var som å se på en komedie ut av en annen dimensjon, og jeg må innrømme at jeg ba en bønn der jeg satt.

For den lille hunden søkte dekning mellom beina til bestemor , og valpen løp i ring rundt de begge. Min gubbe var snar med å komme til unnsetning, men han hadde ikke sjangs. Linen viklet seg inn i gåstolen, min mann hadde ikke fått løst en floke før det kom en ny. Det verste var imidlertid når tauet viklet seg rundt beina hennes , da måtte jeg lukke øynene et øyeblikk. Det var ikke før min mann fysisk løftet valpen opp at det ordnet seg, men han hadde mer enn nok bare med å holde den.

Heldigvis endte det godt, og både jeg og bestemor fant en plass i dekning. Men når jeg skulle gå igjen var det på an igjen. Denne gangen bestemte valpen seg for å virkelig ta fart, og nå hadde den bestemt seg for å ta over rullestolen. Der satt jeg igjen med en logrende glad firbeint på fanget , men nå hadde jeg ikke kontroll lenger.

Hånda mi på joysticken hadde den klart å dytte vekk, og med ene poten hadde den nå tatt over doningen min. Rullestolen gikk rundt i ring, og jeg fikk meg en real rundvask. Det er sånn det må føles i et bilvaskeri, bare uten karusellturen. Nå er jeg heldigvis tilbake i godstolen der det er litt fredeligere, og neste gang skal jeg være bedre forberedt…