Måned: juli 2019

Det ene minne etter det andre popper opp på Facebook. Minner fra en annen tid, en lykkelig tid, en hverdag jeg skulle gjort mye for å få tilbake. Minner som vekker sorgen i hjertet mitt, og det kjennes ut som om det er i ferd med å briste. Jeg klarer enda ikke å se på disse bildene uten å felle noen tårer. For det gjør fortsatt vondt å se den jenta som engang var, men som nå er forfalt. En jente som hadde så mange planer for fremtiden for seg selv og sine, lite visste hun hva som ventet rundt hjørnet.

Når jeg ser på den jenta så tenker jeg i mitt stille sinn, Gud så pen hun var den jenta. Hadde hun sett seg selv fra mitt ståsted nå, så hadde nok selvtilliten blomstret. Hun som aldri følte seg god nok, som alltid måtte gjøre mer for å føle seg vel, hun som alltid var der for alle andre men som glemte seg selv. Hadde hun kunne sett seg selv med mine øyne så hadde hun holdt sitt hode stolt opp mot himmelen.

Stolt over alt hun hadde oppnådd, stolt over sine barn som hun oppfostret mesteparten av tiden som alenemor, stolt over at hun tilslutt klarte å få seg en utdanning med tre små barn rundt sine føtter, selv om det kostet både blod, svette og tårer. Stolt over at hun alltid holdt sine barn trygge og varme på tross av sine egne bekymringer. Jeg skulle ønske jeg kunne prate til den jenta i dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men den jenta er borte, for den jenta var meg, og jeg er ikke den samme som jeg engang var, sykdommen endret meg, og den endret mitt syn på livet. For livet er så mye mer enn det evige jaget vi lever i. Et evig jag etter perfeksjon som skal fylle et tomrom inni oss, et evig jag etter den ultimate lykkefølelsen enda den ligger der usynlig fremfor våre føtter. Det var sånn for meg, jeg trodde at bare jeg hadde penger nok så ville alt ordne seg, og hadde jeg den perfekte kroppen så ville jeg bli lykkelig, lite visste jeg hva lykke egentlig var for noe.

For lykke kan ikke kjøpes for penger, det er ikke hvor mye du har eller hvordan du ser ut som avgjør hvor lykkelig du er. Lykke kommer innenfra, når du minst venter det og den dukker opp i de enkle ting. Som feks i en kaffekopp på trappa en duggfrisk vårdag, eller om kvelden når du pakker dine små inn i sommerlette dyner og kysser dem godnatt. Lykken bryr seg ikke om hvem du er eller hvordan du ser ut, den kommer når du tillater deg selv til å føle den.

Det er først når du slipper taket på dette evige jaget etter å føle deg lykkelig at den kommer. Den kommer når du lar deg selv senke dine skuldre og føler fred i ditt hjerte. Det er da den virkelige lykken kommer, og den viser deg hva som virkelig betyr noe her i livet. Så jeg sier til dere det jeg ville sagt til jenta på bildet, ikke hver så streng mot deg selv, du er bra nok som du er, og husk, det er kun deg selv som avgjør hvor lykkelig du tillater deg selv å være, du er din egen lykkesmed…

Etter å ha tilbrakt det siste døgnet sengeliggende våknet jeg i dag med ny giv i kroppen. Det var deilig det, for så elendig som jeg har vært har jeg ikke følt på siden jeg var innlagt på sykehus med blodpropp. Men søvn og hvile gjør underverker, og idag føler jeg meg mye bedre. Det var så ille i går at jeg vurderte å legge meg inn frivillig på sykehus, og da er jeg dårlig da, for jeg kan ikke fordra sykehusopphold. Nå gjenstår det å se om magen er bedre, jeg tør nesten ikke spise, men har prøvd meg på litt yoghurt i det små.

Igår var endelig dagen her, for igår kom nemlig svigermor. Du kan tro det var en fornøyd liten gutt som ble med for å hente bestemor på flyplassen, han maste hele dagen om når de skulle dra. Det var synd jeg måtte holde senga i går, men jeg trøster meg med at vi skal tilbringe mange dager sammen. Nå når bestemor er kommet er ikke mor mye verdt, nå er det bestemor som får all oppmerksomheten og sånn skal det også være. Det er fryktelig lange avstander i dette landet, og det er ikke ofte vi treffes, da er det ekstra godt når vi først kommer sammen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er så godt å ha svigermor på besøk, hun ordner og styrer, lager god mat noe barna vet å sette pris på. Hun er bare et herlig vesen, og godhjertet tvers igjennom. Jeg elsker å ha henne på besøk, for da tillater jeg meg selv til å slappe av. Hun tar seg av alt, og når jeg ikke orker å si noen alvorsord til min mann, ja da gjør hun det. Vi er ganske like i hvordan vi liker å ha det rundt oss, og det er nok en av grunnene til at vi går så godt overens. Nå mangler vi bare svigerfar, du skal vite at vi savner deg og skulle gjerne ha hatt deg her. Men han kommer nok en annen gang det passer, og vi får glede oss til det.

Dagen i dag blir rolig for min del, jeg har mer enn nok med å komme meg etter de siste dagene. Men det gjør ingenting, jeg er ihvertfall glad for at jeg føler meg bra nok til å sitte oppe igjen, så det ser bedre ut med tanke på ferieturen neste helg. Vi har jo og en fast tradisjon med å kjøre til Hardanger når svigermor er her. Det har vi gjort de tre siste årene. Bare en dagstur for å kjøpe kaker og saft på en lokalkafe der inne, de har blant annet den beste gulrotkaken som finnes. Så om formen holder seg så må vi vel få til en tur i løpet av uken.

Takk og lov for en storesøster som elsker å tulle med sin lillebror, det betyr mye når mor selv ikke klarer. Hun er bare fantastisk den jenta mi.

Jeg håper dere har en strålende lørdag og nyter helgen for alt den er verdt.

En stor klem fra Vestlandet…

Livet er både hardt og brutalt noen ganger, det har jeg virkelig fått erfare. De siste dagene har jeg tilbrakt mesteparten av tiden sengeliggende og tenkt at nå kan det ikke bli verre. Men faktum er at det gjør det, jeg skal fortsatt gjennom mange kamper før jeg kaster inn håndkleet for godt, og den tanken gir meg frysninger på ryggen. Så jeg ber dere derfor om en tjeneste, en dag dere har tid, føl dere lykkelig over de tingene jeg nå skriver om, for dere aner ikke hvor heldige dere er…

Har du noengang ligget i sengen når vekkerklokken ringer og tenkt, jeg orker ikke gå på jobb i dag. Eller kanskje du står fremfor speilet en morgen i dårlig humør og irriterer deg over en dårlig hårdag. Da skal du tenke på “oss”, vi som fremdeles ligger i sengen og venter på hjelp. Vi som ikke klarer å gå ut på badet for å gjøre det enkle morgenstellet selv, vi som mer enn gjerne ville stått der sammen med dere og irritert oss over små bagateller som en dårlig hårdag.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kanskje tok du deg en varm dusj i dag tidlig, kjente hvordan det varme deilige vannet traff din kalde kropp, hvordan det varme vannet sakte men sikkert ga kroppen din en nytelse av velvære, kanskje såpet du deg inn med deilige dufter som vekket sansene dine til liv. Da skal du tenke på “oss” , vi som ikke kommer oss i dusjen hver dag, kanskje bare to ganger i uken. Vi som må ha hjelp til å dusje, naken og sårbar sitter vi der uten å kunne gjøre de enkle ting, for de enkleste ting er blitt umulig å utføre.

Eller kanskje du sov litt for lenge i dag, og plutselig innså at du hadde dårlig tid. Irritert og stresset vekker du dine små, jager de opp av senga slik at de blir stresset også. Lager matpakke i en fei og irriterer deg over barna som nå ligger ute i gangen oppløst i tårer over en strevsom morgen. Da skal du tenke på “oss”. Vi som ikke lenger har anledning til å kysse barna våre farvel, vi som ikke lenger kan tørke deres tårer og forsikre dem om at det blir bedre. Vi som mer enn gjerne skulle byttet plass med dere, om så bare for en dag.

For vi er alle lei av livet innimellom, noen dager er verre enn andre. Men dere har noe “vi” ikke har, dere har en gave som “vi” har mistet, dere har en kropp som fungerer og bærer dere avgårde i dette livet. Så derfor ber jeg dere om en tjeneste, om å være takknemlig for det dere har, de enkle ting som dere tar for gitt. Takknemlig for at dere har en kropp som virker uavhengig av hvordan den ser ut, for det betyr ingenting i forhold til hva den kan utføre. Vis takknemlighet over livet, og husk på, du er unik , det er kun en av deg.

Så ikveld når dere legger dere i senga under den varme dyna, legg dere godt til rette og kjenn på følelsen av å kunne snu dere rundt, og tenk på hvor heldige dere er som har fått oppleve nok en dag i en frisk kropp. For det er alt som betyr noe, at du og dine kjære er friske og trygge, klar for å møte en morgendag ingen vet hva vil bringe…

Det har vært litt av en natt kan du tro. Som dere sikkert har fått med dere, så sovnet jeg svært sent i natt. Jeg vet ikke hva som gjorde det egentlig, men noen ganger blir man bare liggende og filosofere over livets mange mysterier. Men jeg sovnet nå til slutt rimelig utmattet. Det skulle vise seg å ikke bli lange luren, for ca 0430 våknet jeg igjen i magesmerter, og jeg som trodde jeg var på bedringens vei. Jeg så ingen annen utvei enn å igjen vekke min mann, jeg måtte ha meg en Ibux.

Denne gangen kom han rimelig kjapt, tror faktisk jeg bare ropte fire ganger, det tror jeg må være ny rekord. Jeg fikk i meg en Ibux og la meg til igjen. Det gikk ikke lange tiden før jeg kjente virkningen, og jeg husker jeg tenkte, enda bra jeg ikke må på do. Det skulle jeg ALDRI ha tenkt, for nå kom det som kastet over meg, igjen var tiden knapp. Men når jeg nå ropte på min kjære, tror du det gikk like fort denne gangen? Åååneidu, denne gangen gikk det over en time enda han hadde vært nede hos meg for 30 min siden.

Hvem er disse personene som går villige for å utføre skylling?? Send de hit så kan jeg overføre dette på dem, herrefred for et liv det ble her i natt. Jeg kan ikke annet enn å le av det heller, for det uttrykket på min mann når han kom ned og så hva han måtte rydde opp i, det uttrykket skulle blitt foreviget 🤣Der ligger jeg så dårlig som jeg aldri har vært, og hva gjør min mann?? Han begynner å tøyse og tulle som bare en Finnmarking kan. Det rant ut av kjeften hans, den ene dårlige vitsen etter den andre, og alt dette i takt med vaskekosten.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg lå bare og gispet etter luft, eller rettere sagt, jeg satt på toalettet og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg (ikke at jeg hadde kommet meg noen vei heller 😂) , det er ingen god kombo og le mens man har magesmerter. Det fikk jeg smertelig erfare i natt. Normalt sett så kommer det gloser på rekke og rad når jeg vekker han, men jeg tror synet som møtte han i natt ble så overveldende at rullegardinen gikk totalt ned for så å bli slengt opp igjen.

Dagen har ikke vært noe bedre, og vi som får svigermor på besøk i dag. Er det ikke typisk at når vi endelig har tid til hverandre så settes jeg ut av spill. Nei dette her har jeg aldri hatt før, og så snart det er over så håper jeg det blir lenge til jeg får det igjen. Det rare er at matlyst har jeg, faktisk spiste jeg godt igår, problemet er at jeg ikke klarer å holde på det, og så har vi disse smertene da. Jeg bare håper det gir seg snart.

Idag har jeg tilbrakt mesteparten av tiden i senga. Takk Gud og lov for at jeg har denne datamaskinen, jeg hadde blitt koko uten. Så her ligger jeg mens jeg skriver til dere. Jeg har sovet litt og det gjorde godt, nå tenker jeg å rigge meg til med en aldri så liten film, jeg har ikke så mye annet å gjøre…

God helg fra den sengeliggende… 

Jeg ligger våken i min seng, det er sent og jeg burde ha vært sovnet for lenge siden. Huset ligger i stillhet, alle mine kjære ligger trygge og varme under sin dyne. Ute er fuglene også falt til ro, men det er fortsatt litt lyst, det blir ikke ordentlig mørkt på denne tiden, og plutselig lengter  jeg tilbake til  midnattssolen og lange deilige netter.

Kroppen min er urolig, hodet mitt er fullt av tanker, tanker som kverner rundt og ikke vil gi meg fred. Glemte minner dukker opp, minner fra barndommen når jeg enda var bekymringsløs og fri, det føles nesten som et annet liv.  Jeg prøver å vri meg litt, kjenner at jeg ikke ligger så godt , men det er nytteløst, kroppen samarbeider ikke lenger. Jeg bruker alle mine krefter bare på å prøve å flytte hånda mi noen cm, jeg sukker litt for meg selv der jeg ligger lettere hjelpeløs.

Ute er det begynt å regne, jeg hører hvordan små dråper treffer den kalde asfalten. Det er en beroligende lyd egentlig, rart hvordan slike små dråper kan lage en så hard lyd. Det er ikke mange dråper som kommer, men jeg hører dem likevel godt, det er akkurat som de prøver å si meg noe, røske litt i meg, som for å si du lever enda. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

De blir flere nå. Jeg hører hvordan de vasker bakken under seg. Det må føles avkjølende og svalt etter noen dager med tørke. Det er som om dråpene bringer med seg nytt liv, de vasker vekk alt det som engang var, før de gir nytt liv til det som spirer og gror. Det er ihvertfall en fin tanke, en tanke som beroliger meg.

Jeg prøver å lukke øynene, det må være fryktelig sent og nå irriterer det meg at vi ikke kjøpte den klokka som kunne henge her inne. Men akkurat den dagen klokka skulle kjøpes kom det noe annet i veien, jeg får heller få assistenten til å se om de finner en som kan passe. Men min innebygde klokke tilsier at klokken er nærmere 03.00, og den pleier å stemme. Det er bare en time til fuglene begynner å våkne til liv, kanskje jeg får høre det første fuglekvitteret, jeg er spent på å høre om det er det samme som i går. Lurer litt på om det er den samme fuglen som vekker de andre, eller kanskje de bytter på nesten som en vaktordning.

Det er sluttet å regne nå, det er vindstille ute. Jeg har vinduet på gløtt, men det er ikke bevegelse i gardinen. Med ett føler jeg meg så sliten, kanskje det var kreftene jeg brukte på å flytte foten som gjorde utslaget, jeg prøver å lukke øynene igjen og kjenner hvordan søvnen griper tak i meg mens jeg tenker, snart er det en ny dag, la den bli fin…

“Kom deg inn igjen” sa min mann i går når han plutselig så meg ute. For jeg trosser det meste, selv ikke magetrøbbel kan stoppe meg 🤣Men jeg kjente fort at dette var nok ikke den beste ideen jeg har hatt. Det var bare det at jeg hadde en liten gutt her som hadde mast hull i hodet på meg hele dagen, det er liksom ikke så enkelt å være syk når alle andre er opptatt med å male hus. Isak leker gjerne med assistentene en stund, men aller helst skal mamma være med, syk eller ikke syk, det spiller liten rolle for han.

Så jeg klarte å være ute med han i en liten time, men da hadde kroppen fått nok, og det var bare å komme seg inn i godstolen igjen. Dagen idag er ikke noe særlig bedre, magen har roet seg men kroppen føles energiløs og tappet for alle krefter. Jeg har ikke så mye valg, jeg må bare ta tiden til hjelp. Tross alt så er det bra jeg fikk det nå og ikke neste uke når vi skal reise. Nå bare håper jeg at resten av familien holder seg friske, det blir krise om vi ikke får reist på ferie.

Idag kom regnet, snakk om å jobbe med klokka. For min mann var ute i liften kl. 0800 i morges og malte siste rest. Han var ferdig rett før 12, og en halv time senere kom dråpene fra himmelen. Heldigvis ser det ikke ut som det blir de store mengdene som kommer i dag, og det er bra for vi har nemlig litt småpjusk igjen. Men nå kan jeg ihvertfall legge ut før og etter bilder, og jeg er bare superfornøyd 🤗

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som dere ser så blomstrer blomstene mine like fint enda. De har vokst seg store og fine til glede for oss alle. Isak elsker å vanne de og det har blitt hans faste jobb når solen står på som verst. Han er snar opp for å stikke fingeren i jorden for å kjenne etter om det trengs vanning. Jeg har min egen lille gartner.

Men det må jeg bare si, min mann har virkelig gjort en kjempejobb. Han var kanskje treg med å komme i gang, men når han først startet så gikk det jaggu meg unna også. Det er det jeg hele tiden sier, han kan når han vil. Jeg er bare superimponert og for å ikke snakke om fornøyd. Endelig ser det litt ordentlig rundt oss, endelig har huset fått seg et realt løft, og det gjør meg glad kan du tro.

Så selv om jeg føler meg litt pjuskete om dagen så er jeg lykkelig. Lykkelig over en forvandling så fin, og lykkelig over at nå kan ferien for alvor starte for oss og….

Jeg fikk meg en knekk igår når de rundt meg måtte vaske meg nærmest fra topp til tå. Jeg trodde egentlig at det ikke kunne bli verre, at jeg hadde tilpasset meg enhver situasjon, ja helt frem til i går. Det er det mest nedverdigende jeg noengang har opplevd. Jeg følte meg rett og slett skamfull der jeg satt naken og sårbar. For selv om jeg vet at det ikke er min feil, og at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til, så kom den følelsen og den fylte hele meg.

Faktisk så trodde jeg at jeg hadde svelget alle de kameler som er å svelge, men jeg tok feil. Det verste er faktisk tanken på at verre skal det bli, jeg blir bare verre og verre. Heldigvis har jeg en fantastisk mann og profesjonelle assistenter, så når tårene mine kom igår så løste de situasjonen på en fin måte. Det var helt grusomt å kjenne på den følelsen igjen, den skamfulle, nedverdigende, sårbare følelsen av å trenge hjelp, jeg hadde rett og slett glemt den følelsen litt.

For det begynner i det små, tidlig i sykdomsforløpet. Du kjenner du gradvis blir svakere, fingre som ikke vil lystre, en bluse du ikke lenger kan kneppe igjen, eller sminkekosten som føles så tung at du må bruke begge hender for å få det til. Du tvinger deg selv til å gjøre det selv, bruker all din energi på badet hver morgen og kveld, for tanken på hjelp til personlig stell er for vond.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men du blir gradvis bare dårligere, og så kommer den dagen når du ikke lenger kommer deg opp fra toalettet, og du innser at du må rope på hjelp mens tårene renner ned på ditt kinn. Det tok lang tid for meg å svelge den kamelen, jeg prøvde så lenge jeg bare klarte å klare meg selv, brukte alle mine krefter mens tårene rant i strie strømmer. Ikke nok med at det var tungt å akseptere det som skjedde med meg, enda verre var det å måtte gi fra meg ansvaret for Isak. Det var den største kamelen å svelge.

Etterhvert skjer det noe, du svelger så mange kameler over en periode at maktesløsheten griper deg. Men når den følelsen slipper taket da kommer livet litt tilbake igjen. For sakte men sikkert innser du at det finnes ingen vei utenom, du må ta imot all den hjelp du kan få. Sakte men sikkert innser du at livet ditt ikke er over tross alt.

Men veien dit er fryktelig lang, en lang smertefull vei. For tårene er mange og mørket er altoppslukende, og alt du føler på er maktesløshet og skam. Jeg har vært der, og igår var jeg tilbake i den følelsen igjen. Men til dere som fortsatt er der, til dere som fortsatt lever i denne følelsen. Til dere vil jeg si, det blir bedre på et vis, for når dere en dag klarer å slippe taket, når dere klarer å innfinne dere med deres skjebne. Det er da det skjer, livet kommer tilbake, de små øyeblikkene fylt av glede finner veien tilbake inn i deres hjerter, og dere innser at livet langt i fra er over…

Tenk at ting kan endre seg så fort, for dagen i går var så fin på alle mulige måter, men det endret seg radikalt i natt. Jeg våknet i natt og kjente at alt ikke var som det skulle, jeg våknet av smerter. Det var som om ti kniver ble stukket inn magen på meg, ja du kan gange menstruasjonssmerter med ti, for sånn føltes det. Svetten piplet, og hadde jeg kunne vridd meg i smerter så hadde jeg gjort det.

Jeg skjønte fort at magen ikke var særlig “happy”, jeg skjønte også at nå hastet det med å komme seg på do. Men så var det bare et ørlite problem, jeg er jo LAM! Ikke vet jeg hva klokken var, men at jeg har lagt og ropt på min mann i et par timer i natt, det tror jeg helt sikkert. Han har et forbanna godt sovehjerte den mannen altså, men klokken seks i morges sto han i døråpningen og lurte på hva jeg lå og gaulet for.

Han fikk meg på do i siste liten, men på toalettet oppsto det et nytt problem, jeg fikk nemlig blodtrykksfall. For de av dere som noengang har hatt det, så vet dere hvor grusomt det er, og jeg tryglet og ba min mann om å få meg i seng igjen. Det er nemlig det eneste som hjelper, legge seg ned. Problemet var bare at dobesøket var langt fra over, så det var bare å krype til korset, på do igjen måtte jeg. Men når jeg igjen fikk blodtrykksfall på andre forsøk, ja da ga vi begge opp.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med andre ord, det har vært en fryktelig lang natt og dag. Heldigvis ser det nå ut som det har roet seg, men jeg har tatt Imodium bare for å være helt sikker. Spise har jeg ikke turt å prøve meg på enda, men jeg har fått i meg cola i det minste. Så fort kom det altså, for en måte å bråvåkne på, jeg håper det blir lenge til neste gang.

Heldigvis har jeg assistenter som reddet dagen. For når mor er satt ut av spill, så er de som må underholde en liten gutt. Så idag tok de seg en tur bort i den sommerstengte barnehagen så han fikk frese litt av seg.

Nå håper jeg vi blir ferdig med prosjekt husmaling snart, for nå trenger vi å finne på litt hyggelige ting. Håpet er at vi kan dra til byen på søndag for da ankommer Tall ship race byen, og det hadde vært fint om vi hadde fått med oss innseilingen. Svigermor kommer også til helgen, og da er det ekstra kjekt å finne på litt hyggelige aktiviteter. Dessverre er det meldt regn på søndag, men jeg håper i det lengste at det ikke blir så altfor galt.

Det er ikke mye med meg her jeg sitter, energinivået er det heller labert med. Så idag tror jeg det blir tidlig kveld på meg. Håper dere holder dere friske og raske alle sammen.

Hilsen en som føler seg drit dårlig… 

Det banker på min dør 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men jeg er ikke hjemme

Han skjuler seg bak mørke slør

En skikkelse uten stemme 

Han kommer som en uønsket gjest

Din sjel han tar

Han tar det som betyr mest

Bryr seg ikke om hvem du var

Han kommer når du minst aner

River deg bort fra

Dine kjære og trygge vaner

Ditt liv han vil ha

Døden bringer med seg

Både sorg og mange tårer

Han kommer til deg 

Når du legger inn dine årer

Men frykt nå ikke

Det du ikke kan gjøre noe med

Du må ikke la deg rikke

Når motgang finner sted

I dag kom “liften”, det ble store øyne på en liten gutt når pappaen klatret oppi og heiste seg selv rett opp. “Jeg og vil” ropte en liten gutt mens han hoppet opp og ned. Men da det ble klart at det fikk han ikke lov til, ja da kom det noen tårer. Heldigvis visste mor råd, vi kunne jo ta en tur bort til naboen, for selv om de er på ferie så ligger lekene ute. Da var han snar opp på rullestolen kan du tro, “kjør i full fart mamma”kommanderte en ivrig liten gutt.

Gi den gutten en sandkasse og et par lastebiler og han kan holde på i timevis. Brått havnet han i sin egen lille verden, og uansett hva jeg sa så hørte han ikke mye etter. Jeg søkte tilflukt i den eneste lille skyggen som var der borte, mens Isak satt fornøyd og lekte i sanden. Det er jo rene paradiset for Isak der borte, og jeg tror rett og slett vi må få lagd en sandkasse her hjemme også. Det skal ikke så mye til før han er fornøyd. Så nå vet dere kjære naboer, vi har tyvlånt sandkassen deres i dag 😊

Ja nå er siste innspurt i gang, det ser ut som om det går veien dette her. Det blir så bra dette her, og det har gått mye fortere enn jeg hadde sett for meg. Men så har nå assistentene mine stått på også da, det hadde aldri gått uten dem. Det er tross alt bare i underkant av to uker siden vi begynte, og vi er allerede på siste veggen. Men vi må gå over hele huset etterpå og flikke litt på glemte steder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Leketøy for store barn sier jeg bare, han måtte jo teste hvor høyt han kom rett til værs. Når han nærmet seg 12 meter så begynte han å bli gelé i beina, pyse tenkte jeg, og tenkte tilbake på når jeg var 1000 meter over bakken. Men han skrøt fælt av utsikten der oppe i fra, så om det er noen som har lyst på litt sug i magen og en flott utsikt, ja da er det bare å ta turen opp hit 🤗Vi fikk ihvertfall tatt noen bilder oppi høyden, så her ser dere gaten jeg bor i, og ikke minst, vår praktfulle utsikt.

Uventet besøk fikk vi også i dag. Min lillebror ferier i båten med frue og barn, og idag la de til kai rett nede i veien her. Plutselig sto de på tunet her til glede for oss alle. Det er så kjekt når de kommer med barna, for da får Isak noen å leke med. Han merker nok at alle er på ferie her i gata, for det er mer stille enn vanlig. Men idag ble han så glad når de kom, og de har vært ute i timevis.

Dagen ble avsluttet med at vi fulgte besøket ned på kaia og vinket farvel for denne gang. Det ble en begivenhetsrik dag allikevel, og jeg som hadde forberedt meg på enda en dag som ” lastebilsjåfør”, men idag fikk jeg litt fri, og godt var det…