Så pen hun var den jenta…

Det ene minne etter det andre popper opp på Facebook. Minner fra en annen tid, en lykkelig tid, en hverdag jeg skulle gjort mye for å få tilbake. Minner som vekker sorgen i hjertet mitt, og det kjennes ut som om det er i ferd med å briste. Jeg klarer enda ikke å se på disse bildene uten å felle noen tårer. For det gjør fortsatt vondt å se den jenta som engang var, men som nå er forfalt. En jente som hadde så mange planer for fremtiden for seg selv og sine, lite visste hun hva som ventet rundt hjørnet.

Når jeg ser på den jenta så tenker jeg i mitt stille sinn, Gud så pen hun var den jenta. Hadde hun sett seg selv fra mitt ståsted nå, så hadde nok selvtilliten blomstret. Hun som aldri følte seg god nok, som alltid måtte gjøre mer for å føle seg vel, hun som alltid var der for alle andre men som glemte seg selv. Hadde hun kunne sett seg selv med mine øyne så hadde hun holdt sitt hode stolt opp mot himmelen.

Stolt over alt hun hadde oppnådd, stolt over sine barn som hun oppfostret mesteparten av tiden som alenemor, stolt over at hun tilslutt klarte å få seg en utdanning med tre små barn rundt sine føtter, selv om det kostet både blod, svette og tårer. Stolt over at hun alltid holdt sine barn trygge og varme på tross av sine egne bekymringer. Jeg skulle ønske jeg kunne prate til den jenta i dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men den jenta er borte, for den jenta var meg, og jeg er ikke den samme som jeg engang var, sykdommen endret meg, og den endret mitt syn på livet. For livet er så mye mer enn det evige jaget vi lever i. Et evig jag etter perfeksjon som skal fylle et tomrom inni oss, et evig jag etter den ultimate lykkefølelsen enda den ligger der usynlig fremfor våre føtter. Det var sånn for meg, jeg trodde at bare jeg hadde penger nok så ville alt ordne seg, og hadde jeg den perfekte kroppen så ville jeg bli lykkelig, lite visste jeg hva lykke egentlig var for noe.

For lykke kan ikke kjøpes for penger, det er ikke hvor mye du har eller hvordan du ser ut som avgjør hvor lykkelig du er. Lykke kommer innenfra, når du minst venter det og den dukker opp i de enkle ting. Som feks i en kaffekopp på trappa en duggfrisk vårdag, eller om kvelden når du pakker dine små inn i sommerlette dyner og kysser dem godnatt. Lykken bryr seg ikke om hvem du er eller hvordan du ser ut, den kommer når du tillater deg selv til å føle den.

Det er først når du slipper taket på dette evige jaget etter å føle deg lykkelig at den kommer. Den kommer når du lar deg selv senke dine skuldre og føler fred i ditt hjerte. Det er da den virkelige lykken kommer, og den viser deg hva som virkelig betyr noe her i livet. Så jeg sier til dere det jeg ville sagt til jenta på bildet, ikke hver så streng mot deg selv, du er bra nok som du er, og husk, det er kun deg selv som avgjør hvor lykkelig du tillater deg selv å være, du er din egen lykkesmed…