Måned: desember 2023

Det er på denne tiden at jeg føler det som mest, takknemligheten for selve livet er stor.
For åtte år siden så jeg bare slutten, lite visste jeg at det jeg trodde var slutten faktisk var en begynnelse. En begynnelse på en berikende reise, en reise som har gitt meg så mange opplevelser på godt og vondt.

Livet er som en lukket bok, du vet aldri hva du får før du åpner den.
For hver side som skrives så oppdager du noe nytt, og du vet aldri hva som venter i neste kapittel.
Jeg vet at min slutt er nærmere enn for mange andre, men jeg vet også at jeg er en av de heldige. For med døden på skuldrene så ser jeg livet klart, jeg ser hva livet er.

Jeg hørte det mye når jeg ble syk, jeg måtte skrive en bucket liste.
Men jeg trenger ikke reise jorden rundt på jakt etter nye opplevelser, alt jeg trenger har jeg her hjemme.
Det er de nære ting som betyr noe for meg, det er de jeg kommer til å savne mest. Som å våkne en lørdags morgen til lyden av små barneføtter i trappa, eller sitte omringet av mine kjære mens vi ser på film.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Alt jeg kan ønske meg har jeg innenfor fire vegger, noen ganger er det som om fire vegger visker til meg. Fortiden sitter i fire vegger, det er her jeg hører hjemme. Her har jeg sett en liten gutt ta sine første skritt, her har jeg danset lykkelig rundt med mine fire små i armene mine. Her har jeg pakket de varsomt inn under dynen etter en lang dag, her har jeg og min kjære bygget vårt kjærlighets rede.

Jeg trenger ingen Taj Mahal, vi har vårt eget palass.
Jeg trenger ingen Louvre, for jeg har de vakreste kunstverk hjemme i fire barndomspermer.
Jeg trenger ikke noe karneval i Rio, gubben er karneval nok.
Jeg trenger ingen blomsterpark i Amsterdam, jeg har min egen lille blomsterhage.

I min trygge lille seng ligger jeg hver kveld, og i mørket takker jeg høyere makter for alt jeg har fått. Det er kanskje ikke mye for noen men det er mer enn nok for meg, jeg har nemlig det viktigste av alt.
Kjærligheten gror seg sterkere for hver dag som går, en brennende ild som aldri slukker. I et lite hus i skogholtet har jeg alt jeg trenger, de nære kjære ting…

For åtte år siden slo lynet ned, og plutselig fikk vi dårlig tid.
Tre små bokstaver gjorde fremtiden usikker, livet her og nå var alt vi hadde igjen.
Bare et år etter jeg kjente de første symptomene ringte kirkeklokkene for oss min kjære, og i dag er det syv år siden vi sa ja til hverandre.

Tre små bokstaver har frarøvet oss mye, livet ble aldri det samme igjen.
Men det er en ting tre små bokstaver aldri har klart å slukke, og det er kjærligheten vi har til hverandre.
Jeg husker enda valget jeg ga deg deg rett etter diagnosen var et faktum.
For jeg visste hva denne sykdommen kom til å føre med seg, så jeg ga deg valget om å dra.

Men du nektet å høre, du hadde allerede tatt ditt valg.
Du skulle bli ved min side uansett hva, og tre måneder etter gikk jeg opp kirkegulvet til deg.
I 15 år har vi vært sammen, og i dag kan vi feire syv års bryllupsdag.
Livet sammen med deg har vært et eventyr, og du har stått stødig ved min side i alle disse årene.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Vi har opplevd mye du og jeg, og etter jeg ble syk har vi hatt utallige kamper.
Når jeg ser tilbake på de siste årene så er det utrolig at vi har klart å komme oss helskinnet i gjennom, men uansett hvor mye det har stormet rundt oss så har vi stått sammen.
Uten deg ved min side hadde jeg aldri klart det, du har vært mitt fyrtårn når mørket har vært altoppslukende.

Sammen har vi klart det min kjære, og jeg vet at så lenge jeg har deg ved min side så klarer jeg alt.
Du gir meg styrke når jeg trenger det som mest, du gir meg håp når det stormer som verst.
Så takk min kjære for at du alltid er der, takk for at du drar meg opp når jeg ligger nede.
Du er der når alt rakner, og vår kjærlighet har aldri vært sterkere enn den er i dag…

Jeg elsker deg min kjære, takk for at du er min 💖

Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal begynne dette innlegget, jeg er helt overveldet her jeg sitter.
På mandag var jeg så frustrert at hadde jeg kunnet så hadde jeg revet av meg håret, men i dag har jeg bare lyst til å rope ut min glede. Igjen kom dere lesere meg til unnsetning, og igjen klarte dere og røre meg til tårer. Jeg må ha gjort noe bra i mitt forrige liv siden jeg nå mottar så mye nestekjærlighet, dere er bare fantastiske.

På tirsdag skrev jeg om min frustrasjon over å ha misset billettsalget til Brann Lyon kampen, lite visste jeg at det skulle skape et engasjement. Jeg satt i min egen lille verden og skrellet på Facebook på onsdag når jeg plutselig kom over et innlegg, i en gruppe jeg ikke har hørt om før hadde noen skrevet om meg!

Ballspark het gruppen på Facebook, og det viste seg å være supportergruppen til Brann.
Jeg ble overveldet når jeg så hvor mye respons innlegget fikk, og plutselig øynet jeg et håp om å få komme meg på kamp likevel. Takket være Elin begynte ballen å rulle, men lite ante jeg at det var flere som hadde kontaktet Brann på mine vegne.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

En av mine assistenter hadde også kontaktet Brann, og før jeg visste ordet av det var alt ordnet.
Tre billetter til meg og mine, og de var gratis. I følge Brann har en av deres samarbeidspartnere spandert billettene på oss, og det var tydeligvis ikke alt. Et utdrag fra mailen til min assistent rørte meg til tårer, og det utdraget finner dere under her.

“Vår gode samarbeidspartner EGD ønsker å dekke en VIP-opplevelse for dere, som inkluderer mat, drikke og plass inne i pausen/ved behov. Dere får plass på rullestolfeltet utenfor VIP-en.” 

Vi får mer informasjon når det nærmer seg kamp, så nå kan jeg bare glede meg til kamp.
Jeg vet ikke hva jeg skal si lenger, ordet takk rekker ikke lenger. For nå har jeg ikke tall på hvor mange ganger dere har kommet meg til unnsetning, jeg hadde faktisk ikke hatt en BPA ordning om det ikke hadde vært for dere.

Jeg har hatt utallige kamper opp i gjennom årene, og dere har alltid vært der ved min side.
Jeg vet ikke hva jeg har gjort for å fortjene denne enorme nestekjærligheten, men jeg vet hvor heldig jeg er som har alle dere i ryggen. Så tusen hjertelig takk for at dere alltid er der når jeg trenger dere, jeg er enda rørt til tårer. Nå gleder jeg meg bare til å ta med en liten gutt på kamp, dette blir en uforglemmelig opplevelse for oss begge…

Hver gang julen nærmer seg får jeg det samme spørsmålet. Hva ønsker du deg? 

Men jeg har bare et eneste ønske, et ønske om å få friheten tilbake...

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg drømmer om frihet, frihet til å bare være meg selv.

Frihet til å løpe ut i snøen, legge meg ned og lage snøengler mens jeg kikker opp på en endeløs himmel.

Frihet til å stå under en varm dusj så lenge jeg vil, føle hvordan det varme vannet omfavner min kalde kropp.

Frihet til å krølle meg sammen under et varmt pledd på en kald vinterdag, nyte en kopp med varm kakao mens jeg føler hvordan den deilige smaken av sjokolade fyller hele meg.

Jeg drømmer om en frihet mange tar for gitt, en frihet til å leve livet mitt fritt.

En frihet til å legge meg når jeg vil, uten å tenke på at noen har en tidsplan de må følge.

En frihet til bestemme selv, uten å tenke på hva andre syns.

En frihet til å kunne følge mine barn til sengs, lese en bok mens jeg ser hvordan de bekymringsløst faller til ro.

Jeg drømmer om en frihet hvor jeg bare kan være til, en stille stund uten bekymringer og sorg.

En frihet som gir meg ro, som små beroligende bølgeslag mot en kritthvit endeløs sandstrand.

En frihet til å vandre fritt, mens jeg ser hvordan fotavtrykkene mine setter spor i den silkemyke sanden.

En frihet til å danse rundt juletreet, omringet av smilende små barnefjes.

Jeg drømmer om en frihet til å bare være meg selv, uten lenker som holder meg fast.

En frihet til å leve med en velfungerende kropp, enkle ting som å selv kunne sjekke kjøleskapet når jeg er sulten.

En frihet til å klare meg selv, uten å måtte være avhengig av andre for å leve.

En frihet til å holde mine kjære tett inntil meg, føle hvordan våre hjerteslag smelter sammen.

Jeg drømmer om en bekymringsfri jul, en jul uten redsel og frykt for meg og mine.

Jeg drømmer om glødende små øyne, fylt med glede og spenning istedenfor sorg og frykt.

Jeg drømmer om en frihet uten sykdom og angst, slippe å tenke på at morgendagen muligens ikke kommer.

Jeg har kun et juleønske i år, et lite ønske om å få friheten tilbake…

I flere uker nå har jeg prøvd å søke etter billetter, men som vanlig gikk det meg hus forbi.
Den ene dagen jeg ikke så etter den dagen la de ut billetter for salg, det er så typisk min uflaks.
Alle som kjenner meg vet hvor fotball gal jeg er, og denne måneden skal det spilles en kamp her i Åsane jeg skulle gitt mye for å være på.

Brann skal nemlig møte Lyon den 21 desember, og den kampen skal faktisk spilles her i Åsane! Litt dumt siden det da blir færre plasser, men bra fordi det er så nærme. Jeg skulle likevel ønske at kampen ble spilt på Brann stadion, da hadde jeg hatt større muligheter til å skaffe billetter. Det hadde vært kjekt å kunne ta med en liten gutt på kamp, men den muligheten glapp denne gangen dessverre.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har klart å få med meg billettsalget, jeg har jo søkt etter det flere ganger. Jeg ble rimelig frustrert i går når jeg hørte at 3000 billetter hadde blitt revet bort, og den frustrasjonen har ikke gått over enda. Til neste år skal jeg vokte nettet som en hauk, for det er ikke snakk om at dette skal få skje igjen.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg er overrasket over været her på Vestlandet den siste tiden, det har jo ikke vært noe annet enn sol her de siste ukene. I fjor på denne tiden hadde vi ikke annet enn regn, og da skulle man tro strømmen var billigere. Men nei da, strømmen er like dyr uansett. Det er ganske så ironisk at de skylder på vannmangel her på Vestlandet, spesielt i fjor når det ikke gjorde noe annet enn å regne.

De siste ukene har vinteren virkelig tatt over landskapet, og det har ført til at aktiviteten over matfatet ute har økt. Men der det før krydde av småfugler har svarttrostene tatt fullstendig over. Jeg har aldri i hele mitt liv sett så mange svarttroster på en gang og på samme sted, jeg sluttet å telle når jeg kom til åtte. De er så mange at vi har begynt å jage de bort, de spiser opp all maten.

Det skal ikke være enkelt, jeg tror jeg skal slutte å fylle på fuglemat for en stund.
Jeg håper dette været holder seg ut desember, for det er så fint nå. Men det er rart at vi har det kaldere enn hjemstedet til Gubben, – 11 var det her i går kveld og det er mye til her og være. Men jeg vil mye heller ha det kaldt ute enn regn, julestemningen er alltid større når det er litt snø ute…

I går var det ikke snakk om å ligge og dra seg, det var bare å komme seg opp. Vi hadde nemlig fått en invitasjon vi ikke kunne takke nei til, ene tantebarnet mitt hadde bursdag i går og det måtte vi selvfølgelig feire. Det innebar at jeg fikk meg en tur inn til mitt barndomsparadis, og det takker jeg aldri nei til.

Mine foreldre skulle også være med, og planen var at de skulle sitte på med oss. Men som alltid var vi sent ute, og håpet om å rekke fergen vi hadde sett for oss hang i et tynt snøre. Ting tar alltid lengre tid enn vi har sett for oss, og i går var intet unntak. Så etter vi hadde hentet våre foreldre tenkte jeg at alt håp var ute, ja jeg hadde faktisk tenkt å foreslå at vi skulle kjøre rundt fremfor å stå på fergekaien og vente.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det hjalp heller ikke på at vi havnet bak en som så ut til å ha allverdens med tid, det var det siste vi trengte. Etter noe som virket som en evighet svingte bilen fremfor oss av, og med seks minutter igjen på klokken øynet vi plutselig et lite håp. Snakk om å ha flaks, med et minutt igjen på klokka kunne vi kjøre rett ombord på ferga som gjorde seg klar til å dra.

Vi fikk en fin stund sammen inne i mitt barndomsparadis, og jeg kunne kjenne hvordan minnene kom strømmende på. Lite visste vi der vi satt at grendehuset i bygda hadde planlagt et arrangement, og det hele skulle avsluttes med et fyrverkeri. Jeg hadde egentlig ikke klær med meg for å være ute, men jeg fikk låne et ekstra tykt ullteppe og et skjerf så da gikk det greit.

Det var godt å komme seg ut litt, kjenne den friske vinterkulda mens vi speidet etter livstegn i mørket. Vi hadde faktisk gitt opp og var på vei inn igjen når det plutselig tok av over oss, en mørk himmel lyste brått opp. Det ble en perfekt avslutning på en fin bursdagsfeiring, en perfekt lørdag for oss alle. Det var en lykkelig gjeng som satte snuten hjemover igjen i går, og den som var mest lykkelig vær meg…

Adventstiden er her og det er nå magien virkelig begynner. Jeg elsker førjulstiden, og spesielt med en liten gutt i huset. Førjulstiden med små barn i huset er spesiell, selv de små ting blir magiske. Jeg føler meg veldig heldig som enda et år får oppleve førjulstiden små magiske øyeblikk, og hvert år gjør jeg alt jeg kan for å skape mange av de.

Men er det en jeg har erfart så er det at det ikke skal så mye til for å glede en liten gutt, ja selv de tingene som er en selvfølge for meg å gjøre når det nærmer seg jul blir til stor glede for en liten gutt. Det får jeg en påminnelse om hvert år, og i år var intet unntak.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

“Ååå så fint du har pyntet mamma” sier han hver gang jeg begynner å pynte til jul, og hver gang jeg finner frem noe nytt legger han merke til det. Takket være mine trofaste nisser så blir huset pyntet hvert år, uten dem hadde det blitt vanskelig. Det er spesielt en som er glad for at jeg fortsatt klarer å organisere pynting av hus, og det er gubben. “Jeg er glad du fortsatt er her” utbrøt han på mandag når han kom hjem og så at jeg hadde begynt å pynte huset.

Jeg elsker denne tiden på året, og etter jeg ble syk har førjulstiden blitt ekstra viktig for meg. For det er på denne tiden de uforglemmelige øyeblikkene står i kø, og den følelsen av at alt kan skje er det som er så spesielt med den tiden vi er inne i nå. Lyden av trippende små barneføtter i dag tidlig ga meg et smil rundt munnen, for jeg visste at det var en spent liten gutt som gikk og la seg i går.

For en stund siden kom jeg over noe som passet perfekt i kalenderen første dag, en magisk julekule som lyser opp når du blåser på den. Akkurat som i juleserien Snøfall som vises på NRK, jeg bare måtte kjøpe den til en liten gutt. Jeg har alltid hatt en tradisjon med gavekalender til en liten gutt, men i år fikk jeg hjelp fra uventet hold. En leser meldte seg frivillig til å lage en kalender til en liten gutt, og jeg ble rørt til tårer av denne personens gavmildhet.

Se film av julekulen her.

Takket være henne har en liten gutt fått en fantastisk flott julekalender som han kan bruke i årevis, jeg ble målløs over kreativiteten. Det er den fineste julekalenderen jeg noensinne har sett, og jeg føler meg veldig heldig som har så mange fine lesere. Gleden i øynene på min lille gutt når han åpnet pakken og fikk se kalenderen som nissehjelperen hadde laget gjorde meg varm om hjertet, jeg kunne se hvor mye dette betydde for han.

“Tuuusen takk mamma” ropte han når han så hva pakken inneholdt. “Du må hilse nissehjelperen og si at jeg har fått verdens fineste julekalender”, hele han ut strålte glede. Desember kunne ikke fått en bedre start, en julekalender og en julekule skapte magi i dag. En stor takk til Elfi som frivillig tok på seg dette oppdraget i en travel tid, du gjorde dagen i dag perfekt…