Syv år min kjære…

For åtte år siden slo lynet ned, og plutselig fikk vi dårlig tid.
Tre små bokstaver gjorde fremtiden usikker, livet her og nå var alt vi hadde igjen.
Bare et år etter jeg kjente de første symptomene ringte kirkeklokkene for oss min kjære, og i dag er det syv år siden vi sa ja til hverandre.

Tre små bokstaver har frarøvet oss mye, livet ble aldri det samme igjen.
Men det er en ting tre små bokstaver aldri har klart å slukke, og det er kjærligheten vi har til hverandre.
Jeg husker enda valget jeg ga deg deg rett etter diagnosen var et faktum.
For jeg visste hva denne sykdommen kom til å føre med seg, så jeg ga deg valget om å dra.

Men du nektet å høre, du hadde allerede tatt ditt valg.
Du skulle bli ved min side uansett hva, og tre måneder etter gikk jeg opp kirkegulvet til deg.
I 15 år har vi vært sammen, og i dag kan vi feire syv års bryllupsdag.
Livet sammen med deg har vært et eventyr, og du har stått stødig ved min side i alle disse årene.

Vi har opplevd mye du og jeg, og etter jeg ble syk har vi hatt utallige kamper.
Når jeg ser tilbake på de siste årene så er det utrolig at vi har klart å komme oss helskinnet i gjennom, men uansett hvor mye det har stormet rundt oss så har vi stått sammen.
Uten deg ved min side hadde jeg aldri klart det, du har vært mitt fyrtårn når mørket har vært altoppslukende.

Sammen har vi klart det min kjære, og jeg vet at så lenge jeg har deg ved min side så klarer jeg alt.
Du gir meg styrke når jeg trenger det som mest, du gir meg håp når det stormer som verst.
Så takk min kjære for at du alltid er der, takk for at du drar meg opp når jeg ligger nede.
Du er der når alt rakner, og vår kjærlighet har aldri vært sterkere enn den er i dag…

Jeg elsker deg min kjære, takk for at du er min 💖