Noen ganger er det ikke så mye som skal til…

Categories Blogg

I går skulle min mann på møte med jobben, så da spurte jeg om mine foreldre ville komme og holder og holde oss med selskap til han kom tilbake. En liten gutt var helt i hundre i går når han kom hjem fra skolen, for nå skulle han ha en skikkelig kosekveld med mammaen. Det er så kjekt at han begynner å bli stor nå, for nå ser jeg at han blir mer og mer lik meg også.

Det er ingen tvil om at far og sønn er like av utseende, og etter at en liten gutt nesten er blitt fostret opp på anleggsområdet har de en felles interesse for alt som har med lastebiler å gjøre. Men etter hvert som årene har gått har jeg sett at han har fått andre interesser, de samme interessene som jeg har og har hatt. Jeg har alltid elsket å synge og danse, og den interessen har virkelig en liten gutt arvet. Hver eneste dag får vi se nye dansetrinn og høre sangtoner fra en liten gutt, og det gir meg så mye glede.

Ettermiddagen i går startet med lekser etterfulgt av en tv serie maraton. Jeg og en liten gutt har nemlig noen serier vi bare må se sammen, og nåde meg om jeg ser de uten han. Vi rakk å se de to siste episodene av 71 grader nord og siste episode av jaget før mine foreldre kom, og for meg betyr disse små stundene med en liten gutt alt. Det spiller ingen rolle hva vi gjør sammen, alt som betyr noe er at vi gjør noe sammen.

En liten gutt inkluderer meg i alt han gjør, og måten han gjør det på kan vi voksne lære mye av. For jeg føler meg mye mer inkludert når jeg er sammen med en liten gutt og vennene hans, det samme kan jeg dessverre ikke si om voksne. Det er ikke så mye som skal til for jeg føler meg inkludert, og det viser en liten gutt meg hver eneste dag.

Som i går når han og min mor bestemte seg for å spille spill sammen, et spørsmålsspill ble valgt av en liten gutt for da kunne jeg også være med å gjette. Vi fikk en fantastisk stund sammen, med mye latter og glede. Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor lite det er som skal til noen ganger, og det takket være en liten gutt. Og når kvelden ble avsluttet med verdens vakreste ord fra en liten barnemunn kjente jeg hjertet mitt rant over med kjærlighet, for når mørket kom smygende over oss kastet en liten gutt seg rundt halsen min og visket stille : “Du er verdens beste mamma”… 

 

14 kommentarer

14 thoughts on “Noen ganger er det ikke så mye som skal til…

  1. At du er verdens beste mamma er jeg ikke et øyeblikk i tvil om.Å få høre noe sånt får hjertet til å svulme❤️. Når barnebarnet mitt sier jeg elsker deg farmor,er dagen min fullkommen.💖

  2. Sant hva du skriver. Jeg elsket jobbe og være i barnehagen, der var jeg Roger ‘best i verden’, blant voksne så har man et stempel på seg.. tre små bokstaver, fire små bokstaver… ❤️ artig at gutten din danser 😜 klem til deg 🐰

  3. Det er virkelig en førsteklasses ‘man in the making’ dere har fått i ham her <3
    – Men ut i fra bildet å dømme, ser det vel nesten ut som om betegnelsen 'en liten gutt' er farlig nær å måtte byttes ut, for den her karen har jo vokst seg riktig så stor i det siste! 😉 😀

  4. Du er virkelig den beste mammaen for gutten din. Kjærligheten din gjør han så sterk, empatisk og snill ❤️

  5. Sikkert veldig off topic her – men har tenkt lenge på at dere burde opprette en spleis. Eller noen på deres vegne. Spesielt med tanke på å beholde huset når du blir borte en vakker dag om lenge ❤️Er ganske sikker på at følgerne dine vil bidra ❤️ Kanskje dere får ro på den måten og ikke behøver å tenke på det nå. At mann og barn har råd til å bo i huset ❤️

    1. Denne gikk rett inn i hjertet mitt, tusen takk for at du tenker på oss 💜 Min største frykt er så mine kjære skal miste huset på grunn av mine feil, så tusen takk for at du forstår meg 💜

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *