Vi må ikke glemme alle de som sliter på denne tiden, og i år er det mange som føler på et altoppslukende mørke. Jeg vet hvordan det er, for jeg har vært der selv. Så dette innlegget er til alle dere som nå sliter, vit at selv om det føles sånn så er dere ikke alene…
Mørket har for lengst lagt seg over hus og hjem, et altoppslukende mørke som kryper under huden på deg.
Et mørke som bringer med seg ensomhet, en ensomhet som berører oss alle.
For alle har vi følt på den samme følelsen, en følelse av å være helt alene i en altfor stor verden.
Alene med egne tanker, tanker som ingen andre kan forstå.
Ingen har det sånn som deg når mørket faller på, for dine tanker er kun dine.
Det er kun en av deg, i en hel verden er det kun deg selv som forstår.
Du har kanskje prøvd, prøvd å forklare hvordan du har det.
Men ordene sviktet deg, det finnes ingen ord for hvordan du har det.
Til slutt ga du opp, ingen ville vel høre uansett.
Høre om din indre kamp, ditt innerste mørke.
Ute skinner lyset, et varmt lys som stadig blir større.
Mørketiden blir lyst opp av en hel verden, men du føler deg fortsatt alene.
Alene sitter du, betrakter hvordan små lys tar over et mørke på utsiden.
Stadig blir lysene flere, små lys som sammen får et mørke til å forsvinne.
Men inni deg er det mørkt, du forsvant inn i ditt eget mørke.
Det er som om mørket på utsiden har krøpet inn, inn under huden på deg.
Det er en sorg i ditt hjerte, en sorg som ingen kan se.
Hver dag smiler du tappert, et lite smil mens du kjemper en kamp.
En kamp mot indre demoner, indre demoner omgitt av et endeløst mørke.
Likevel smiler du tappert hver dag, smiler til livet selv om mørket er stort…
Den satt! Tusen takk for at du deler dine utrolig gode tanker og ord ❤️
Vi må ikke glemme <3
Viktig tema du setter ord på – og sterke følelser som ligger der.
Likevel smiler du tappert! Du tapre gode du <3 Jeg vet ikke om noen traprere! Bare så du vet det. Gud bedre for et mot DU har <3 sender klem og gode tanker din vei <3
<333