Tenk at jeg skulle få oppleve det igjen, akkurat det har jeg hatt mine tvil om de siste årene. Etter to år i pandemi ble det ekstra mange følelser i går, tårene satt løst der en stund. For en dag det ble, og for et vær vi fikk.
I år tror jeg værgudene viste seg fra sin sympatiske side, det er ganske så utrolig at vi skulle få fint vær akkurat denne dagen. For på mandag var det overskyet og idag regner det, en stor kontrast fra gårsdagen med andre ord.

Etter alt kaoset med grillen til gubben ble det ikke mange timene med søvn, men når vi sto opp i går morges ble alt glemt. En skyfri himmel ønsket oss god morgen, og til lyden av kanonene fra Osterøy ble flagget heist til topps av en ivrig liten gutt.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det ble som vanlig en travel 17 Mai morgen, men heldigvis hadde jeg assistent så det gikk egentlig radig unna.
Klokken 10.00 var det bare å komme seg avgårde, vi hadde nemlig et tog å rekke. Det var en spesiell følelse å komme inn på skoleplassen og se så mange smilende mennesker, og det var da jeg skjønte at denne dagen kom til å bli spesiell.

Synet av en liten gutt i toget gjorde meg varm om hjertet, jeg prøvde så godt jeg kunne å sluke til meg hvert sekund. I går fikk jeg også tilbake en følelse som jeg ikke har kjent på siden jeg bodde i Vardø, for første gang siden da ble jeg nesten fargeblind. Jeg gjorde nemlig en tabbe når jeg bodde i Vardø ett år, jeg valgte å reise hjem til Bergen i Mai måned.
Jeg husker enda den følelsen jeg fikk på flyet når vi skulle gå inn for landing, for jeg fikk sjokk når jeg tittet ut av flyvinduet.

Alt var så grønt og frodig, ja grønnfargen skjærte meg nærmest i øynene.
Jeg ble nesten fargeblind der jeg satt, den frodige naturen under meg sto i stor kontrast fra de sandaktige sandstøvete gatene jeg reiste i fra. Og i går vendte den følelsen tilbake, det er lenge siden jeg har sett en så frodig natur.

Timene på skoleplassen fløy avgårde, det var så mye å finne på for en liten gutt at han ble en smule overveldet der en stund. Det er tross alt to år siden han var med på en 17 Mai feiring, og hvor mye han husker er jeg ikke sikker på. Jeg tenkte på det i går, og plutselig skjønte jeg hvorfor han hadde stilt så mange spørsmål dagen før. Han er jo tross alt bare seks år, han husker vel bare en feiring fra før.

Men når jeg så hvor stolt han var når fikk finklærne på måtte jeg smile, han er heldigvis ikke lik sin far på det området. Det som gjorde en liten gutt ekstra stolt var skoene, han har nemlig mast i flere uker nå om å få seg finsko. Men jeg glemte dessverre å kjøpe inn sko til den store dagen, skuffelsen i øynene hans på mandag kveld skar meg i hjertet. Heldigvis reddet gubben meg denne gangen, han løp nemlig ned i kjelleren for å se om vi hadde noe. Og der sto de, noen nydelige finsko som en liten gutt hadde arvet av nabogutten. Dermed ble dagen reddet, takket være gubben kunne en liten gutt stolt ta på seg finskoene og gjøre seg klar til det som skulle bli en uforglemmelig dag.

Jeg sitter her med et smil rundt munnen, igjen føler jeg på en takknemlighet så stor. I går kveld gikk jeg til sengs med et varmt hjerte, og igjen sendte jeg en takk til høyere makter. Dagen ble avsluttet med nydelig grillmat sammen med mine foreldre, og det som gjorde meg ekstra glad var at min datter og min nest eldste sønn tok seg tid til å feire med oss.
Alt jeg kan si er at jeg er glad for at jeg enda lever, jeg kommer aldri til å glemme dette årets 17 Mai feiring….

Endelig er dagen her, dagen vi alle har ventet på.
Som alltid var 16 Mai full av stress, og det hele toppet seg når gubben i huset bestemte seg for å jobbe overtid. Som alltid valgte han den verste dagen, og hjemme satt kjerringa og freste. Men det var ikke bare gubben som var litt korttenkt i går, jeg hadde nemlig avtalt et møte dagen før dagen.

Akkurat det angret jeg på i går, for dette møtet dro ut i tid. Jeg fikk en ny datamaskin i går, og selv om det var en positiv opplevelse så ble det noen stressfulle timer.
For jeg hadde ikke bare en ny datamaskin å konsentrere meg om, jeg måtte i tillegg gjøre alt klart til den store dagen. Så mens en tapper og tålmodig mann prøvde å lære meg opp i det nye oppsettet på en datamaskin var jeg mer opptatt av å deligere oppgaver til assistentene, ja det gikk en kule varmt der en stund.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så kom gubben omsider hjem, to timer senere enn vanlig.
Handlelisten lå lang som et ondt år på stuebordet, for den hadde vi ikke klart å ta unna. Gubben tok med seg en liten gutt på butikken for å handle, og det var det siste jeg så til han.  Timene gikk uten at gubben kom hjem igjen, og da skjønte jeg at her var det fare på ferde.

Etter to laaaange timer hørte jeg det gikk i ytterdøren, og like etter kom gubben heseblesende inn i stuen. Fullastet med poser stirret han stolt på meg, nå var 17 Mai reddet! Men det han unnlot å fortelle var at matvarer ikke ble det eneste kjøpet, akkurat det oppdaget jeg etterpå. For hovedgrunnen til den lange handleturen var ikke fordi det var kø, nei det var fordi gubben hadde svingt innom Jula!!

Klokken 19.00 på kvelden før selveste 17 Mai fant han plutselig ut at han måtte gjøre et nødvendig innkjøp, han trengte en ny GRILL!!!
Jeg fikk sjokk når han kom inn med et monster av en grill, og jeg skjønte fort at han hadde glemt å ta høyde for en ting.
Den måtte jo SKRUES sammen!!
Dermed var det gjort, vi kom oss ikke i seng før klokken 01.30 takket være gubben sitt impulskjøp dagen før dagen.

Så nå gjenstår det å se hvordan vår 17 Mai feiring blir, det store spørsmålet er om vi klarer å holde oss våken ut dagen.
For det ble ikke mange timene på puta før vi måtte opp igjen, jeg har allerede begynt å gjespe. Men en ting er ihvertfall helt sikkert, vi vet hva denne dagen skal avsluttes med. Monstergrillen står klar, her skal det grilles som aldri før!!!

Gratulerer med dagen 🥳

Jeg var litt lei i går, jeg følte meg like grå som skyene på himmelen.
I stolen satt jeg og sturte, kjente på livets urettferdighet.
Alt var bare mørkt og trist, humøret mitt var på bånn rett og slett.
Men det var da den tikket inn, en melding som skulle endre hele min tilværelse.

Ikke bare en melding, men mange meldinger fylt med gode ord.
Meldinger fra dere lesere, og igjen ble jeg rørt til tårer.
Terningkast på boken min trenger jeg ikke, for jeg har nemlig dere.
Igjen ga dere meg styrke når jeg trengte det som mest, ordene deres i går endret min sinnsstemning.

Det er nemlig noen som har fått lest boken min allerede, og jeg må innrømme at jeg har vært spent på de første reaksjonene.
Det er nemlig ikke bare bare å gi ut en bok der mye av egen livshistorie blir brettet opp, spesielt de mørke stundene. Mørke tanker som jeg engang hadde og enda fra tid til annen kan føle på, tanker som er så vonde at det er vanskelig bare å skrive de ned.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Akkurat de tankene var på vei tilbake i går, men takket være dere fikk de aldri rom til å sette røtter. Takket være deres ord forble fortidens sår lukket, og det er jeg evig takknemlig for.
Jeg fikk en avledning på rett tid, som så mange andre ganger reddet dere meg fra avgrunnen.

Det er takket være dere at denne bloggen har fått en stemme, dere gjør min stemme sterkere.  Så tusen takk til dere alle, for at dere alltid er der når jeg trenger det som mest. Boken min er ikke bare en arv til mine kjære, den er også en arv til dere. Og når jeg en gang tar mitt siste pust her på jorden så vil mine kjære legge ut mine siste ord, og da vil dere også få min siste takketale. Måtte det bare bli lenge til…

PS: Jeg har enda noen bøker igjen, så dersom du har lyst på en send meg gjerne en mail på [email protected]…

Herlighet, jeg har jo helt glemt det!!! Jeg skulle jo annonsere vinneren av gavekortet som jeg var så heldig som fikk dele ut, Nydalen Bokstue var så gavmilde at de gir bort 1000 kroner i bøker til en heldig vinner. Men alt gikk i glemmeboken på fredag, det skjedde for mye rett og slett. Så jeg fikk litt panikk i dag når jeg kom på det, hele familien måtte samles i all hast. Så nå har vi endelig trekt en vinner, noe som innebærer at jeg kan puste lettet ut.

Og vinneren er: Oline Dalen!! Gratulerer!

I dag har jeg hatt en dagenderpå følelse, jeg har ganske enkelt vært i dårlig form.
Jeg må få fingen ut og gjøre noe med denne menstruasjonen min, for nå er jeg drittlei av å bli så dårlig hver gang den nærmer seg. Legene kan riste på hodet så mye de vil, men jeg har erfart at denne sykdommen påvirkes av hormonelle forandringer.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Likevel klarte jeg å komme meg ut litt i dag, jeg fant ut at jeg måtte jo benytte meg av min venninnes grønne fingre mens jeg enda kunne. Dessuten hadde hun tatt med seg en hel pose med jordskokk, og de måtte jeg bare plante i dag. Jordskokk er en genial plante, spesielt fordi du kan bruke den til så mye forskjellig innenfor matlaging.
Vi hadde den i woken på lørdag, og selv om den ikke smaker så mye så setter den et litt nøtteaktig preg på måltidet.

Så idag måtte jeg prøve meg på denne planten,  og når det er tid for å høste den så har jeg en gylden mulighet til å lokke min venninne nedover hit igjen.
Jeg fikk sjokk når jeg kom ut i dag, for selv om det var overskyet så var det fremdeles varmt. Det ble tydelig at vi går mot sommer, og i morgen skal det i følge værmeldingen bli enda varmere. Hele 20 grader er det meldt i morgen, enda godt leggene har fått sommer klippen.

Men det beste med å få min venninne på besøk er at gubben blir i mindretall, han kan ikke lure seg unna så lenge hun er i hus. Jeg har nemlig i to uker nå mast om å få blomsterkassene mine hengt opp på verandaen, men hver gang jeg har spurt har jeg fått det samme svaret, “kan vi ta det i morgen”?

Men i dag fikk jeg nok, det er tross alt bare to dager igjen så er det 17 Mai.
Så idag tok min venninne grep, hun nektet å dra før gubben hadde hengt opp kassene. Dermed fikk ikke gubben nok noe valg, og da fikk kjerringa endelig oppfylt ønsket sitt.
Nå håper jeg bare jordskokken vokser seg store og fine, det er en nydelig høstblomst.
Dette har virkelig vært en god helg på alle måter, og nå gleder jeg meg bare til 17 Mai…

Dagen i går ble uforglemmelig på så mange måter, og det beste ble som vanlig spart til slutt. For en halv time før Eurovision finalen skulle begynne ble jeg så sugen på noe godt, men når godteposen kom på bordet sank hjertet mitt. Det fantes ikke en eneste lakris oppi skålen, og lakris var det eneste jeg hadde lyst på.

Dermed måtte jeg finne frem mitt bedende blikk, og det var min datter som ble offer for mine dådyrøyne denne gangen.
“Kan du være så snill å kjøre på butikken for meg” tryglet jeg, og det var da jeg plutselig fikk uventet hjelp. En liten gutt hoppet plutselig ned fra sofaen og kommanderte storesøster med seg, noe jeg egentlig syns var litt merkelig.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

For normalt sett når han sitter fordypet ned i Ipaden er han umulig å rikke, den lille timen på kvelden er hellig. Men nå spratt han opp, mamma skulle selvfølgelig få godteri. Men det var når de kom hjem igjen jeg virkelig fikk meg en overraskelse, for dette kom helt ut av det blå.

Snopeposen ble levert av små barnehender, godt fornøyd med egen innsats satte en liten gutt seg på ny ned med Ipaden på fanget.
Men akkurat i det freden hadde senket seg spratt en liten gutt opp av sofaen igjen, jeg så på hele han at han nå hadde glemt noe. Like etter løp han ut av stuen, fra godstolen kunne jeg høre hvordan små lette føtter løp opp trappa.

Det tok ikke lang tid før han kom løpende ned igjen, heseblesende kom han spurtende inn i stuen. Med et lurt blikk stilte han seg opp fremfor meg, med hendene på ryggen skjønte jeg at nå kom det enda en overraskelse. Men aldri hadde jeg kunne sett for meg dette, for når en liten gutt dro frem en bitteliten kiske ble jeg enda mer nysgjerrig.

Der sto han fremfor meg med en liten kiste i sin lille hånd, og når han åpnet kisten fikk jeg øye på den. En liten ring lå så fint oppi den lille kisten, en ring som normalt sett bruker å ligge trygt oppbevart i en liten gutt sin skattekiste. Men nå skulle den brukes, en liten gutt hadde bestemt seg…

“Vil du gifte deg med meg mamma” spurte han med den største stolthet, med ringen i hånda ble han stående og vente på svar.
“Ja selvfølgelig vil jeg det” svarte jeg med tårer i øynene, en liten gutt hadde klart det igjen. Det ble full jubel i stuen, den eneste som ikke jublet var gubben, han skjønte at nå var han blitt utkonkurrert. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at en liten gutt en dag vil komme til å gjøre en jente veldig lykkelig, for når han satte seg stolt ned i sofaen snudde han seg mot storesøsteren og sa:
“Ja nå er jeg gift dadda, så nå må jeg gjøre alt mamma sier”….. 

Etter morgendagens spabehandling trengte jeg litt ro, det føltes ut som om hele kroppen min var gått ut av ledd. Fysioterapi er oppskrytt, ja ihvertfall dersom du har en finnmarking i hus. Er det en ting ALS er kjent for så er det at sykdommen medfører stivhet, men her i huset er det ikke rom for stive ledd.

Hver dag blir jeg tøyd og bøyd i alle retninger, og i dag var intet unntak.
Spabehandlingstimen ble kombinert med tøy og bøy, og nå føler jeg meg som et slangemenneke her jeg sitter. Så jeg tror neppe jeg trenger Fysioterapi med det første, gubben sin spabehandling varer nok ut året.

I dag slapp gubben billig unna, ja ihvertfall når det kom til kjøkkentjeneste.
For i dag tok min gode venninne over kjøkkenet, vi skulle endelig få hennes deilige wok middag igjen. Mine barn vet nemlig hva de skal be om når hun er her, de har alle sin favoritt rett som de bare må ha når hun kommer på besøk.
Men siden guttene er borte denne helgen så fikk min datter velge, og dermed ble det wok.

Og det kunne ikke passet meg bedre, for jeg elsker wok. Så i dag har jeg spist over evne, jeg spiste så mye at gubben ble utålmodig.
” Det e jaggu bra vi ikke har wok hver dag, æ trur æ må bruke heisen i kveld når du ska legge dæ”. 
Ja her i huset får jeg høre det, men jeg vet at den dagen gubben rører heisen så er det noe alvorlig galt.

Nå sitter vi bare her og venter, vi er klar for Eurovision alle sammen.
Akkurat nå er livet helt perfekt, omringet av mennesker som alle vil meg vel er jeg klar for å nyte kvelden. I dag kom artikkelen om meg i Dagbladet, den kan dere lese på internett. Jeg håper dere har det bra hvor enn dere er, og at dere alle får en strålende kveld…

Jeg turte knapt åpne øynene mine i dag når jeg våknet , helt siden gubben hintet om spabehandling i går så har jeg prøvd å forberede meg.

Min gode venninne ble sittende i sofaen med et flakkende blikk når gubben varslet om det som skulle komme, vi visste begge hva som ventet denne lørdagen.

Jeg tror hun håpte på at vi var ferdig når hun omsider sto opp, men det tok ikke lang tid før hun skjønte at her var det bare å søke dekning.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For når en velkjent buldring tok over huset kunne jeg høre hvordan min venninne stille listet seg ut på kjøkkenet, et godstog ver på vei så her var det bare å komme seg unna.

Buldringen kom nærmere og nærmere , og når skyvedøren gikk opp med et smell så kjente jeg at kroppen min gikk helt i lås.

Hårene på armene reiste seg som på et piggsvin , og jeg kunne kjenne hvordan brystvortene mine igjen krympet seg til det usynlige.

Men nå var det ingen vei utenom , det var tid for ukens dusj!!

Dyna ble revet av som et plaster på sår hud , putene jeg bruker som støtte fløy nå plutselig rundt i rommet.

Før jeg rakk og tenke en eneste tanke grep to arbeidshender tak i meg , men i det han skulle rive meg opp av senga så kjente han også det , kroppen min var stiv av skrekk.

“Ka i svarte e det du hold på me, du e jo stiv som en stokk”

Men gubben hadde ikke tenkt å la det hindre han , den stive stokken (altså meg) ble som vanlig kastet over skuldrene på en finnmarking.

Problemene begynte allerede når han kom inn på badet , hvordan i huleste skulle han få kjerringa ned i dusjstolen??

For der sto jeg rett opp og ned på gulvet , jeg følte meg som en av de tømmerstokkene gubben hadde hentet fra skogen og som nå skulle ende sine dager i en velbrukt vedkløyver.

Gubben satte meg inntil veggen mens han fant frem dusjstolen , glosene haglet mens han brukte all sin makt på å få en stakkars dusjstol i rett stilling.

Plutselig snudde gubben seg mot meg og stirret meg i senk , både jeg og kroppen min skjønte hva det betydde.

Så når en gubbe grep tak i meg gikk kroppen rett over i et annet modus , jeg kunne kjenne hvordan beina mine bare sank sammen under meg.

Bakdelen min ble igjen tredd nedpå dusjstolens eneste hull , så fort at jeg er sikker på at begge r#v skinkene forsvant under meg.

Det klirret i dusjveggen allerede før jeg hadde blitt trillet inn , selv en glassvegg skalv som et aspeløv over det som nå ventet.

Jeg var ikke før kommet på plass når den første iskalde vannstrålen traff meg , på nytt gikk hele kroppen i sjokk.

“Det e jo hundre såpeflasker her inne” ropte gubben mens han prøvde å finne frem til shampo og balsam flaska , og igjen bannet han over at skriften på flaskene var på engelsk.

Jeg satt bare og håpet på at han husket hva balsam var på engelsk , for jeg klarte ikke få frem et eneste ord.

For igjen hadde ansiktsmuskulaturen stivnet fast , og igjen må jeg bare referere til et kjent Munch maleri.

Men når gubben like etter grep intimsåpa fikk jeg panikk , den var nemlig ikke tiltenkt hårdotten på topplokket.

Like etter kunne jeg konstantere at vaskehallen var åpnet , både jeg og gubben forsvant inn i et såpeboble hav.

Igjen innså jeg at nye dusjsåper måtte skrives på handlelisten , uansett hvor store flaskene er så er de alltid tom når gubben er ferdig.

Kjerringa til gubben skal nemlig glinse som en nypolert  bil når han var  ferdig , her skulle alt av smuss og døde hudceller bort.

Like fort som spa behandlingen begynte var den over , og jeg kom ut av dusjen med et hudlag mindre.

Godt fornøyd med egen innsats  grep gubben tak i den minste vaskekluten han kunne finne , kjerringa skulle tørkes.

Før jeg visste ordet av det var jeg igjen plassert i godstolen , men det gikk noen minutter før jeg turte og åpne øynene.

Etter ett par raske blikk kunne jeg konstantere at alle lemmer fortsatt var inntakt , klærne husker jeg ikke hvordan kom på.

Så nå sitter jeg her med nyvasket hår og kropp, gubben har gjort kjerringa klar til 17 Mai…

Det har gått i ett hele uken, og i dag hadde jeg egentlig planer om å slappe av.
Men klokken 08.00 ble jeg vekket opp av en velkjent lyd, en mail tikket inn på morgenkvisten. Og når jeg åpnet den skjønte jeg at jeg hadde gått glipp av noe, en melding ble starten på det som skulle bli en travel fredag.

En leser påsto at hun hadde sendt meg en Messenger melding for en stund siden som aldri hadde blitt sett av meg, vedkommende ville gjerne kjøpe boken min. Hadde jeg kunne klødd meg i hode der jeg lå så hadde jeg gjort det, for jeg var helt sikker på at jeg hadde fått med meg alle meldingene.

Det var da jeg begynte å lete, og det første stedet jeg sjekket var min private Messenger innboks. Jeg scrollet gjennom alle meldingene uten å finne noen ting, alle som hadde sendt meg melding hadde fått svar. Men jeg fant ingenting fra hun som påsto at hun hadde sendt meg melding, hadde hun kanskje sendt den til feil person?

Plutselig kom jeg på det, kanskje jeg hadde fått en meldingsforespørsel som jeg hadde gått glipp av. Men når det ikke var noe der heller var jeg i ferd med å gi opp, det eneste jeg ikke hadde sjekket var spam boksen, men jeg var helt sikker på at jeg ikke ville finne noe der. For i motsetning til mailen så må jeg selv merke de meldingene jeg ser på som spam i Messenger, sånn har det ihvertfall vært tidligere.

Derfor fikk jeg litt sjokk når jeg åpnet spam boksen, for der lå det ikke bare en melding men TI!!!! Jeg ble målløs der jeg lå i senga, og det var da jeg skjønte at denne fredagen kom til å bli travel. For det var ikke bare disse meldingene som jeg måtte svare på, jeg hadde noen fra før av også. Jeg ble liggende i senga og smile for meg selv, for dette hadde vært en perfekt uke. Og nå lå alt tilrette for at denne fredagen også skulle bli perfekt.

Jeg elsker nemlig å ha det travelt, nå har jeg i det minste noe å gjøre på. Så dere må bare fortsette med å kjøpe bøker, jeg gruer meg allerede til boksalget er over.
Vi får håpe været snart letter så jeg kan komme meg ut igjen, så jeg kan fortsette med hageprosjektet mitt. Besøk fikk jeg også idag, en god venninne som alltid stiller opp. Med seg hadde hun en selvdyrket blodbeger, og den ble et symbol på vårt vennskap i dag. Etter måneder med godt stell spirer den nå vakkert frem, akkurat som et vennskap er.
Så denne helgen tror jeg blir god, for med gode venner i nærheten blir livet så mye lettere å takle….

Ja jeg sikter til det alle prater om for tiden, en ryggsekk har skapt splittelse hos folket.
En skolesekk med regnbuens farger har ført til fordømmelse, og det var det som medførte til at jeg ble en smule oppgitt. Oppgitt var nok mildt sagt, jeg ble faktisk rystet. For hva er det enkelte tenker med? Skjønner de ikke at den eneste parten dette går utover er barna.

Det første jeg tenkte når jeg så den skolesekken var “ååå så fin den var”, regnbuens farger ville nok glede våre små. Jeg ser bare hvor glad vår lille gutt blir, hver gang det dukker opp en vakker regnbue på himmelen. Det finnes ikke en eneste tanke hos våre små at dette dreier seg om noe annet, de vakre fargene er alt de ser.

Ikke skjønner jeg hvorfor KRF reagerer så voldsomt heller, for er ikke regnbuen et bibelsk symbol? Nå dro jeg den litt langt, likevel er det noe i det. Men alt de ser er fordømmelse, og raser ut mot noe som egentlig burde blitt sett på som noe fint. Mangfold er viktig, og det er noe vi bør lære barna våre. Uansett utseende eller legning så er vi alle barn av regnbuen, og det er ingenting upolitisk korrekt ved det.
Og når enkelte foreldre går åpenlyst ut og sier at de nekter sine barn å bære denne ryggsekken da brister hjertet mitt, de drar sine barn inn i deres egen fordømmelse.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nå er det på tide at vi foreldre går i seg selv, og tenker over hva slags budskap vi sender ut. Vi har så mye å lære av våre små, måten de behandler andre på uten fordømmelse er noe vi alle bør ta til oss.
Jeg håper av hele mitt hjerte at barna våre slipper å bli en del av et politisk spill, og jeg håper enkelte foreldre biter i seg sin egen fordømmelse. For våre barn fortjener så mye mye mer, de fortjener å vokse opp i en verden der mangfold blir akseptert….

Ja så kom regnet tilbake, og det i bøtter og spann. Det er lenge siden jeg har våknet opp av tromming på vinduet mitt, men det gjorde jeg altså i dag.
Det var ikke akkurat en hyggelig lyd å våkne opp til, og det første jeg tenkte i morges var at jeg håpte langtidsvarselet ville stemme.

Det er nemlig meldt bedre vær fra lørdag av, og det lover bra for 17 Mai.
Vi har egentlig vært heldig de siste årene, solen har dukket opp på nasjonaldagen de siste tre årene. Håpet er at vi får fint vær i år også, 17 Mai feiringen blir ikke helt den samme dersom det bøtter ned ute.

I dag har jeg bare tatt livet med ro, når det regner kattunger ute er det ikke mye fristende å gå ut. Men selv om været ser lovende ut denne helgen så har jeg likevel noe å glede meg til, jeg får nemlig besøk i morgen.
Min kjære gode venninne kommer på besøk, og hun skal bli hos oss hele helgen.
Det passer perfekt, for denne helgen er det jo Eurovision finale på lørdag.

En super oppladning til 17 Mai, og en grunn til å feire litt. Etter to år med nedstenging trenger vi vel alle et pusterom, og hva er vel bedre enn en musikk konkurranse?
Jeg skal egentlig være glad når 17 Mai er over, for da får jeg kanskje se min datter litt mer. Det er ingen tvil om at det er travelt å være russ, kanskje spesielt i år.
For i fjor ble russetiden avlyst, og det virker som om årets russ har bestemt seg for å feste dobbelt i år. Men så langt har det gått knirkefritt for seg, nå håper jeg bare helgen går greit også.

I dag måtte jeg sende gubben ut når han kom hjem, jeg måtte få han til å ta bilder av blomstene mine. Jeg har ikke sett de på noen dager nå, og jeg var så spent på om de hadde vokst noe mer. Og det hadde de, så på søndag skal de henges opp..
Nå ligger alt tilrette for en fin feiring, flagget til flaggstangen er vasket og perlepynten vi lagde i fjor er hentet opp fra kjelleren. Det eneste som gjenstår nå er å finne frem finklærne, spørsmålet er bare om jeg finner noe å ha på meg. Jeg har jo krympet litt i løpet av det siste året, jeg lurer på om jeg må stjele noe fra min datter i år…