En uforglemmelig kveld

Dagen i går ble uforglemmelig på så mange måter, og det beste ble som vanlig spart til slutt. For en halv time før Eurovision finalen skulle begynne ble jeg så sugen på noe godt, men når godteposen kom på bordet sank hjertet mitt. Det fantes ikke en eneste lakris oppi skålen, og lakris var det eneste jeg hadde lyst på.

Dermed måtte jeg finne frem mitt bedende blikk, og det var min datter som ble offer for mine dådyrøyne denne gangen.
“Kan du være så snill å kjøre på butikken for meg” tryglet jeg, og det var da jeg plutselig fikk uventet hjelp. En liten gutt hoppet plutselig ned fra sofaen og kommanderte storesøster med seg, noe jeg egentlig syns var litt merkelig.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

For normalt sett når han sitter fordypet ned i Ipaden er han umulig å rikke, den lille timen på kvelden er hellig. Men nå spratt han opp, mamma skulle selvfølgelig få godteri. Men det var når de kom hjem igjen jeg virkelig fikk meg en overraskelse, for dette kom helt ut av det blå.

Snopeposen ble levert av små barnehender, godt fornøyd med egen innsats satte en liten gutt seg på ny ned med Ipaden på fanget.
Men akkurat i det freden hadde senket seg spratt en liten gutt opp av sofaen igjen, jeg så på hele han at han nå hadde glemt noe. Like etter løp han ut av stuen, fra godstolen kunne jeg høre hvordan små lette føtter løp opp trappa.

Det tok ikke lang tid før han kom løpende ned igjen, heseblesende kom han spurtende inn i stuen. Med et lurt blikk stilte han seg opp fremfor meg, med hendene på ryggen skjønte jeg at nå kom det enda en overraskelse. Men aldri hadde jeg kunne sett for meg dette, for når en liten gutt dro frem en bitteliten kiske ble jeg enda mer nysgjerrig.

Der sto han fremfor meg med en liten kiste i sin lille hånd, og når han åpnet kisten fikk jeg øye på den. En liten ring lå så fint oppi den lille kisten, en ring som normalt sett bruker å ligge trygt oppbevart i en liten gutt sin skattekiste. Men nå skulle den brukes, en liten gutt hadde bestemt seg…

“Vil du gifte deg med meg mamma” spurte han med den største stolthet, med ringen i hånda ble han stående og vente på svar.
“Ja selvfølgelig vil jeg det” svarte jeg med tårer i øynene, en liten gutt hadde klart det igjen. Det ble full jubel i stuen, den eneste som ikke jublet var gubben, han skjønte at nå var han blitt utkonkurrert. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at en liten gutt en dag vil komme til å gjøre en jente veldig lykkelig, for når han satte seg stolt ned i sofaen snudde han seg mot storesøsteren og sa:
“Ja nå er jeg gift dadda, så nå må jeg gjøre alt mamma sier”…..