Jeg våknet med et smil rundt munnen i dag. Dette skulle bli en fin dag. Med fire barn så kommer bursdagene på løpende bånd her for tiden. Jeg har tydeligvis planlagt dette bra, for mine tre første er født januar, februar, mars. Så har min kjære mann bursdag i april.
Det er bare meg og Isak som kommer senere på året. Men i dag fyller min eldste gutt 22 år. Det er ganske utrolig at han nå er blitt en voksen, selvstendig gutt med fast jobb. Jeg synes ikke det er sååå lenge siden han var liten og hang i beina på meg. Men det varmer et mammahjerte og se at de vokser opp til å bli flotte mennesker.
Men, og det ble virkelig et men. For dagen startet ikke så bra som jeg hadde ønsket. Det første assistenten min sa i morges “jeg får ikke til hvilestolen din”! Vi har hatt problemer med en ledning bak på stolen lenge nå, og jeg visste at om vi lirket litt så ville den omsider starte. Så jeg tok det med fatning og tenkte at dette ordnet seg nok.
Så etter å ha tatt morgenstellet var det bare inn i stua for å leke vaktmester. Selvfølgelig kunne vi ha reparert denne tidligere, men problemet er da at jeg blir uten stol. Du skjønner det at NAV er ikke de enkleste å ha med å gjøre. Vi får ingen tilbud om reservestol i ventetiden, vi blir bare overlatt til oss selv og må klare å ordne noe på egenhånd.
Det er ikke særlig fristende å tenke på å tilbringe flere dager i senga eller i rullestolen bare fordi Nav må reparere stolen min. Da velger vi heller å lirke på ledningen enn så lenge. Men idag ville den ikke lenger og det er her problemene starter.
Vi ringte kommunen og fikk oppgitt et akuttnummer vi kunne ringe for å få hjelp. Men dette er rett og slett latterlig, for det viste seg at de har åpningstider for når telefonen besvares. Hva er vitsen med akuttnummer da?? Så ringte vi Nav hjelpemidler, men der var ikke servicemannen tilgjengelig, og vi ble satt over til hjelpemiddelhuset. De kunne ikke hjelpe oss, og vi fikk igjen et nytt nummer som vi kunne prøve. Men når vi så ringte ble vi satt over så mange ganger at til slutt brøt linjen.
Du bør aller helst ikke få problemer før kl.13 og ikke etter kl.15, da har du kanskje mulighet til å få hjelp!! Enden på visa var at vi måtte ringe tilbake der vi startet, til kommunen , og be de om å opprette sak på det. Men hvorfor må det være så vanskelig?? Det trengs virkelig en opprydning i systemet. Jeg skulle likt å se den politikeren bli nektet både veihjelp og leiebil om bilen deres havarerte! Hvordan tror dere det er for meg da, som er avhengig av at ting fungerer??
Heldigvis har jeg en assistent som ikke gir seg så lett. Og etter mange telefonsamtaler, og enda mer lirking på stolen, fikk hun endelig stolen til å begynne å lystre igjen. All ære til deg!! Nå kom det en servicemann hjem til meg (utrolig, men sant) og tok et bilde, konkluderte med at strømforsyningen måtte byttes og gikk igjen. Så imellomtiden må jeg klare meg med stolen på ubestemt tid, mens jeg venter på at delene kommer.
Nå får jeg bare håpe de riktige delene kommer denne gangen, og at det ikke blir samme prosedyre som med rullestolen min. Det kan du lese om her.
Men dette skal ihvertfall ikke få legge noe demper på resten av dagen. For nå har jeg tenkt å kose meg med å gjøre i stand til selskap, feire min sønn på den beste måten som finnes, med kake og brus….
