I dag er det onsdag 06.02,og jeg må begynne dette innlegget med å gratulere min kjære mor med dagen. Vi gleder oss til å feire både deg og pappa på fredag . Min far har bursdag på fredag så da tar vi en dobbel feiring.
Disse dagene har bare vært styrete. Med en rullestol som henger og slenger har det vært utfordrende å komme seg fra A-Å. I går valgte jeg å holde meg hjemme i påvente av at service mannen skulle komme og se på stolen.
Kom gjorde han, og jeg øynet et håp når han først sa at dette skulle han klare og ordne. Men gleden ble kortvarig, for ved nærmere øyesyn fant han ut at han ikke hadde delene han trengte. Disse måtte bestilles og da måtte stolen inn på verksted.
Problemet er at jeg er fullstendig avhengig av rullestolen for å i det hele tatt komme meg ut av huset. Jeg har ingen reserve stol som passer i bilen. Dette prøvde jeg febrilsk og forklare, men det var ikke spor av hjelp å få fra reperatøren. Deretter spurte jeg om han klarte å ordne noe midlertidig, det var jo tross alt bare fotbrettet som hadde slitt seg. Det burde jo ha gått og bitte det opp på en eller annen måte.
Men da bare trakk han på smilebåndet og mente at så enkelt var det ikke. Han måtte bestille henting av rullestolen, og jeg måtte bare klare meg uten så lenge. Det endte med at jeg ble forbanna og sendte han på dør. Hvorfor skal det være så forbanna vanskelig å yte litt service?
Det verste er at jeg har en ny rullestol stående på hjelpemiddel huset, men den kom jo uferdig og manglet deler både her og der, selv om de påstod den var klar. Jeg kan liksom ikke kjøre en rullestol uten joystick og kjørepanel. Det var heller ikke ryggpute med den nye stolen. HALLO?!! Hva tenker dere med??
Heldigvis har jeg en mann som er både snarrådig og oppegående, han er bare best, min egen supermann! Fly forbanna på reperatøren, gikk han løs på rullestolen i går kveld. Det var knappe 30 min så hadde han igjen ordnet en midlertidig løsning. Han løftet opp fotbrettet og stripset det fast i posisjon. Nå kom jeg meg opp på Nordås ihvertfall.
Men er det sånn det skal være?? Må det være slik at det er min mann som må ordne alt når noe går galt? Jeg skjønner ikke hvor kommunikasjonen er mellom de ulike etatene er, de samarbeider jo på alle andre områder, så man skulle tro de kunne samarbeide om å yte service til brukerne også.
Min mann prøvde å ringe Nav i dag. Han forklarte problemet, og at nå måtte jeg få den nye stolen. Det var ikke måte på hvor velvillige de var på telefonen. Vi kunne bare komme opp med den gamle stolen, de skulle selvfølgelig ordne den nye når vi kom opp.
Så når jeg var på Nordås til behandling tok assistenten med seg rullestolen og kjørte opp. I mellomtiden måtte jeg låne en manuell rullestol av Nordås og klare meg etter beste evne. Men det fant jeg meg i for nå skulle jeg i det minste få meg ny stol. Du kan nå tro…
Etter ca en time kom assistenten min slukøret tilbake, og hva hadde hun med seg? Min gamle rullestol. Først hadde hun fått kjeft fordi hun ikke hadde levert inn rullestolen på rett sted. Men hun kunne jo ikke levere fra seg den gamle før de hadde montert over utstyret på den nye! Det var jo dette vi kom for og som vi hadde blitt enige på telefonen om!
Men igjen ble det nedslående nyheter, for ledningene til kjørepanelet var ulik fra den gamle til den nye stolen. Det lot seg ikke gjøre, hele ledningsnettet må byttes og da må de ha begge stolene inne på verkstedet. Halleluja!!
Det er flere måneder siden jeg var oppe på Nav for å prøve ny rullestol. Da gikk vi igjennom alt utstyret på min nåværende stol som også måtte være på min nye stol. Nå sitter jeg her og lurer på hvor det gikk galt. Det burde jo ikke være så vanskelig å tilpasse en ny stol når man vet hvilket utstyr som skal følge med, eller?
Jeg får nå bare klare meg med den gamle stolen ut uka, så får de heller ordne noe neste uke når jeg er ferdig på Nordås. Det ble unødvendig mye styr av noe som helt klart kunne vært unngått. Men nå skal jeg nyte siste dagen på Nordås imorgen, og glede meg til bursdagsfeiring på fredag… Ha en strålende dag….
