Vi hadde virkelig en fin stund sammen i går. Det er nesten uvirkelig at de er blitt så store. Der satt de alle tre og hadde samtaler med gjestene, og da slo det meg at livet går virkelig videre. Jeg er så stolt av alle barna, mest stolt over hvordan de har taklet hverdagen etter at jeg ble syk, men også stolt over hvor langt de er kommet i livet.
Isak på sin side, var mer opptatt av kakene på bordet, og når han i tillegg kom løpende inn midt i selskapet og ropte :“jeg har tisset på do helt alene”, da måtte jeg trekke på smilebåndet. Han fikk selvfølgelig applaus fra alle, så det var en stolt gutt som satte seg ved bordet, nærmest kakene selvfølgelig.
Nei, de begynner å bli store alle sammen, tenk at jeg har en 22 åring og jeg har ikke fylt 40 enda!! Det er ganske så utrolig altså. Jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg har klart det, for å få barn i så ung alder anbefaler jeg ikke, men jeg klarte nå det og. Belønningen får jeg nå, fire flotte barn, og de eldste hjelper til og tar godt vare på Isak.
Jeg måtte le i går, av og til skulle man tro at politikerne leste bloggen min. For jeg kom over dette oppslaget i går..
Samferdselsminister foreslår å øke hastighet på rullestoler
Hvor mange ganger har jeg ikke klaget over denne problematikken? Det er tydeligvis ikke bare meg som har irritert meg over dette. Men nå kan det hende at det blir en ordning på dette også. Hvilestolen min ble også reparert i dag. Det gjelder å treffe på rett mann til rett tid, for da ordner alt seg. Han ordnet alt hjemme i min egen stue i løpet av ti minutter. Tenk at vi har ventet så lenge med å reparere den, bare fordi det var en som sa at stolen MÅTTTE inn på reparasjon. Kommunikasjon er tydeligvis stikkordet her.
Men nå er alt i orden, og fruen i huset er fornøyd igjen. Jeg fikk en god nyhet i dag. På søndag hjalp jeg min nest eldste sønn å søke på sommerjobb, og i dag ble han ringt opp og skal faktisk på sitt første intervju på torsdag. Jeg er hoppende glad, uavhengig om han får jobben eller ikke, så er dette en verdifull erfaring for han. Så idag må vi øve på intervju biten, det er viktig å være godt forberedt. Jeg krysser fingre og tær for at dette går veien. Spennende blir det ihvertfall.
Ute er det et ordentlig ruskevær. Da er det ekstra godt og sitte inne under pleddet. Jeg har ekstra medfølelse ovenfor assistenten som for øyeblikket er ute og lufter bikkja. Det er nok ikke særlig motiverende på en dag som denne. Nå skal jeg saumfare nettet på jakt etter intervju tips og gjøre meg klar til å “grille” guttungen når han kommer hjem. Ha en strålende dag hvor enn du er….
