Måned: desember 2022

Forrige uke fikk vi en invitasjon vi ikke kunne takke nei til, et av tante barna hadde bursdag og det skulle selvfølgelig feires. Dessuten betydde det at jeg fikk meg en tur inn til mitt barndomsparadis, og det takker jeg aldri nei til. Jeg våknet opp i går med et smil om munnen, og det ble enda større når en liten gutt kom løpende inn på rommet mitt.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

“Mamma mamma nå må du stå opp, vi skal jo på tur i dag” ropte han oppspilt, med store gnistrende øyne sto han med sengekanten min. Jeg ser hvor mye det betyr for han og ha to jevngamle søskenbarn, han blir like glad hver gang de møtes. Klokken var knapt nok rundet syv når han kom stormende inn på rommet mitt, og det sa alt om hvor mye han gledet seg.

Vi hadde tydeligvis valgt en perfekt dag å dra på tur på, for vi sto opp til et fantastisk vær. Blå himmel så langt øyet kunne se, og solstrålene fikk frosten på bakken til å glitre. Mine foreldre skulle sitte på med oss, og med fullastet bil satte vi av gårde. Jeg elsker å kjøre bil, se hvordan landskapet forandrer seg som et et åpent maleri, Vinteren preget landskapet, og det er noe vakkert med frostdekte trær og en glitrende mark.

Veien inn til mitt barndomsparadis er spesiell for meg, hver en sving er fylt med barndomsminner, jeg kunne nesten høre hvordan fjelltoppene ropte mitt navn. Selv med øynene igjen kan jeg føle hvor vi er, hver en sving forteller meg hvor jeg er.  For hver sving dukker et nytt minne opp, og i går kom alle mine barndomsminner tilbake. Det er på landeveien jeg virkelig føler at jeg lever, spesielt på veien inn mot mitt barndomsparadis.

Vi fikk en fin dag i går, og det beste for meg var lyden av barnelatter. Den lyden fikk jeg mye av i går, og synet av en smilende liten gutt gjorde dagen perfekt. Jeg ble strategisk plassert under en lysende stjerne, jeg tror gubben hadde en tanke med den plasseringen. Jeg har jo alltid sagt at jeg ble født under en slukket stjerne, det ville i det minste forklart alle mine prøvelser opp i gjennom livet.

Vi ble hos min bror hele dagen, og når vi omsider startet hjemover var det blitt mørkt ute.
Men på denne tiden av året taper mørket, og det fineste jeg vet om er å kjøre i mørket og se alle julelysene rundt om. Kjøreturen hjemover ble en perfekt avslutning på en perfekt dag, og igjen følte jeg meg veldig heldig som fortsatt lever…

I går sendte jeg en ekstra takk til høyere makter, tenk at jeg enda et år kan nyte julens mange delikatesser.
Som dere sikkert la merke til så la jeg ikke ut noe innlegg i går, og det var det en grunn til.
Min datter hadde nemlig en fridag i går, og hun hadde lagt en hemmelig plan.
Hadde jeg visst hva planen hennes gikk ut på så hadde jeg nok valgt å holde senga ekstra lenge denne fredagen.

Dere har sikkert fått med dere at jeg har en viss kjøpesenter angst, og den er spesiell høy på denne tiden av året. Men jeg er ikke den eneste i familien som har angst for kjøpesentre, min datter har det faktisk enda verre enn meg. Så når min datter i går foreslo at vi kunne dra på julegave shopping måtte jeg se på henne to ganger, jeg var helt sikker på at hun hadde fått et illebefinnende.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

“I Dag?? Du vet jo hvor mye jeg hater å gå på kjøpesenteret” sa jeg med en panisk stemme, men som alltid hadde min datter et svar på lur. “Jeg hater det mer så da kan vi hate det sammen” sa min datter med et lurt smil rundt munnen, og da hadde jeg ingen andre valg.

Til tross for at det var tidlig på formiddagen så var kjøpesenteret fullstappet av folk, og bare synet av så mange mennesker gjorde meg svett på ryggen. Marerittet startet allerede før jeg hadde kommet meg inn døren, køen til Vinmonopolet ble mitt første hinder. Jobber ikke folk lenger? Det virket ikke sånn i går i hvert fall.

Det var ingenting som tydet på at folk har fått dårligere råd, det virket ikke akkurat som om renteøkningen og kraftige høye strømpriser la noen demper på julehandelen. Heldigvis hadde vi laget oss handleliste før vi dro, så nå var det bare å få handlet inn det vi skulle ha og komme oss hjem igjen.

Jeg tror jeg aldri har kjørt så fort gjennom senteret før, og for en gangs skyld var det ikke jeg som tok hensyn til de andre som var ute og handlet. Det virker nesten som om det er forventet av enkelte at vi som sitter i rullestol skal vike og ta hensyn til de gående, men bør det egentlig ikke være motsatt? Jeg er så lei av at enkelte folk kommer løpende inn fremfor rullestolen min bare for å komme seg forbi, jeg tror neppe de vet hvor farlig det kan være.

Jeg tror heller ikke de vet hvor fort vi som sitter i rullestol faktisk kan kjøre, og det var nettopp det jeg ville teste ut i går. Så like etter at vi hadde kommet inn døren på senteret satte jeg rullestolen på full hastighet, og jeg kunne nærmest høre hvordan kjeven til min datter falt i bakken når jeg freste avgårde gjennom senteret.
Nå vet jeg hvordan Moses følte seg når han delte Rødehavet i to, for i går fikk jeg den samme følelsen.

Aldri har jeg sett en raskere reaksjon hos en folkemengde, det hele var som tatt ut av en film. Men min datter var ikke like fornøyd som jeg var, heseblesende og knall rød i topplokket kom hun løpende etter. “Skjerp deg mamma” var det første jeg hørte når hun tok meg igjen, selv var jeg strålende fornøyd. Etter det gikk shopping runden litt roligere for seg, men jeg ble i det minste en erfaring rikere. Fart gjør seg når man skal komme frem.

Etter alle gavene var sikret hadde vi bare matbutikken igjen, og det var der jeg fikk min belønning.
I sjokoladehylla lå de og smilte mot meg, og i det øyeblikket forsvant stresset jeg hadde følt på den siste timen. Fire Anthon Berg marsipan sjokolader ble kjøpt med hjem, og aldri har jeg vært mer lykkeligere over å kunne spise. En bit var verdt hele handleturen, men jeg tror min datter er glad for at det er et helt år til neste jul….

I alle år har jeg lagt min flid i og gi barna en spesiell julekalender, men nå er tre av barna store og ikke like opptatt av mors hjemmelagde gavekalender. Nå er det mer spennende med sminkekalender fra Kicks og ølkalender, og det syns jeg egentlig er like greit. For etter jeg ble syk ble alt litt vanskeligere, det blir liksom ikke helt det samme når jeg ikke kan gjøre det selv.

Men jeg har heldigvis en liten en igjen, og til han prøver jeg å føre min kalender tradisjon videre. Men for første gang i år var jeg usikker på hva jeg skulle finne på.  Godteri er uaktuelt, og leker har han i overflod så det ble heller ikke aktuelt. Først var jeg inne på tanken om å gi han en julekrybbe, ja en ny figur hver dag som han kunne fylle opp med. Men jeg oppdaget fort at det var vanskelig å få tak i så jeg ga meg på den ideen.

Det var faktisk minstemann selv som ga meg den neste ideen, og etter et kjapt søk på Internett fant jeg alt jeg trengte til en rimelig pris. Det som er så fint med små barn er at de gleder seg over små ting, det er ikke så mye skal til. Så når minstemann plutselig sa at han gjerne ville pynte rommet sitt til jul fikk jeg en ide, hvorfor ikke gjøre ønsket hans om til en julekalender.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Og hva er det som pynter mest opp til jul? Jo et juletre! En liten gutt har pratet lenge om at han ønsker seg sitt eget juletre, og det er nettopp det som blir hans julekalender i år. Et lite juletre ble kjøpt inn og en haug med kuler og annet julepynt. Jeg var så spent i går kveld om det ville falle i smak så jeg oppfordret han til å åpne den første gaven med en gang han våknet i dag, men en liten gutt hadde helt andre planer.

“Nei mamma, jeg vil heller åpne de etter skolen for da kan du få se også” sa en liten gutt med en kjærlig stemme, hjertet mitt smeltet når jeg hørte ordene hans. Tenk at min lille gutt tenkte mer på meg enn på å åpne gavene, det sier mye om han. Jeg er så takknemlig for at jeg har han i livet mitt, og nå håper jeg bare at han blir fornøyd med mitt påfunn. Det er en liten gutt sin fortjeneste at jeg elsker denne tiden så høyt, gleden i øynene hans over julens små magiske øyeblikk gir meg så mye glede…