I går sendte jeg en ekstra takk til høyere makter, tenk at jeg enda et år kan nyte julens mange delikatesser.
Som dere sikkert la merke til så la jeg ikke ut noe innlegg i går, og det var det en grunn til.
Min datter hadde nemlig en fridag i går, og hun hadde lagt en hemmelig plan.
Hadde jeg visst hva planen hennes gikk ut på så hadde jeg nok valgt å holde senga ekstra lenge denne fredagen.
Dere har sikkert fått med dere at jeg har en viss kjøpesenter angst, og den er spesiell høy på denne tiden av året. Men jeg er ikke den eneste i familien som har angst for kjøpesentre, min datter har det faktisk enda verre enn meg. Så når min datter i går foreslo at vi kunne dra på julegave shopping måtte jeg se på henne to ganger, jeg var helt sikker på at hun hadde fått et illebefinnende.
“I Dag?? Du vet jo hvor mye jeg hater å gå på kjøpesenteret” sa jeg med en panisk stemme, men som alltid hadde min datter et svar på lur. “Jeg hater det mer så da kan vi hate det sammen” sa min datter med et lurt smil rundt munnen, og da hadde jeg ingen andre valg.
Til tross for at det var tidlig på formiddagen så var kjøpesenteret fullstappet av folk, og bare synet av så mange mennesker gjorde meg svett på ryggen. Marerittet startet allerede før jeg hadde kommet meg inn døren, køen til Vinmonopolet ble mitt første hinder. Jobber ikke folk lenger? Det virket ikke sånn i går i hvert fall.
Det var ingenting som tydet på at folk har fått dårligere råd, det virket ikke akkurat som om renteøkningen og kraftige høye strømpriser la noen demper på julehandelen. Heldigvis hadde vi laget oss handleliste før vi dro, så nå var det bare å få handlet inn det vi skulle ha og komme oss hjem igjen.
Jeg tror jeg aldri har kjørt så fort gjennom senteret før, og for en gangs skyld var det ikke jeg som tok hensyn til de andre som var ute og handlet. Det virker nesten som om det er forventet av enkelte at vi som sitter i rullestol skal vike og ta hensyn til de gående, men bør det egentlig ikke være motsatt? Jeg er så lei av at enkelte folk kommer løpende inn fremfor rullestolen min bare for å komme seg forbi, jeg tror neppe de vet hvor farlig det kan være.
Jeg tror heller ikke de vet hvor fort vi som sitter i rullestol faktisk kan kjøre, og det var nettopp det jeg ville teste ut i går. Så like etter at vi hadde kommet inn døren på senteret satte jeg rullestolen på full hastighet, og jeg kunne nærmest høre hvordan kjeven til min datter falt i bakken når jeg freste avgårde gjennom senteret.
Nå vet jeg hvordan Moses følte seg når han delte Rødehavet i to, for i går fikk jeg den samme følelsen.
Aldri har jeg sett en raskere reaksjon hos en folkemengde, det hele var som tatt ut av en film. Men min datter var ikke like fornøyd som jeg var, heseblesende og knall rød i topplokket kom hun løpende etter. “Skjerp deg mamma” var det første jeg hørte når hun tok meg igjen, selv var jeg strålende fornøyd. Etter det gikk shopping runden litt roligere for seg, men jeg ble i det minste en erfaring rikere. Fart gjør seg når man skal komme frem.
Etter alle gavene var sikret hadde vi bare matbutikken igjen, og det var der jeg fikk min belønning.
I sjokoladehylla lå de og smilte mot meg, og i det øyeblikket forsvant stresset jeg hadde følt på den siste timen. Fire Anthon Berg marsipan sjokolader ble kjøpt med hjem, og aldri har jeg vært mer lykkeligere over å kunne spise. En bit var verdt hele handleturen, men jeg tror min datter er glad for at det er et helt år til neste jul….
Flott bilde av deg å bikkja i farta.
Tydelig at du ikke er noen sinke, verken på veien eller i hode 🙂 🙂 🙂
Ha en flott helg videre, og god adventstid.
Godt å være ferdig med den handelen ja 😀 FLott at datteren din tok initiativet til noe dere begge hater like mye – og bli ferdig med det 😀 God søndag!