Noen ganger føler jeg at jeg prater til veggen , ja det kunne faktisk vært like greit noen ganger. Min mann er nemlig en ekspert på et område , et område jeg tror vi kan finne flere menn enn bare min. Ja av og til lurer jeg på om det har gått sport i det og lukke ørene , nikke gryntende med nesa ned i mobilen bare for å få fred. Noen som kjenner seg igjen?
De siste ukene har jeg prøvd å få gubben til utføre ting , men det er like lett som og få en elefant til å sjonglere. Det er ingenting som er mer irriterende enn og bli totalt avvist bare for å se at han snur like etter , ja når andre sier det jeg nettopp har sagt. Da går det liksom opp for han at kjerringa kanskje var inne på noe , han hater nemlig at jeg skal ha rett i noe. Jeg elsker deg kjære , men noen ganger blir du til barn nr 5.
Idag hadde jeg bestilt dyrlegetime til vår firbeinte venn , og det har jeg gitt beskjed om til en gryntende gubbe hver dag helt siden fredag forrige uke. Likevel kom han heseblesende inn døra igår og forlangte at jeg skulle avlyse, han hadde nemlig plutselig avtalt et møte på samme tid. Men denne gangen ga jeg meg ikke , hans rot = hans problem.
For meg var det viktig at han var den som tok hunden til dyrlegen idag , jeg vil ikke ha noen misforståelser på dette området. Uten bil kommer jeg meg ingen vei , og jeg føler vel at vi nå er nådd avgjørelsens time. En avgjørelse som gjør meg fysisk dårlig , en avgjørelse jeg helst ikke vil ta. I elleve år har vi hatt så mye glede av vår lille venn , jeg klarer ikke tanken på at vi kanskje nå må avlive han. Hjertet mitt brister , og enda verre er det siden jeg også er syk.
På mange måter er vi i samme båt , vi trenger hjelp begge to. Eneste forskjellen er at han får avslutte livet sitt på en skånsom måte , mens jeg må fortsette min kamp i en lidelse så stor. Jeg bare håper at dyrlegen gir oss tommel opp litt til , men jeg ser jo at forverringen er et faktum.
Livet er skjørt , noe jeg har smertelig fått erfare. Det verste blir en liten gutt sine spørsmål , det er ikke like lett å forstå alt når man er liten. Jeg bare krysser fingrene for at vi kan ha glede av en liten firbeint venn litt lenger , jeg er ikke klar for dette enda. Klar blir man vel aldri , uansett hvor godt forberedt man er. Men så lenge halen logrer gir det meg håp , han lider ihvertfall ikke…
Tenk at det bare er ett år igjen , ett år igjen til en liten gutt står på en altfor stor skolegård med en nyinnkjøpt ryggsekk på. I fem år har jeg ventet på denne dagen , i fem år har jeg bedt en stille bønn om at jeg står der ved hans side. Nå ser det ut som om målet er innen rekkevidde , dersom ingenting uventet skjer så skal jeg få nå mitt store mål.
Likevel grugleder jeg meg , for selv om det blir en stor dag så er spørsmålene mange. Har vi forberedt en liten gutt godt nok? Er han klar for en helt ny hverdag? Hvordan vil han takle de kravene som en skolehverdag bringer med seg , ja hvordan vil vi som foreldre takle denne nye overgangen?
Jeg husker enda min egen tid i grunnskolen , friminuttene var det eneste som gjorde skolehverdagen overlevbar. Ja for jeg var en av de som ikke taklet skolehverdagen så godt , jeg havnet fort i den kategorien “ikke særlig skoleflink”.
Fire barn har jeg fått , og tre av dem har jeg fulgt gjennom mange år i en krevende hverdag. Jeg har sett frustrasjonen i tre par øyne , men også en glede når det harde arbeidet har vært verdt sin pris. Men selv om det er mange år siden jeg gikk på skolen så har vi delt de samme følelsene , ordet “skolelei” tror jeg det er mange som kjenner seg igjen i.
Lei av de samme grå veggene , den samme harde stolen som man skal tilbringe nok en dag i. Nok en dag i det samme klasserommet , et klasserom som alltid gir deg hodepine ved dagens slutt på grunn av dårlig ventilasjon. Men mest av alt lei av å høre på den samme læreren , trøtt av å høre på at den samme stemmen leser opp fra den samme gamle powerpointen.
Heldigvis har tiden forandret seg litt fra da jeg gikk på skole , de som utdanner seg innenfor læreryrket idag forstår betydningen av en variert undervisning . Men det er ikke like enkelt og få til , og de fleste lærere ender derfor dessverre opp med å gi den samme undervisningsformen dag ut og dag inn.
Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem med 30 ulike individer samlet i et rom , og jeg har stor respekt for alle de som velger dette krevende yrke. Takket være dem har mine barn fått verdifull kunnskap , en kunnskap som gir dem en styrke videre i livet.
Derfor nølte jeg ikke når jeg ble kontaktet av to nyutdannede lærere , to lærere som brenner for å gjøre hverdagen litt variert. Jeg ble så glad når jeg klikket meg inn på nettbutikken deres , for ved hjelp av enkle grep har de funnet opp noe som kan gi elever noe og glede seg over. Følg de gjerne på Facebook og Instagram .
Bringe kreativitet inn i klasserommet?? Kjøp den her
Ved hjelp av små kort som elevene trekker blir en skolehverdag plutselig mer spennende , og gymtimen vil gå som en lek. Brain breaks bringer leken tilbake til klasserommet , og gir elevene et etterlengtet avbrekk i en trøttende skolehverdag. Kortene er med på å skape samhold og styrke relasjoene mellom elevene.
Gymtimene er et mareritt for mange , og jeg skulle ønske min gamle gymlærer hadde en Idebank som kunne gjøre aktiviteten mer spennende. Vi er nok mange som har spilt volleyball litt oftere enn ønsket , eller fotball for den saks skyld. Alle gymlærere burde ha hatt en boks full av ideer til varierte aktiviteter , tenk for en spenning disse barna vil få av å trekke små kort.
Alle lærere/foreldre fortjener en god termokopp, den finner du her .
Ja det er ikke bare lærere og elever som kan ha glede av dette , vi som foreldre kan også ha nytte av dette. Jeg har selv prøvd små kort og kan med glede anbefale de videre , for de har vært med på å bidra til latter og glede. Derfor har jeg kun en oppfordring , og den er til alle mine lesere.
Spre budskapet , informer alle lærere dere kjenner og foreldre med barn i skolealder. Jeg skal ihvertfall informere mine , og jeg håper min sønn sin skole tar dette med i budsjettet sitt. Lek og moro er viktig i alle aldre , og ikke minst når man sitter i et grått kjedelig klasserom….
Hva venter du på? Klikk deg inn her for å gi dine barn en spennende skolehverdag , og jeg er så heldig som har fått en rabattkode. Ved å bruke koden Vivian15 får dere 15% på et eventuelt kjøp.
Jeg våknet opp til den samme lyden idag også , en trommelyd på vinduet mitt som det ikke var mulig og ta feil av. Heldigvis har vi i det minste fått litt sol denne ferien , for ellers tror jeg det hadde rablet for meg. En dag med sol siden vi kom hjem er alt vi har fått , og nå går nok en regnfull sommer i Bergen mot slutten. Jeg tror det er på tide at Nord Norge sender solen sørover igjen , ihvertfall til Bergen så vi får en mulighet til å tørke oss litt.
Rettigheter: tegninger.no
En ting er ihvertfall sikkert , jeg er værsyk allerede. Det hjelper heller ikke på at jeg for øyeblikket er fri for bil på ubestemt tid , jeg kommer meg ingen vei. Overgangen fra en for meg svært aktiv ferie til nå en stillesittende hverdag er frustrerende , og jeg vet godt hvilken årstid vi nå går inn i. Jeg er også i en prosess med å ansette ny hjelp , og jeg vet hvor lang tid det tar før jeg kan stole på at de takler enhver situasjon. De trenger tid på seg til å bli trygg , og jeg trenger enda mer tid.
Derfor har denne dagen også vært rolig , og ute har regnet plasket ned. Ihvertfall på formiddagen , det ble litt bedre ut på dagen. Egentlig har denne dagen bare vært laaang og komme seg igjennom , humøret har vært på bånn. Små ting gjennom hele dagen har bidratt til at jeg til slutt kapitulerte , hvorfor skal alt være så vanskelig bestandig??
Ting jeg vil ha gjort må nedprioriteres , og når til og med middagen skar seg så gikk luften ut av meg. Løsningen ble og sette på noe skvip på TVen , og hva er vel bedre enn Real housewives of Beverly Hills når det kommer til den fronten. Jeg bare må se det , selv om det er i kategorien skvip.
Idag var far og sønn oppe tidlig , en liten gutt skulle nemlig få være med å hente første lass med betongbilen før barnehagen åpnet. Det holder med å si ordet betongbil så spretter han opp , han skulle fått kjørt med pappaen hver dag. Klokken 06.00 tikket det inn meldinger på Messenger , og bilder av en stolt liten arbeidskar gjorde meg varm om hjertet.
Humøret fikk seg enda en knekk når gubben kom hjem idag , jeg blir tydeligvis innesperret lenge. Bilen blir reparert men det vil ta tid , tre til fire uker dersom de får alle delene de trenger , men det kan gå enda lenger tid. Planene vi hadde til helgen ryker nå , ja hvem vet når jeg kommer meg på tur neste gang.
Nei denne dagen har vært lang , det er egentlig rart at jeg ikke har hivd meg på flaska tidligere. Jeg tror jeg skal be assistentene gi meg en god shot gjennom PEGen hver morgen før jeg står opp , da vil nok resten av dagen gå som en lek. Og gubben lurer på hvorfor jeg enda røyker?? Hvor er barskapet når jeg trenger det…
Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli blogger i en alder av 40 år , jeg som knapt nok visste hva som lå i det begrepet. På mine 40 år har jeg ikke lest en eneste blogg , det var noe som var forbeholdt de unge. Jeg hadde verken tid eller interesse for den kategorien av lesestoff , nei takke meg til en god gammeldags bok mellom to bindinger.
Huff nå føler jeg meg gammel her jeg sitter , og for mange er det nettopp det jeg er. En gammel uinteressant dame , en dame som bare skriver om døden og klissete følelser. For de som føler seg udødelige så er min blogg lite verdt , de som fortsatt har hele livet fremfor seg er ikke interessert i å høre om at livet er kort.
For dem er jeg en klisje , jeg er kun en ny gammel dame som prøver å følge med i tiden. Sånn må det også være , jeg har selv vært ung engang. Jeg har selv følt meg udødelig , følt meg som kongen på haugen i et sandslott ingen kunne røre. Gudene skal vite at jeg savner den tiden , en tid da den største krisen var kviser og gutteproblemer.
For mange unge er blogging nå ut , og det takket være en tidligere toppblogger. Noen er selvfølgelig igjen , men det er ikke til å legge skjul på at noen har tatt over blogglisten. Den er ikke lenger preget av rosabloggere med et ensporet budskap , ifølge de unge har de eldre nå tatt over.
Gamle menn og damer med fritidsproblemer , gamle menn og damer som prøver for hardt å være ung. Ja for nettopp det kunne jeg lese på det berømte forumet Kvinneguiden. Et forum jeg heller aldri hadde hørt om før i voksen alder , et forum der ALT tydeligvis kan skrives uten noe form for filter.
Jeg går selvfølgelig ut ifra at den som skrev om oss middelaldrende er ung , ja noe annet ville vært fryktelig rart. Du skal ihvertfall ha takk for at du delte dine meninger om denne nye såkalte topplisten , for gjennom dine ord ble jeg inspirert.
Gjennom dine ord følte jeg en stolthet , fryktelig stolt over å tilhøre en ny elite. En ny elite som har endret en bloggverden , stolt over muligheten til å gjøre en liten verden mye bedre. De eldre er nå på vei til å ta helt over , og hvis du ikke passer på å følge med kan du risikere å gå glipp av noe stort.
Vi gir oss ikke før vår lille verden er fri for kroppspress og Jantelov , i vår lille verden skal alle TRO at de er noe og gode nok slik som de er! Vi er kommet for å bli , og jeg er stolt over at nettopp jeg er en middelaldrende dame. For jeg er fri , fri fra alle holdninger om hvordan jeg skulle ha vært eller sett ut. Jeg er en av de heldige , jeg er en “gammel” dame som nå ser hva som virkelig er viktig i livet.
Så til alle dere unge som mener at blogglisten nå bare er blitt en klisje , dette innlegget er til dere. Vi er kanskje dobbelt så gamle som dere er nå , men vi er også dobbelt så kunnskapsrike. Alle deres problemområder har vi allerede vært igjennom , og vi ligger alltid et hakk foran dere. For hvert år som går blir dere også eldre , og en dag sitter dere der på samme sted som vi sitter nå.
Mitt håp er at vi da har klart det , skape et lite nettsamfunn fri fra Jantelov og kroppspress. Mitt håp er at dere kan føre dette videre , til en generasjon som kommer etter dere. Så istedenfor å se på oss som uinteressant og klisjeaktig , begynn heller og les. For gjennom oss finner dere kunnskap , en kunnskap om livet dere ennå ikke har lært….
