Avgjørelsens time

Categories Blogg

Noen ganger føler jeg at jeg prater til veggen , ja det kunne faktisk vært like greit noen ganger. Min mann er nemlig en ekspert på et område , et område jeg tror vi kan finne flere menn enn bare min. Ja av og til lurer jeg på om det har gått sport i det og lukke ørene , nikke gryntende med nesa ned i mobilen bare for å få fred. Noen som kjenner seg igjen?

De siste ukene har jeg prøvd å få gubben til utføre ting , men det er like lett som og få en elefant til å sjonglere. Det er ingenting som er mer irriterende enn og bli totalt avvist bare for å se at han snur like etter , ja når andre sier det jeg nettopp har sagt. Da går det liksom opp for han at kjerringa kanskje var inne på noe , han hater nemlig at jeg skal ha rett i noe. Jeg elsker deg kjære , men noen ganger blir du til barn nr 5.

Rettigheter: tegninger.no

Idag hadde jeg bestilt dyrlegetime til vår firbeinte venn , og det har jeg gitt beskjed om til en gryntende gubbe hver dag helt siden fredag forrige uke. Likevel kom han heseblesende inn døra igår og forlangte at jeg skulle avlyse, han hadde nemlig plutselig avtalt et møte på samme tid. Men denne gangen ga jeg meg ikke , hans rot = hans problem.

For meg var det viktig at han var den som tok hunden til dyrlegen idag , jeg vil ikke ha noen misforståelser på dette området. Uten bil kommer jeg meg ingen vei , og jeg føler vel at vi nå er nådd avgjørelsens time. En avgjørelse som gjør meg fysisk dårlig , en avgjørelse jeg helst ikke vil ta. I elleve år har vi hatt så mye glede av vår lille venn , jeg klarer ikke tanken på at vi kanskje nå må avlive han. Hjertet mitt brister , og enda verre er det siden jeg også er syk.

På mange måter er vi i samme båt , vi trenger hjelp begge to. Eneste forskjellen er at han får avslutte livet sitt på en skånsom måte , mens jeg må fortsette min kamp i en lidelse så stor. Jeg bare håper at dyrlegen gir oss tommel opp litt til , men jeg ser jo at forverringen er et faktum.

Livet er skjørt , noe jeg har smertelig fått erfare. Det verste blir en liten gutt sine spørsmål , det er ikke like lett å forstå alt når man er liten. Jeg bare krysser fingrene for at vi kan ha glede av en liten firbeint venn litt lenger , jeg er ikke klar for dette enda. Klar blir man vel aldri , uansett hvor godt forberedt man er. Men så lenge halen logrer gir det meg håp , han lider ihvertfall ikke…

7 kommentarer

7 thoughts on “Avgjørelsens time

  1. Først; æ e ikke hundeeier, men oppvokst på gård, så glad i dyr🌸

    Gubben ja; æ kjenner godt tel den sorten! Min mener at en dag kommer han til å ha rett 😂😂😂det gjelder spesielt å lete etter ting; det finner han, uten unntak, aldri, til tross for detaljerte beskrivelser om hvor det ligger😂

    En gang tømte han hele fryseboksen for å bevise at æ tok feil😅

    Onsdags klæm sendes over med ønske om at det går bra med hunden🌸

  2. Det værste med å ha dyr er når man mister dem.Jeg har vokst opp med hunder og hatt katter etter at jeg ble voksen og jeg gråter og sørger like mye hver gang vi mister en av dem.Det er så trist.Men det er prisen å betale for gleden over å ha et familiemedlem og en trofast venn ekstra.Håper dere får beholde den fine hunden deres litt lenger.

  3. Angående gubber 🙂 Har du ikke hørt de sier at de hører det de vil høre, for i neste øyeblikk spørre om det du akkurat har fortalt 🙂 Og ja dyra blir vi jo så glad i <3 Og til de nyere innleggene sier jeg som følger: Nei du er ikke nødt til å sitte hele tiden og føle på takknemlighet. Du gjør det i dine egne doser, det du må for å klare deg gjennom dagene. <3 Og til de aller nyeste sender jeg deg gode tanker at du snart er hjemme igjen <3 Gjør til enhver tid det som er best for deg og dine og drit i hva andre tenker og mener <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *