For en fredag! Det har vært en strålende start på helgen. Jeg sitter her med et smil rundt munnen og er rimelig døsig og fornøyd med tilværelsen. Isak har vært helt i hundre her siden nyheten om basseng kom i går. Jeg ble vekket Kl 0600 av at han kom løpende inn på soverommet mitt mens han ropte:”Mamma mamma, stå opp, vi skal jo bade”!
Det er bare helt fantastisk hvordan de på Nordås klarer å tilrettelegge. Isak ble utstyrt med både badering, baller og pøller til å leke med i vannet. Gud for en herlig følelse å bli heist ned i det varme vannet. Det var som om alle musklene slapp all spasisitet og smerter, maken til velvære skal du lete lenge etter.
Isak var tydelig begeistret for at mamma var uti vannet. Vi fikk en deilig stund sammen. Tenk for et minne å se tilbake på for han. Det er akkurat dette jeg prøver på, skape nye opplevelser og minner som barna kan se tilbake på med glede. Jeg blir bare så rørt over at noen gidder å ta seg bry med å tilrettelegge, og at de gjør det med glede og ikke bare fordi de føler de er nødt. Så igjen kjære dere på Nordås, tusen hjertelig takk!
Det eneste minuset med å bade i så varmt vann er kulden som slår i mot deg når du skal opp. Men heldigvis sto de ansatte klar med både morgenkåpe og pledd når jeg kom opp, så det gikk forbausende bra. Det er også ekstra godt med en varm dusj etterpå, da føler man seg nesten som et nytt menneske.
Etter å ha vært i basseng blir man alltid skrubbsulten, ihvertfall er det sånn for meg. Da passet det bra at det ble servert lunsj etter vi var ferdig med badingen . Vi hadde med litt selv og, men Isak var spesielt glad for sjokoladekaken han var så heldig og få på Nordås.
Jeg har gått en stund og ventet på å få en ny rullestol levert. Samme stol men bare mer oppgradert. I dag fikk vi beskjed om at den var ferdig. Siden vi var i området bestemte vi oss for å hente den selv. Jeg er sjeleglad for at vi dro opp for å se, for stolen var langt i fra klar. Det var rett og slett en skuffelse. Det var ingen ryggpute med, og det var heller ingen som hadde tenkt på at det måtte monteres utstyr over fra den gamle rullestolen til den nye.
Tenk hvis de hadde kommet hjem til meg og levert den og tatt med seg den gamle. Da hadde jeg stått der uten noen som helst mulighet til å komme meg ut. Man må faktisk være på vakt hele tiden, så jeg er glad for at min mann trumfet igjennom at vi skulle opp dit og se.
Isak sovnet fort på hjemturen, kjempesliten etter dagens gjøremål. Da er det godt det er helg , så får han heller være litt lenger oppe ikveld. Det ble et lite drama når vi kom hjem idag. Med en mann som er litt vel påståelig og en frue som gjerne demonstrerer at han tar feil blir det av og til full kræsj! I dag ble det full kollisjon. Jeg prøvde og forklare at jeg måtte inn andre døra siden min vanlige vei var full av snø og is. Men som vanlig vet min mann best, “jeg har jo måkt”!, ropte han, og” du har vel ikke tenkt å ødelegge døren “!
Det er kommet snø og is etter at du måkte sist prøvde jeg å forklare, men det var som å prate for døve ører. Så midt i en glose fra min mann gikk det en jævel i meg, han skal jaggu meg få det som han vil tenkte jeg, og gjorde helomvending med rullestolen. Jeg ga bånn gass og hva tror du skjedde? Joda, jeg sto bånn fast midt i en snøhaug! Så den som måtte dytte og streve med å få med ut derfra, det var min mann. Til pass for han, kanskje men bare kanskje han hører litt på meg neste gang 😂.
Jeg er jo ikke noe bedre, jeg vet det. Men av og til blir jeg bare så lei av det “jeg vet best” tullet, at jeg må bare motbevise og demonstrere litt. Nå skal vi kose oss med Taco til middag og bare slappe av resten av kvelden. Håper dere alle får en fin kveld….